Gå til hovedinnhold
Del

Nytt år uten blanke ark

Selv om børsene har startet 2021 med høy optimisme, er det med en viss bekymring vi går inn i vintermånedene. 

Økende smittevekst med muterte virusvarianter, press på sykehuskapasiteten i mange land, nye restriksjoner og treg utrulling av vaksiner risikerer å svekke økonomiene og risikoviljen på kort sikt. Med svært høyt prisede aksjer relativt til forventet inntjening og få gjenværende aksjepessimister som bakteppe, vil en utsettelse av den ventede masseimmuniteten og påfølgende økonomisk rekyl kunne utløse markedsuro.

Kompenserende faktorer er at høy sannsynlighet for at immunitet og sterkere vekst vil realiseres før eller siden, samt mangel på gode plasseringsalternativer, vil gjøre det mindre fristende å kaste kortene i aksjemarkedet. Dersom mange investorer tenker at neste kursfall vil bli en god kjøpsmulighet, vil kursfallet enten ikke bli særlig stort eller ikke realiseres i det hele tatt.

Foregående uke har vært begivenhetsrik med triste bilder fra den amerikanske Kongressen, en blå bølge i samme bygning og blandede makrodata. Skriver i dag om de avgjørende markedsdriverne fremover, og om hvorfor vi beholder en overvekt i aksjer og undervekt i obligasjoner. Det er jo tross alt flere lys å skimte i tunnelen!





Christian Lie
Sjefstrateg i Danske Bank Norge

 

Ukesoppsummering: 

  • Børsutvikling (%): Oslo Børs +2,8 | Europa +2,4 | USA +1,8 | Emerging Markets +2,4
  • Demokratene vant begge setene fra Georgia i Senatet og dermed flertall i Kongressen
  • Den blå bølgen bidro til at den amerikanske tiårige statsrenten steg over 1 prosent, men ettersom inflasjonsforventningene har steget mer, er realrenten i USA på rekordlavt nivå.
  • Oljeprisen steg til nær 55 dollar fatet på blå bølge i USA og produksjonskutt fra Saudi Arabia.
  • Den norske kronen har på tre måneder styrket seg fem prosent mot euro og nær ni prosent mot dollar. Vi venter euro videre ned mot 10,2, men dollar tilbake til 8,8 innen årsskiftet.
  • Kinesiske aksjer steg til høyeste nivå på 13 år og ettersom Kina utgjør 41 prosent av MSCI Emerging Markets-indeksen har sistnevnte vært den beste aksjeregionen siden årsskiftet. 
  • Forholdet mellom analytikernes opp- og nedjusteringer av inntjeningsestimater er netto positiv for alle regioner, og den siste måneden på høyeste nivå på to år for globale aksjer. 
  • ISM-indeksen for industrien i USA steg til 60,7 poeng i desember – bedre enn ventet og en indikasjon på tiltagende aktivitet. PMI-tall fra europeisk og kinesisk industri også i fremgang.
  • PMI-tall for servicesektoren var blandet med sterk ISM fra USA, fortsatt ekspansjon i Kina, men PMI under 50 i Eurosonen som indikerer en forverring av aktiviteten.  
  • Verdensbanken advarte mot at global økonomi kunne falle tilbake i resesjon i 2021 dersom smittevekst, vaksineskuffelser og uro i finansmarkedene bremset normaliseringsprosessen. 
  • Globale matvarepriser har steget 18 prosent siden mai til høyeste nivå på seks år. Dette skyldes dårlige værforhold, politisk beskyttelse av råvarer og høy etterspørsel. FNs avdeling for matvarer og jordbruk tror prisene vil fortsette å stige gjennom 2021. 
  • Bank of America sin “Bull & Bear”- indikator steg til 7,1 – høyeste siden januar 2020. Indikatoren går fra null til ti, der nivå under to gir kjøpssignal for aksjer og nivåer over åtte gir salgssignal. 

Den blå bølgen

Demokratisk flertall i Kongressen vil muliggjøre en høyere andel av Biden-regjeringens politiske ambisjoner. Dette inkluderer større direkte utbetalinger til amerikanske husholdninger, mer ekspansiv finanspolitikk for å finansiere en miljøvennlig opprustning av amerikansk infrastruktur og heving av skattene for de rikeste privatpersonene og de største selskapene. Det øker også sannsynligheten for økt regulering av teknologisektoren, der mange politikere mener de store gigantene utnytter sin markedsmakt.

Demokratenes flertall i Kongressen er likevel marginalt, noe som kan forhindre store omveltninger i den økonomiske politikken. Vi tror endringene i sum vil utgjøre en positiv impuls til stemningen i finansmarkedene, ettersom mer penger vil skytes inn i økonomien, det vil bli en bedre struktur for å gå kontroll på pandemien og en generelt mer forutsigbar utenrikspolitikk.

Vi tror ikke skatteøkninger vil komme på agendaen før økonomien er på bena igjen. Ettersom finanspolitikken blir mer ekspansiv, vil dette kunne utløse økt inflasjonspress på den ene siden og økt utstedelse av statsobligasjoner på den andre. Begge deler har allerede bidratt til å trekke markedsrentene oppover, noe som har gagnet verdiorienterte aksjer som bank/finans, og vært negativt for vekstaksjer i teknologisektoren.

Utvidelse av et allerede stort budsjettunderskudd og forventninger om økt global vekst vil i tillegg kunne forsterke kapitalflyten til aksjemarkeder utenfor USA, som Europa og Emerging Markets. Vi tror ikke stigende markedsrenter vil true finansmarkedene så fremt den amerikanske tiåringen holder seg under 1,3 prosent. 

Smittevekst og vaksineproblemer

Dersom Storbritannia er et forvarsel på hvordan muterte virusversjoner kan utløse ekstrem smittevekst, press på sykehuskapasiteten og nye langvarige nedstengninger også i andre land, står vi foran en tøff vinter, også økonomisk. Smitteveksten er igjen stigende blant annet i Eurosonen, USA og Japan og uten snarlig reversering venter nye tiltak og restriksjoner.

Britiske politikere har åpnet opp for å beholde restriksjoner helt til påske, og dersom dette blir gjennomgangsmelodien er det en fare for at den etterlengtede normaliseringen utsettes. Selv om det er fantastisk at vaksiner er utviklet på rekordtid, opplever mange land utfordringer med tilgang, logistikk/distribusjon og aksept hos befolkningen. En generell antagelse er at 60-70 prosent av befolkningen må vaksineres for å oppnå masseimmunitet, men andelen vil avhenge av virusets reproduksjonsrate, eller R-tallet. Selv om det er forventet at produksjonen vil skaleres kraftig opp fremover, er fortsatt mindre enn to prosent av befolkningen i USA og UK vaksinert, og rundt 0,1 prosent av nordmenn.

En annen utfordring er utbredt vaksineskepsis i befolkningen, inkludert blant helsepersonell. En tysk spørreundersøkelse fra desember viste at halvparten av sykepleierne og en fjerdedel av legene ikke ønsket å bli vaksinert mot COVID-19. Denne uken meldte en tysk politiker at kun en tredjedel av helsearbeiderne i hans delstat ville vaksineres. I Frankrike viste en undersøkelse at 76 prosent av ansatte på aldershjem var motstandere av vaksinering, mens 29 prosent av helsepersonell i USA hadde samme holdning. I Italia er 13 leger under etterforskning for å drive anti-vaksine propaganda. Risikoen er at leger og sykepleiere blir syke og dermed reduserer behandlingskapasiteten ytterligere.

Realisering av oppdemmet etterspørsel?

I motsetning til «vanlige» økonomiske kriser, der stigende arbeidsledighet fører til at folk flest får dårligere råd, har omfanget av stimulanser og den skjevfordelte økonomiske smellen mellom ulike næringer, bidratt til at sparingen har gått til værs gjennom pandemi-krisen. Dette måles som sparing som andel av disponibel inntekt hos husholdningene. Både i Norge, Europa og USA nådde spareratene historisk høye nivåer våren 2020, før de avtok i kjølvannet av gjenåpning av økonomiene over sommeren.

Likevel, spareratene er fortsatt langt over historiske gjennomsnittsnivåer og reflekterer at penger som ellers ville blitt brukt på reiser, restauranter og andre fritidsopplevelser nå står ubrukt. Dette gir grobunn for forventning om et stort potensial for oppdemmet etterspørsel når pandemifrykten avtar og økonomiske atferdsmønstre normaliseres. Fallende sparerater betyr tross alt at en større andel av inntekten går til forbruk. Utfordringen er likevel at ikke alle husholdninger har hatt mulighet til å spare, og særlig ikke de som har blitt permittert eller mistet jobbene i servicesektoren.

Derfor kan de høye spareratene være nok et symptom på den økende økonomiske ulikheten, der de som har beholdt jobbene og kanskje hadde greit med penger fra før, også er de som driver spareratene oppover. En studie fra Frankrike viste at halvparten av økningen i spareraten våren 2020 var drevet at de ti prosent rikeste husholdningene. Ettersom arbeidstagere i lavlønns-kategorier har en høyere tilbøyelighet til å bruke en større andelen av inntekten på forbruk enn de som tjener mest, risikerer vi derfor at de høye spareratene ikke gir den enorme oppdemmede etterspørselsrekylen som mange håper på.
 

Høy prising på optimistiske inntjeningsforventninger

Pris per aksje delt på forventet inntjening per aksje er en mye brukt, om enn også kritisert metode for å avgjøre om aksjemarkeder er billige eller dyre. I øyeblikket prises amerikanske aksjer på høyeste P/E siden 2000, europeiske siden 2002, Emerging Markets siden 1995 og norske siden minst 1995. Høy P/E behøver ikke bety at aksjekursene ikke kan fortsette å stige, men jo høyere P/E blir, desto mer følsomme blir investorene for skuffelser ettersom de har betalt stadig mer for en gitt forventet inntjeningsvekst.

Utfordringen i øyeblikket er at nevneren i brøken, altså forventet inntjeningsvekst også er relativt optimistisk for 2021 som helhet. Både i 2019 og 2020 ble kursene utelukkende drevet av stigende P/E, fremfor positiv inntjeningsvekst. I 2021 vil ytterligere kursstigning være langt mer avhengig av at selskapene leverer på lønnsomhetsutviklingen, ettersom prisingen allerede er såpass høy. Skuffelser relatert til vaksiner, vekst og dermed inntjening utgjør derfor en risikofaktor for aksjemarkedene de neste kvartalene. 

Aksjemarkedets støttespillere

Flere positive politiske drivkrefter for finansmarkedene er nå bak oss; det amerikanske presidentvalget, ny finanspolitisk stimulansepakke i USA, enighet rundt budsjett og stimulanser i EU og ikke minst Brexit-avtalen. Det meste har gått i markedsvennlig retning og er dermed priset inn av investorene.

Fremover vil oppmerksomheten i større grad rettes mot vaksiner, smittevekst, restriksjoner og potensielle negative økonomiske effekter. Men, som nevnt over er det gode muligheter for at pandemien blir midlertidig, at både husholdninger og bedrifter har kapitalreserver som kan brukes til å løfte økonomien når virusfrykten dempes og ikke minst vil sentralbanker og politikere fortsette å gi støtte via lave renter, pengetrykking og ekspansiv pengebruk.

Dermed venter mange investorer på den gylne kombinasjonen av vekstrekyl og lave renter, som har bidratt til å øke etterspørselen etter aksjer og kredittobligasjoner blant profesjonelle og private investorer. For om man ikke skal ha pengene plassert i noe som kan gi en fornuftig avkastning, hva er da alternativet?

Banksparing eller statspapirer har så lav løpende renteavkastning at den spises opp av inflasjonen, og med mulighet for stigende markedsrenter fremover trues obligasjoner av kursfall. Selv om vi er bekymret for smitteutviklingen, økonomien og oppdriften i aksjemarkedet på kort sikt, er vi likevel moderate optimister for at vekstrekylen kommer senere i år og at de fleste investorer vil ønske å beholde sine posisjoner i påvente av denne. Vi forventer 2-7 prosent avkastning for globale aksjer over de neste tolv månedene, målt i euro. Kronestyrkelse kan forringe avkastningen.


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest: