Norges Bank valgte
denne uken å holde renten i ro. Likevel er signalet fra sentralbanken tydelig:
perioden med forventninger om rentekutt er over – i hvert fall for nå.
Bakgrunnen er en
inflasjon som ikke faller som ventet, og en økende uro for at prisveksten kan
feste seg på et for høyt nivå.
– Budskapet er at de
har mistet tålmodigheten med høy inflasjon, sier sjeføkonom Frank Jullum.
Etter å ha falt raskt
fra tosifrede nivåer, har inflasjonen blitt liggende rundt 3 prosent over tid.
Det utfordrer sentralbankens troverdighet og øker risikoen for at
forventningene i økonomien begynner å skli ut.
– Hvis både bedrifter
og arbeidstakere begynner å legge til grunn at inflasjonen skal holde seg høy,
får du en selvforsterkende effekt. Det er nettopp det Norges Bank ønsker å
unngå, sier Jullum.

Snur i pengepolitikken
Så sent som i desember signaliserte Norges Bank ett til to rentekutt i løpet av året. Nå peker rentebanen i motsatt retning, med forventninger om renteøkninger.
Endringen skyldes først og fremst at prisveksten har vært høyere enn ventet. Samtidig har økt geopolitisk uro, særlig i Midtøsten, bidratt til å løfte energipriser og usikkerhet.
– Inflasjonen har overrasket på oppsiden. I tillegg får du et nytt press gjennom høyere energipriser og økt global usikkerhet, sier Jullum.
At Norges Bank nå mener alvor, kommer også til uttrykk i uenighet internt i rentekomiteen. To av fem medlemmer ønsket å heve renten allerede på det siste møtet.
Det trekker i retning av at en renteøkning kan komme raskt, muligens allerede i løpet av våren
Se opptak av webinar hvor Frank Jullum gjennomgår siste pengepolitisk rapport:
Villige til å bremse økonomien
Den nye kursen innebærer også en tydelig prioritering: Inflasjonen skal ned, selv om det koster.
– Norges Bank aksepterer i praksis en mild lavkonjunktur for å få kontroll på prisveksten, sier Jullum.
Det betyr lavere aktivitetsnivå og noe høyere arbeidsledighet fremover. Samtidig vurderes alternativet som mer risikabelt.
– Hvis inflasjonen
får feste seg, kan kostnaden bli enda høyere senere. Da må renten opp enda mer,
og nedturen kan bli brattere.
Samtidig er det store
forskjeller i hvordan renteøkninger slår ut i økonomien. Rentefølsomme næringer
som bygg, anlegg og varehandel rammes hardest, mens oljeinvesteringer, eksport
og offentlig sektor i større grad holder aktiviteten oppe.

Frank Jullum holdte fredag foredrag for en fullsatt sal i Trondheim om siste pengepolitisk rapport.
Norsk inflasjon og
global usikkerhet
En viktig forklaring på at inflasjonen i Norge holder seg høyere enn hos mange handelspartnere, er innenlandske forhold. Særlig trekkes lønnsveksten frem som en driver.
– Lønnsveksten har vært høyere enn i andre land, og det gir økt kostnadspress i bedriftene, sier Jullum.
Samtidig bidrar utviklingen internasjonalt til å forsterke usikkerheten. Konflikten i Midtøsten har allerede løftet energiprisene, og utfallet fremover er høyst uklart.
– Dette er et
klassisk tilbudssidesjokk. Du får høyere inflasjon samtidig som veksten dempes.
Det er en krevende situasjon for sentralbankene, sier Jullum.
Hvor kraftig utslaget
blir, avhenger i stor grad av hvor lenge konflikten varer og hvor mye den
eskalerer. Ved kraftige og vedvarende økninger i energipriser kan også risikoen
for en global nedtur øke.
– Handler om
tillit
For Norges Bank
handler den nye linjen i stor grad om å bevare tilliten til pengepolitikken.
Når inflasjonen ikke
faller som ventet, må sentralbanken vise at den er villig til å bruke de
virkemidlene som trengs.
– De går ganske
tydelig ut og sier at de vil gjøre det som er nødvendig for å få inflasjonen
ned. Det er det viktigste signalet i denne rapporten, sier Jullum.
