Del

Noen oppløftende og nedbrytende småhistorier

Godtfolk! Aksjemarkedsgudene har skjenket oss en god start på 2019, med norske og globale aksjer opp over fire prosent siden årsskiftet. Av 12 handelsdager i år har Oslo Børs steget 8, noe som vitner om et stemningsskifte etter julemånedens kursmassakre.

Nåværende børsoppgang vil likevel kun vedvare dersom vi får en løsning på handelskonflikten og økonomisk stabilisering. Selv om vi tror 2019 ender med positiv aksjeavkastning til slutt, ser vi også flere potensielle urokråker. Utfordringen er selvsagt at det vi er fokusert på nå, etter hvert vil erstattes av andre gleder og sorger vi ennå ikke vet at vi ikke vet noe om. Jeg avslutter derfor med en påminnelse om hvorfor markedskommentarer som dette er uviktige sammenlignet med din egen evne til å ikke bry deg for mye om hva som skjer!


Sjefstrateg Christian Lie,

Danske Bank Wealth Managment

 

 

Ukesoppsummering: 

  • Børser siste 5 dager (%): Oslo Børs: -0,2 | USA: +1,2 | Europa: +0,8 | Emerging Markets: +1,5
  • Sterke kvartalsresultater og oppløftende utsikter rapportert fra flere amerikanske banker 
  • Oljeprisen nær 62 usd/fat på økt risikovilje, OPEC-kutt og dempet vekstfrykt. Amerikansk oljeproduksjon har nådd rekordnivåer og gjort USA til verdens største råoljeprodusent. 
  • Prisoppgang på jordbruksråvarer og industrimetaller etter til dels store fall gjennom 2018
  • Lavere markedsrenter og fallende kredittpåslag har gitt en god start på året for obligasjoner
  • Kaotisk Brexit etter at avtaleforslag ble nedstemt i parlamentet. May må snarlig presentere en plan B. Eventuelt nytt nederlag øker mulighet for «no-deal» eller ny folkeavstemning. 
  • Statlig «shutdown» i USA har vart i rekordlange 28 dager, uten tegn til forsoning mellom demokratene og Trump. Risikerer å svekke amerikansk økonomi dersom den vedvarer. 
  • Svakeste månedlige eksportvekst i Kina på 2 år i desember, men myndighetene lanserer stadig flere stimulanser for å stabilisere økonomien. 

Småhistorier til glede og bekymring 

Gladsak nr. 1: Kinesisk økonomi har vist sviktende form de siste kvartalene og landets aksjemarked ble et av verdens svakeste i 2018. Fordi Kina driver om lag en tredjedel av veksten i verdensøkonomien og har en voldsom gjeldsbyrde, har frykten vært at en alvorlig oppbremsing i Kina skal utløse en global krise. Dette er ikke bare et verst tenkelig scenario for investorer, men også for kinesiske myndigheter. Derfor har de satt i gang tiltak som økt pengebruk over budsjettet via infrastrukturinvesteringer, skattekutt for næringslivet, tiltak for å stimulere salget av biler og ikke minst tilrettelagt for lavere renter og økt utlånsaktivitet. Selv om vi tror tiltakenes effekt vil komme til syne først i andre kvartal, ser vi allerede at den kinesiske valutaen har styrket seg mot dollar, noe som reflekterer lavere frykt for en krise i verdens nest største økonomi. 

Gladsak nr. 2: Sentralbankene var en av de store stygge ulvene gjennom 2018 med sine rentehevinger og ambisjoner om å «normalisere» pengepolitikken. Spesielt i USA, men også i flere fremvoksende økonomier bidro stigende inflasjon til renteoppgang. Sentralbanken i USA har løftet styringsrenten ni ganger siden 2015 og fjorårets markedsturbulens skyldtes til dels frykt for at renten skulle settes opp mer enn økonomien tålte. Det er nå tegn til at inflasjonen modereres i USA, Eurosonen og Japan. Sammen med markedsturbulens og økonomiske svakhetstegn har dette bidratt til mer forsiktige signaler fra sentralbankene og dermed lavere sannsynlighet for pengepolitiske feilgrep som kan utløse en global resesjon. 

Gladsak nr. 3: Utviklingen i amerikansk økonomi er retningsgivende også for global økonomi. Selv om vi har sett enkelte skuffende nøkkeltall fra USA som indikerer at vekst-toppen er bak oss, er det ingen tegn til at en krise er i emning. Lav arbeidsledighet og stigende lønnsvekst er gode forutsetninger for bærebjelken i amerikansk økonomi, nemlig vekst i det private forbruket som utgjør 70 prosent av amerikansk BNP og 18 prosent av global BNP. Rentedifferansen mellom amerikanske statsobligasjoner med ti- og to års løpetid, omtalt som rentekurven, har historisk vært en god resesjonsindikator. Så langt i år har renteforskjellen steget og indikerer avtagende krisefare.

Bekymring nr. 1: Politisk ustabilitet tynget finansmarkedene gjennom 2018, og det er liten grunn til å være mer optimistisk for 2019. Brexit kan ende opp med en «fornuftig» avtale, en ny folkeavstemning eller aller verst, en avtaleløs skilsmisse. I USA viser meningsmålinger at forakten for politikere er økende i takt med varigheten på den delvise nedstengningen av offentlige etater. Både verdensborgere og investorer er bekymret over et stigende spenningsnivå mellom USA og Kina, som ikke bare handler om handelskonflikten, men som også består av betente temaer som teknologisk verdensherredømme, militær- og industrispionasje, amerikansk militær tilstedeværelse i Sør Kina-havet og forholdet til Taiwan. Selv om Trumps to første år som president var kaotiske var de trolig barnemat sammenlignet med de to neste. Trump har et tosifret antall etterforskninger mot seg, han har ikke lenger republikansk flertall i begge kamrene i Kongressen, han kan ikke lenge skryte av ensidig medvind i økonomien og aksjemarkedet og hans oppslutning på meningsmålingene er fallende. Svakere økonomisk utvikling i Eurosonen kan bidra til økt populistisk oppslutning ved EU-parlamentsvalget i mai. Kombinert med usikkerhet rundt hva sentralbankene vil gjøre har disse forholdene bidratt til å løfte usikkerheten rundt den økonomiske politikken i verden til rekordnivåer. 

Bekymring nr. 2: Endringstakten i økonomiske nøkkeltall og inntjeningsforventninger er fortsatt negativ. Både i USA, Europa og Kina er de aller fleste tallene svakere enn forventet, og PMI-indikatorene (som gir en god pekepinn på vekstutsiktene) har vist markant formsvikt. Utsikter til lavere vekst i verdensøkonomien bidrar til at forventet lønnsomhetsvekst for børsnoterte selskaper er avtagende. En fersk spørreundersøkelse blant globale fondsforvaltere viser den største pessimismen rundt selskapsinntjening siden finanskrisen. Dersom oppturen i aksjemarkedet skal fortsette, vil dette etter hvert forutsette at vekst- og inntjeningsbildet stabiliseres eller bedres. 

Bekymring nr. 3: «Sensykel-frykt» er et velkjent Hamar-uttrykk. Det er nå ni år siden finanskrisen og det forrige «bear-markedet» for aksjer (kursfall på mer enn 20 prosent). Historisk har økonomiske kriser kommet med jevne og ujevne mellomrom, og stadig flere nevner år 2020 eller 2021 som kandidater. Selv om 2019 isolert sett kan bli et godt år, vil mistanken om at ingen oppturer varer evig og at resesjoner er en «naturlov», kunne påvirke investeringsbeslutninger allerede i år. Noen vil kanskje sikre gevinster fra årene med oppgang, mens andre vil bli mer kortsiktige og nervøse med fingeren på salgsknappen når stemningen surner. Poenget mitt er at forventningen om noe skremmende i horisonten, kan gjøre dette til en selvoppfyllende profeti allerede i år. Ikke nødvendigvis med fallende aksjekurser som konsekvens, men trolig mer markedsturbulens. (Nå skal det sies at skumle hendelser i finansmarkedene som er forventet, sjelden forløper slik man venter). 

Hva betyr dette for deg?

Som nevnt mange ganger i disse fredags-skribleriene bør du ha fokuset på det langsiktige, fremfor det kortsiktige når du investerer. Det viktigste for deg er tross alt hvordan markedsutsiktene er når din investeringshorisont nærmer seg slutten, ikke hvordan ting er i dag. Som en liten gulrot kan jeg friste med noen oppløftende tall for de som har en portefølje av aksjer og renter. Data fra det amerikanske markedet siden 1926 viser at en portefølje bestående av 60 prosent aksjer og 40 prosent statsobligasjoner har hatt følgende sannsynlighet for positiv avkastning (sannsynligheter justert for inflasjon i parentes) ved ulike tidshorisonter: 

  • Kvartalsvis: 70 prosent (65 prosent)
  • Årlig: 80 prosent (71 prosent)
  • 5 år: 95 prosent (83 prosent) 
  • 10 år: 100 prosent (89 prosent)
  • 20 år: 100 prosent (100 prosent) 


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest: