Krig, inflasjon og uro preger markedene i starten av 2022

Aksjemarkedet er svært ustabilt for tiden. Det kan stige 2 % frem til lunsj for så å avslutte i -2% etter nyheter rundt den mulige krigen mellom Russland og Ukraina, eller høyere inflasjon i USA.

Selv om en potensiell krig er en stor og viktig nyhet, er den høye inflasjonen i USA og Europa den virkelig store endringen for markedene i år. Både krig og inflasjon representerer økt usikkerhet for markedet, og er det en ting aksjemarkedet ikke liker, så er det usikkerhet. I dag skal jeg drøfte hva dette betyr for fremover.


- Høy og uforutsigbar inflasjon er som en sykdom i økonomien som reduserer investeringene.

Anders Johansen
Sjefstrateg
Danske Bank Norge

Konflikten mellom Russland og Ukraina (og NATO)

  • I nyere historie har konflikten røtter tilbake til oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, men den underliggende konflikten går flere hundre år tilbake i tid 
  • Russland er verdens 3. største produsent av olje og nest største produsent av naturgass
  • Russland truer med å angripe Ukraina om ikke NATO blant annet garanterer at landet ikke vil bli medlem i NATO
  • Basert på erfaring med det amerikanske aksjemarkedet i 22 konflikter fra og med andre verdenskrig, har aksjer i snitt falt 5 % i løpet av 20 dager fra konflikten ble utløst og er tilbake ved start i løpet av 43 dager

Inflasjon

  • Inflasjonen i Europa og USA er den høyeste på 30-40 år
  • Med sine mål om inflasjon nær 2 % og lav arbeidsløshet, har sentralbanken i USA mer eller mindre innrømmet at de er på etterskudd og har varslet betydelig renteoppganger i løpet av 2022 for å få tilbake kontrollen 
  • I Euro-området har rentene vært lave siden finanskrisen i 2008 og 2009. Sentralbanken satt sist opp renten i 2011, og overrasket markedet stort for et par uker siden da de ikke ville utelukke at de kan komme til å sette opp renten i slutten av 2022
  • Markedet er usikkert på om sentralbankene får kontroll på inflasjonen uten å samtidig påføre økonomien en resesjon

Det er for tiden stor usikkerhet og markedene svinger mye fra dag til dag. Vi forventer at usikkerheten og svingningene vil fortsette en stund til. Samtidig er det helt normalt at markedet korrigerer ned med 10-15 % i helt vanlige børsår, og foreløpig har ikke markedene falt så mye denne gangen. Vi anbefaler at investorene holder seg til sin langsiktige plan og ikke gjør endringer uten at det er nøye gjennomtenkt.

Konflikten mellom Russland og Ukraina (NATO)

Hva betyr høy inflasjon for markedene?

Som illustrert i bildet under har den forventede 3 måneders rente i USA ved utgangen av 2022 steget fra 0.35 % i juni 2021 til nesten 2 % i dag. Det er en uvanlig stor endring på snaue 9 måneder. Bakgrunnen for denne endringen er den inflasjonen de har opplevd i USA siden høsten i fjor. Gradvis har sentralbanken, FED, gått fra å mene at inflasjonen er forbigående til å være bekymret for at inflasjonen nå er for høy og at de er nødt til å stramme til betydelig de neste månedene.  Danske Bank forventer nå at FED setter opp renten med 0.5 % på det førstkommende rentemøtet i mars og deretter med 0.25 % i hvert av de 6 gjenstående møtene i 2022. I så fall vil USA ende året med en styringsrente på 2 %. Dette er i og for seg ikke så høyt i et historisk perspektiv, men det er en veldig stor endring på kort tid.

Som sagt er usikkerhet noe markedene ikke liker. Høy og uforutsigbar inflasjon er som en sykdom i økonomien som reduserer investeringene, øker bufferne som selskapene, investorene og forbrukerne bygger inn i sine beslutninger, og det blir økt fokus på det man har fysisk i hånden i dag fremfor det som kan skje flere år frem i tid. Dette er også grunnen til at de fleste vestlige sentralbanker har et inflasjonsmål med en ambisjon om å holde inflasjonen rundt 2 %. Valget av 2 % kan virke litt tilfeldig, men det er avveining mellom det å ha en buffer dersom inflasjonen i en periode skulle bli lavere enn målet, men samtidig ikke så høyt at det bør være et problem for planleggingen til de nevnte aktørene. Negativ inflasjon som også kalles deflasjon, er noe sentralbankene vil unngå nesten for enhver pris.

Men det er ikke bare i USA de har et inflasjonsproblem. Siden mai 2021 har inflasjonen i Europa vært over målet på 2 %. Som det fremgår av figuren under så er det betydelig inflasjon i både tjenester og varer, men det er spesielt mat og energi som bidrar til det høye tallet på 5.1 % i januar i år. Normalt ser sentralbanken forbi inflasjon fra mat og energi. Derfor var det en stor overraskelse for markedet da leder i den Europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, for to uker siden ikke ville utelukke at også ECB kan komme til å sette opp renten i 2022. Dette vil være første gang de setter opp renten siden 2011. 

Styringsrentene i USA og Europa har vært unormalt lave i en lang tid. Derfor er det isolert sett positivt at både FED og ECB nå er i ferd med å normalisere rentene. Markedet skulle på sin side ønske det utelukkende ble gjort på grunn av god og robust vekst i økonomiene, og ikke fordi de ble tvunget på grunn av høy inflasjon. Fremover blir det viktig at sentralbankene får kontroll på inflasjonen. Vi forventer at inflasjonen når sin topp i slutten av første kvartal og deretter vil skli i retning av 2 % målet over en lengre periode. 

Hva bør investorene gjøre?

Siden slutten av november i 2021 har vi ment at perioden vi står foran vil være preget av større svingninger enn de første 8 månedene i 2021. Det tror vi fortsatt. Samtidig er det viktig å huske at det å investere er en langsiktig øvelse der man stort sett ikke gjør noen endringer i strategien med mindre det er noe fundamentalt som endrer seg i ens private situasjon eller i verdensøkonomien. Som leder for forvaltning av norske aksjer i Danske Bank meddelte på et av våre webinarer tidligere i år, er det denne typen svingninger man får betalt for når det forventes høyere avkastninger i aksjer enn i obligasjoner. Tenk langsiktig og hold deg til strategien er derfor min klare anbefaling. 


God helg!

Anders Johansen, sjefstrateg Danske Bank Norge

Innholdet er utarbeidet av Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Informasjonen regnes som markedsføring og er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Informasjonen er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Ønsker du personlige investeringsråd anbefaler vi å ta kontakt med banken. For en fullverdig beskrivelse av de ulike produktene og tjenestene, henvises det til prisliste, produktark, prospekt og nøkkelinformasjon til de aktuelle verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.