Ser gjennom krigen
Etter flere uker med uro i Midtøsten, har finansmarkedene stabilisert seg raskere enn mange ventet.
– Globale aksjer er på nye toppnivåer. Markedet har tatt inn over seg at vi trolig er forbi det verste, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.
Forklaringen er ikke nødvendigvis at risikoen er borte, men at investorene i større grad tror på en løsning, eller i det minste en kontrollert utvikling.
Porteføljeforvalter Anders Johansen peker på det samme:
– Lettelsen ligger i at konflikten ikke eskalerer videre. Det betyr ikke at problemet er løst, men at det håndteres, sier han.
Oljeprisen kan undervurdere risikoen
Samtidig er energimarkedet fortsatt preget av stor usikkerhet. Konflikten har redusert tilgangen på olje, og mye tyder på at markedet ikke fullt ut priser dette inn.– Vi anslår at rundt seks millioner fat per dag er borte fra markedet. Det er betydelig, sier Jullum. Likevel ligger oljeprisen langt lavere enn det mange analytikere mener er nødvendig for å balansere tilbud og etterspørsel.– Skulle dette reflekteres fullt ut, måtte vi trolig sett oljepriser godt over 150 dollar fatet.Det betyr at dagens prisnivå i stor grad bygger på en forventning om at situasjonen vil bedre seg.
Se opptak av webinaret markedsstatus her (Sendt direkte 15. april):
AI og markedsuro gir nye vinnere
Mens geopolitikken
preger energimarkedene, har andre drivere dominert aksjemarkedet det siste året,
særlig kunstig intelligens.
Johansen peker på at AI-investeringer har vært en viktig vekstmotor i USA, men at bildet nå er mer nyansert.
– Det er bred enighet om at det finnes en gevinst fra AI, men usikkerheten handler om hvem som faktisk tar den ut, sier han.
Det har ført til en rotasjon i markedet. Teknologiselskaper har fått mer konkurranse, mens kapital har søkt mot mer håndfaste verdier.
– Vi har sett
penger flytte seg fra software til det vi kaller «hard assets» – energi,
råvarer og industri.
Samtidig går verden inn i en ny resultatsesong,
der særlig råvare- og finansselskaper ventes å levere sterke tall, blant annet
som følge av markedsuro og høy aktivitet tidligere i år.
Norsk økonomi bremser opp
For norsk økonomi er bildet mer krevende. Kombinasjonen av høy inflasjon og svak vekst skaper en utfordrende situasjon.
– Vi er i en situasjon der sentralbanken må heve renten fordi inflasjonen er høy – ikke fordi økonomien tåler det, sier Jullum.
Det slår direkte inn i husholdningene. Lavere reallønnsvekst og høyere renter gir svakere kjøpekraft, som igjen demper etterspørselen.–
Vi forventer en tydelig avdemping i privatforbruket fremover.
Bygg og bolig under press
Særlig boligmarkedet peker seg ut som et risikoområde.
– Salget av nye boliger er på nivåer vi må tilbake til 90-tallet for å finne maken til, sier Jullum.
Problemet er et økende gap mellom kostnaden ved å bygge nytt og prisene i bruktmarkedet. Det gjør det lite lønnsomt å starte nye prosjekter.
– Så lenge det gapet består, vil boligbyggingen forbli svak.
Forsiktig optimisme – men høy usikkerhet
Til tross for utfordringene, er hovedscenarioet fortsatt en gradvis bedring i den geopolitiske situasjonen.
– Vi tror dette vil skli over i en løsning. Mest sannsynlig snakker vi om uker og måneder, ikke en langvarig eskalering, sier Jullum.
Samtidig understreker både han og Johansen at risikoen fortsatt er høy – særlig dersom energimarkedene forblir stramme over tid.
