Små og mellomstore bedrifter vil normalt velge mellom fire hovedformer for å organisere selskapet:

• Enkeltpersonforetak (tidligere kalt enkeltmannsforetak)
• Aksjeselskap (AS)
• Ansvarlig selskap (ANS og DA)
• Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)

I tillegg finnes det en rekke andre organisasjonsformer, som for eksempel ASA, samvirkeforetak og lignende, som er mer spesielle. Informasjon om disse og andre kan du finne på Brønnøysundregisteret og Skatteetatens sider.

I et enkeltpersonforetak, tidligere kalt enkeltmannsforetak, står eier personlig ansvarlig for selskapet med hele sin formue. Eier bestemmer alt og driver for egen regning og risiko, som også innebærer fullt økonomisk ansvar for gjeld og forpliktelser.

Enkeltpersonforetak skatter sammen med eieren personlig. Dette betyr at overskuddet er skattepliktig (eller underskudd fradragsberettiget) sammen med eierens andre inntekter, for eksempel lønn.

Siden eieren og enkeltpersonforetak skattlegges under ett, vil du løpende måtte betale skatt på hele overskuddet i bedriften.

Les hvordan du starter enkeltpersonsforetak

I et aksjeselskap er forpliktelsene dine som aksjonær i utgangspunktet kun begrenset til aksjekapitalen du går inn med. Det betyr at eieren utsetter seg for mindre personlig risiko enn ved et enkeltpersonforetak.

Hvis virksomheten begynner å dra på seg store forpliktelser, som leverandørfakturaer, lån, garantier eller annet ansvar, vil et aksjeselskap være et bedre valg enn et enkeltpersonforetak. Selskapet betraktes som en selvstendig (juridisk) enhet, og må betale skatt av eventuelt overskudd.

Det er flere skattemessige fordeler ved bruk av aksjeselskap. I et aksjeselskap har du muligheten til å utsette skatt ved å flytte utbytte fra et driftsselskap til et holdingselskap. Holdingselskapet er et aksjeselskap, og på den måten kan selskapet benyttes som en «skattefri» sparebøsse inntil utbyttet tas ut fra holdingselskapet til aksjonærs private hånd.

Vurderer du å ta inn flere på eiersiden, eller gjennomføre et generasjonsskifte, vil et aksjeselskap også gi større fleksibilitet. I tillegg til at det er enklere å ta opp nye eiere, er det mulig å innføre flere aksjeklasser med forskjellig utbytte- og stemmerett.

Det er de siste årene innført flere viktige forenklinger for aksjeselskap. Blant annet er du på lik linje med et enkeltpersonforetak, ikke lenger revisjonspliktig så lenge du oppfyller følgende kriterier:

• Driftsinntekter under 7 millioner kroner
• Balansesum under 27 millioner kroner
• Færre enn ti ansatte

Krav til aksjekapital for å starte et aksjeselskap er redusert til 30 000 kroner. Denne summen kan også dekke stiftelseskostnadene. Styret kan også bestå av bare én person, uten krav til varamedlem, selv om det kan være lurt å ha flere personer i styret.

Et ansvarlig selskap (ANS) er en selskapsform hvor eierne har et ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens gjeld. Det betyr at kreditorer kan gå direkte på eiernes personlige formue, dersom de ikke får oppgjør fra selskapet.

Ved en eventuell konkurs står eierne personlig ansvarlig for at gjelden blir betalt. Fordeling av ansvar kan være delt ansvar (DA) eller solidarisk ansvar (ANS). I tilfellene hvor selskapet har et solidarisk ansvar (ANS) kan kreditorene velge å gå på kun en av deltakerne for å dekke inn utestående. Det betyr at en av eierne kan bli stående ansvarlig for selskapets totale fordringer, dersom for eksempel den andre eieren slås personlig konkurs. I et selskap med delt ansvar (DA) vil kreditorene være nødt til å kreve en forholdsmessig del av sitt utestående hos hver av deltakerne. Det vil si at ved en konkurs kan ikke kreditorene kreve inn alle selskapets fordringer fra kun en av eierne.

Alle forhold som omhandler start, uttreden eller avvikling reguleres av selskapsloven. Ansvarlige selskap skattlegges ikke som egen enhet, det er eierne av selskapet som er ansvarlige for selskapets skatt.

Reglene for et ansvarlig selskap er ikke like omfattende som for aksjeselskaper. Det er for eksempel mindre begrensninger på utdelinger fra selskapet. Deltakerne har heller ikke plikt til å innbetale innskudd til selskapet, selv om dette kan være vanlig i en oppstartsfase.

En utenlandsk bedrift kan etablere en avdeling av den utenlandske bedriften i Norge. Det er den utenlandske bedriften som er ansvarlig for driften i Norge. Skatter og avgifter betales til Norge, og man må forholde seg til norske regler.

Et NUF har samme rettigheter som et aksjeselskap, men ikke krav til 30.000 i aksjekapital og det er lavere avgift hos Brønnøysundregisteret. Du kan ansette deg selv og få tilgang til alle sosiale goder. Et NUF kan også omdannes til aksjeselskap skattefritt.

For å registrere et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) sender du inn skjemaet Samordnet registermelding - blankett for norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) til Brønnøysundregistrene. Registreringen kan ikke gjøres elektronisk. Ved registrering i Foretaksregisteret må hovedforetakets stiftelsesdokumenter og vedtekter vedlegges, protokoll fra kompetent organ som viser meldte opplysninger og registreringsbevis fra utenlandsk foretaksregister. Annen dokumentasjon kan også være nødvendig.

Du finner også mer utfyllende informasjon på skatteetatens sider.