Etter krigen i Iran har energiprisene skutt fart, og effekten er i ferd med å forplante seg gjennom verdikjedene. Det er budskapet i de nedjusterte anslagene Danske Bank legger fram i denne runden.
– Vi regner med at dette vil gi økt kostnadsvekst i norsk næringsliv, og høyere inflasjon vil også gi lavere reallønnsvekst for husholdningene, sier Jullum.
Når Norges Bank i tillegg møter prispresset med høyere rente, blir summen av det hele en bremsekloss for økonomien.
– Miksen av dette her blir litt motvind for norsk økonomi, som jeg tror vi vil se utover i 2026, sier sjeføkonomen.
Store forskjeller mellom sektorene
Bildet er likevel ikke entydig svakt. Jullum peker på betydelige forskjeller mellom næringene.
– De rentefølsomme delene av økonomien vil gjøre det dårligst. Bygg og anlegg er fortsatt svakt, og deler av varehandelen. Mens i andre deler av økonomien går det mye bedre, sier han.
Det gjelder særlig industri rettet mot teknologi og forsvar.
– Det er særlig deler av industrien som leverer til teknologi, eller som leverer til forsvarsindustrien. Der går det relativt bra, sier Jullum.
Les den norske rapporten her Les hele Nordic Outlook her
Svake nøkkeltall – men stramt arbeidsmarked
Tallene som har kommet inn, peker nedover. Veksten i første kvartal ble betydelig svakere enn ventet, og fjerde kvartal ble revidert ned.
– Aktivitetsnivået nå er litt lavt, og ser vi på ledende indikatorer, fortsetter det inn i andre kvartal og utover året, sier Jullum.
Norske bedrifter melder om de svakeste markedsutsiktene siden 2021, og husholdningene har blitt mer negative til framtida. Til tross for dette holder arbeidsmarkedet seg stramt: ledigheten er lav, og bedriftene meldte i mai om en sterk økning i antall nye ledige stillinger.
Den tilsynelatende motsetningen forklarer Jullum med sektorforskjellene – og en mulig feilkilde i tallene.
– Noen sektorer opplever ekspansjon og vil ha flere folk, mens andre nedbemanner. Det er kanskje ikke så lett å få flyttet ressursene fra én sektor til en annen, så det kan være mismatch-problemer, sier han, og legger til at det også kan skyldes at veksten er bedre enn nøkkeltallene tilsier.
Lønns- og prisveksten holder seg oppe
Det stramme arbeidsmarkedet holder lønns- og prisveksten oppe. Frontfaget endte på en ramme rundt 4,5 prosent i år.
– Det er selvfølgelig altfor høyt til å være forenlig med et inflasjonsmål på 2 prosent, sier Jullum.
Resultatet er en viss reallønnsvekst, men den dempes av høy inflasjon. Kjerneinflasjonen, som Norges Bank fokuserer på, ligger fortsatt i overkant av 3 prosent.
Åpent om rentebanen
Det er bakteppet for at Norges Bank har endret tone. Fra å signalisere ett til to kutt i desember har banken så langt levert ett, på møtet i mai.
- Slik det ser ut nå, er det ganske åpent om det kommer en ny økning i juni og om dette blir den siste i denne runden, det er omtrent hva markedet nå priser, sier Jullum.
Danske Bank holder også en knapp på den utviklingen, men sjeføkonomen understreker at usikkerheten er stor og at markedet venter at rentene skal ned igjen neste år
Danske Bank holder en knapp på den utviklingen, men sjeføkonomen understreker at usikkerheten er stor.
– Det skjer ting veldig fort nå, så bildet kan endre seg, sier han.
Svakere krone i vente
Kronen har den siste tiden fått god støtte fra høye olje- og gasspriser. Men framtidsprisene viser en fallende trend, blant annet fordi markedene venter at Hormusstredet skal åpne igjen.
– I lys av det tror vi kanskje at det kommer litt motvind fra lavere energipriser på krona, sier Jullum.
Samtidig begynner renteforskjellen som tidligere har støttet kronen, å bite i økonomien, og Jullum venter at dollaren skal styrke seg noe.
– Mest sannsynlig vil vi se en litt svakere kronekurs utover, sier sjeføkonomen.
