Norges Bank valgte denne uken å holde renten i ro. Likevel er signalet fra sentralbanken tydelig: perioden med forventninger om rentekutt er over – i hvert fall for nå.

Bakgrunnen er en inflasjon som ikke faller som ventet, og en økende uro for at prisveksten kan feste seg på et for høyt nivå.

– Budskapet er at de har mistet tålmodigheten med høy inflasjon, sier sjeføkonom Frank Jullum. 

Etter å ha falt raskt fra tosifrede nivåer, har inflasjonen blitt liggende rundt 3 prosent over tid. Det utfordrer sentralbankens troverdighet og øker risikoen for at forventningene i økonomien begynner å skli ut.

– Hvis både bedrifter og arbeidstakere begynner å legge til grunn at inflasjonen skal holde seg høy, får du en selvforsterkende effekt. Det er nettopp det Norges Bank ønsker å unngå, sier Jullum.

 


Snur i pengepolitikken

Så sent som i desember signaliserte Norges Bank ett til to rentekutt i løpet av året. Nå peker rentebanen i motsatt retning, med forventninger om renteøkninger.

Endringen skyldes først og fremst at prisveksten har vært høyere enn ventet. Samtidig har økt geopolitisk uro, særlig i Midtøsten, bidratt til å løfte energipriser og usikkerhet.

– Inflasjonen har overrasket på oppsiden. I tillegg får du et nytt press gjennom høyere energipriser og økt global usikkerhet, sier Jullum.  

At Norges Bank nå mener alvor, kommer også til uttrykk i uenighet internt i rentekomiteen. To av fem medlemmer ønsket å heve renten allerede på det siste møtet.

Det trekker i retning av at en renteøkning kan komme raskt, muligens allerede i løpet av våren

Se opptak av webinar hvor Frank Jullum gjennomgår siste pengepolitisk rapport:

1972b141-9037-40fb-8841-6a4010401ff8

Villige til å bremse økonomien

 Den nye kursen innebærer også en tydelig prioritering: Inflasjonen skal ned, selv om det koster.

 – Norges Bank aksepterer i praksis en mild lavkonjunktur for å få kontroll på prisveksten, sier Jullum.

 Det betyr lavere aktivitetsnivå og noe høyere arbeidsledighet fremover. Samtidig vurderes alternativet som mer risikabelt.

– Hvis inflasjonen får feste seg, kan kostnaden bli enda høyere senere. Da må renten opp enda mer, og nedturen kan bli brattere.

Samtidig er det store forskjeller i hvordan renteøkninger slår ut i økonomien. Rentefølsomme næringer som bygg, anlegg og varehandel rammes hardest, mens oljeinvesteringer, eksport og offentlig sektor i større grad holder aktiviteten oppe.


Frank Jullum holdte fredag foredrag for en fullsatt sal i Trondheim om siste pengepolitisk rapport. 


Norsk inflasjon og global usikkerhet

 En viktig forklaring på at inflasjonen i Norge holder seg høyere enn hos mange handelspartnere, er innenlandske forhold. Særlig trekkes lønnsveksten frem som en driver.

– Lønnsveksten har vært høyere enn i andre land, og det gir økt kostnadspress i bedriftene, sier Jullum.

 Samtidig bidrar utviklingen internasjonalt til å forsterke usikkerheten. Konflikten i Midtøsten har allerede løftet energiprisene, og utfallet fremover er høyst uklart.

– Dette er et klassisk tilbudssidesjokk. Du får høyere inflasjon samtidig som veksten dempes. Det er en krevende situasjon for sentralbankene, sier Jullum. 

Hvor kraftig utslaget blir, avhenger i stor grad av hvor lenge konflikten varer og hvor mye den eskalerer. Ved kraftige og vedvarende økninger i energipriser kan også risikoen for en global nedtur øke.

– Handler om tillit

For Norges Bank handler den nye linjen i stor grad om å bevare tilliten til pengepolitikken.

Når inflasjonen ikke faller som ventet, må sentralbanken vise at den er villig til å bruke de virkemidlene som trengs.

– De går ganske tydelig ut og sier at de vil gjøre det som er nødvendig for å få inflasjonen ned. Det er det viktigste signalet i denne rapporten, sier Jullum.