Lina Tordsson (30) har vært samboer i tre år, og hun og samboeren kjøpte sin første leilighet for et år siden. Det har ført til store endringer i hvordan de organiserer sin felles økonomi.
- Vi merker at det er stor forskjell på å leie og eie! Da vi leide hadde vi helt separat økonomi, og førte bare alle felles utgifter i et excel-ark, og gjorde opp når en av oss trengte pengene. Da vi kjøpte leiligheten merket vi umiddelbart behovet for en felleskonto, sier Tordsson.
Felles konto
Tordsson og samboeren har en felles konto, og de har begge satt opp autotrekk fra sine private kontoer til felleskontoen. Fra den felles kontoen nedbetaler de lån og faste regninger, sparer til situasjoner der vaskemaskinen går i stykker eller de får lyst til å male stuen, og de kjøper ting som støvsugerposer og tannkrem.
Deres største økonomiske diskusjon var hvor mye de skulle bidra med hver til nedbetaling på lånet. I motsetning til sakene vi ellers leser om kvinners økonomi, var det Tordsson som stilte sterkest da de skulle kjøpe leilighet.
- Jeg bidro med nesten hele egenkapitalen til leiligheten, og følte at jeg ville få litt igjen for å ha vært flink til å spare. Løsningen ble at samboeren min betaler ned litt mer i måneden, slik at vi har bidratt med like mye når lånet er nedbetalt.
Skal man ha felles matbudsjett?
Mens Tordsson er svært sparsommelig, er samboeren opptatt av å kose seg med pengene sine. Ulike forventninger til økonomi har vært kilde til konflikt.
- For å unngå uklarheter satte vi oss ned og snakket igjennom hvordan livene våre så ut og hva vi egentlig hadde bruk for å koordinere. Vi har for eksempel veldig forskjellig kosthold og spiser sjelden middag sammen i ukedagene, så for oss er det fornuftig å ikke ha et felles matbudsjett. Men vi trenger jo begge tannkrem og oppvaskmiddel. Vi lagde derfor en detaljert liste over hva vi skal bruke felleskontoen til, og hva som er private utgifter. Hver gang vi har lyst til å bruke penger på noe som ikke er på listen, må vi avtale det først.
Tydelig arbeidsfordeling
For Tordsson er det viktig at hun og samboeren skal være trygge på å kunne takle uforutsette utgifter uten å måtte ringe foreldrene. Det har gjort det ekstra viktig å avtale hva som er fellesutgifter. Tydelig arbeidsfordeling mellom partene er også viktig:
- Det er litt flaut å innrømme det, men det er samboeren min som sørger for at regninger blir betalt i tide. Jeg er utrolig dårlig til å huske betalingsfrister, men det betyr også at vi slipper situasjoner der vi tror at den andre har betalt elektrikeren. Til gjengjeld ordner jeg alt vedlikeholdsarbeid, så vi føler at det er en rettferdig arbeidsfordeling.
Finn løsningen som passer for dere
Selv om Tordsson bidrar med egne erfaringer, anbefaler hun egentlig å glemme hvordan alle andre ordner økonomien sin:
- Tenk på hvordan deres forhold fungerer og hva som er viktig for dere. Noen av vennene våre har helt felles økonomi, andre har helt separat, andre vekter innbetalingene til felleskontoen ut fra hvor mye de forbruker, mens andre bidrar ut fra hvor mye de tjener. Den beste løsningen er den begge føler er rettferdig, ikke den andre samboere går for.
- Vi merker at det er stor forskjell på å leie og eie! Da vi leide hadde vi helt separat økonomi, og førte bare alle felles utgifter i et excel-ark, og gjorde opp når en av oss trengte pengene. Da vi kjøpte leiligheten merket vi umiddelbart behovet for en felleskonto, sier Tordsson.
Felles konto
Tordsson og samboeren har en felles konto, og de har begge satt opp autotrekk fra sine private kontoer til felleskontoen. Fra den felles kontoen nedbetaler de lån og faste regninger, sparer til situasjoner der vaskemaskinen går i stykker eller de får lyst til å male stuen, og de kjøper ting som støvsugerposer og tannkrem.
Deres største økonomiske diskusjon var hvor mye de skulle bidra med hver til nedbetaling på lånet. I motsetning til sakene vi ellers leser om kvinners økonomi, var det Tordsson som stilte sterkest da de skulle kjøpe leilighet.
- Jeg bidro med nesten hele egenkapitalen til leiligheten, og følte at jeg ville få litt igjen for å ha vært flink til å spare. Løsningen ble at samboeren min betaler ned litt mer i måneden, slik at vi har bidratt med like mye når lånet er nedbetalt.
Skal man ha felles matbudsjett?
Mens Tordsson er svært sparsommelig, er samboeren opptatt av å kose seg med pengene sine. Ulike forventninger til økonomi har vært kilde til konflikt.
- For å unngå uklarheter satte vi oss ned og snakket igjennom hvordan livene våre så ut og hva vi egentlig hadde bruk for å koordinere. Vi har for eksempel veldig forskjellig kosthold og spiser sjelden middag sammen i ukedagene, så for oss er det fornuftig å ikke ha et felles matbudsjett. Men vi trenger jo begge tannkrem og oppvaskmiddel. Vi lagde derfor en detaljert liste over hva vi skal bruke felleskontoen til, og hva som er private utgifter. Hver gang vi har lyst til å bruke penger på noe som ikke er på listen, må vi avtale det først.
Tydelig arbeidsfordeling
For Tordsson er det viktig at hun og samboeren skal være trygge på å kunne takle uforutsette utgifter uten å måtte ringe foreldrene. Det har gjort det ekstra viktig å avtale hva som er fellesutgifter. Tydelig arbeidsfordeling mellom partene er også viktig:
- Det er litt flaut å innrømme det, men det er samboeren min som sørger for at regninger blir betalt i tide. Jeg er utrolig dårlig til å huske betalingsfrister, men det betyr også at vi slipper situasjoner der vi tror at den andre har betalt elektrikeren. Til gjengjeld ordner jeg alt vedlikeholdsarbeid, så vi føler at det er en rettferdig arbeidsfordeling.
Finn løsningen som passer for dere
Selv om Tordsson bidrar med egne erfaringer, anbefaler hun egentlig å glemme hvordan alle andre ordner økonomien sin:
- Tenk på hvordan deres forhold fungerer og hva som er viktig for dere. Noen av vennene våre har helt felles økonomi, andre har helt separat, andre vekter innbetalingene til felleskontoen ut fra hvor mye de forbruker, mens andre bidrar ut fra hvor mye de tjener. Den beste løsningen er den begge føler er rettferdig, ikke den andre samboere går for.
