Det sier Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank Norge og forfatter av den siste utgaven av Nordic Outlook. Han beskriver et bilde av norsk økonomi som «avkjølt, men ikke frossen».
«Vi har fått en klar avmatning etter sommeren. Veksten i fastlands-BNP falt til nær null i tredje kvartal, etter et sterkt første halvår, og det bildet er ganske bredt. Privat forbruk holder seg oppe, og eksporten gjør det rimelig bra, men investeringene, både i bedrifter, olje og offentlig sektor, har bremset», sier Jullum.
Moderate reaksjoner på lettelser
Det som særlig skiller denne konjunktursyklusen fra tidligere, er fraværet av et tydelig oppsving i de rentefølsomme delene av økonomien.
«Normalt ser vi at rentekutt raskt gir mer optimisme i boligmarkedet og i husholdningenes forbruk. Denne gangen er reaksjonen mye mer dempet», sier han.
Husholdningene støttes av høy reallønnsvekst, lavere renter og lav ledighet, men forbrukertilliten er fortsatt negativ og klart under historisk gjennomsnitt. Særlig bekymringsfullt er det at troen på egen økonomi det neste året har falt til det laveste nivået på to år.
Bedriftene melder om det samme bildet. NHO sin medlemsundersøkelse, som historisk følger Norges Banks regionale nettverk tett, viser nå negative markedsutsikter de neste seks månedene. Byggenæringen er fortsatt svært pessimistisk, men pessimismen brer seg også til industri, offshore, logistikk, transport og de mest konsumbaserte delene av økonomien.
Les den norske rapporten her Les hele Nordic Outlook her
«Likevel er ikke bildet helsvart», understreker Jullum. «Vi tror veksten i norsk økonomi vil holde seg positiv, men moderat. Fastlands-BNP anslås å øke med om lag 1,7 prosent i år, og rundt 1,6 prosent årlig i perioden 2025–2027. Det er lavere fart enn vi har vært vant til, men langt unna en dyp nedtur», sier Jullum.
Et delt arbeidsmarked
Arbeidsmarkedet illustrerer også todelingen i økonomien. Sysselsettingsveksten avtar, og ledigheten har økt noe, men uten å tippe over i et dramatisk bilde.
Samtidig spriker tallene: NAV-tallene og AKU-ledigheten forteller ulike historier, særlig for de yngste. AKU-ledigheten har økt mer enn den registrerte ledigheten, noe som tyder på at flere har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet, uten at det er snakk om en bølge av oppsigelser.
«Antall ledige stillinger er fortsatt høyt. Det peker mot økende mismatch. Bedriftene sliter med å finne riktig kompetanse, selv om flere leter etter jobb. Vi venter en moderat økning i registrert ledighet til rundt 2,2 prosent i 2025 og 2,3 prosent i 2026», sier Jullum.
Inflasjon ned – kostnadspresset består
Kostnadsbildet er fortsatt krevende, men også her er retningen gradvis mer positiv. Inflasjonen har kommet ned fra toppene, men den underliggende prisveksten er fortsatt høy. Kjerneinflasjonen har ligget rundt 3–3,5 prosent, drevet av prisene på norskproduserte varer og tjenester.
«Flere viktige drivere peker nå nedover. Vi anslår at lønnsveksten faller fra 5,7 prosent i fjor til 4,7 prosent i år, og videre til 3,7 prosent neste år. Samtidig ser vi bedre produktivitetsvekst, slik at veksten i enhetskostnader kommer klart ned fra nivåene vi så etter pandemien», sier Jullum.
Importert inflasjon er lav, matvareprisene ventes å roe seg, og husleieveksten dempes. Alt dette trekker i retning av at inflasjonen gradvis nærmer seg målet, men prosessen vil ta tid og bedriftene vil fortsatt kjenne kostnadspresset på kroppen i 2026.
Svak krone og tidligere rentekutt
Kronekursen fremstår fortsatt som en joker. Jullum peker på at kronen i stor grad styres av global pengepolitikk og forventninger til amerikanske renter.
«I en verden med høy usikkerhet og skiftende forventninger til Fed, må norske bedrifter forberede seg på at kronen forblir svak og volatil», sier han.
"Norges Bank har signalisert en forsiktig linje, med om lag ett rentekutt i året de neste tre årene. Danske Banks vurdering er mer offensiv. Vi tror Norges Bank vil måtte kutte tidligere og mer. Vår hovedbane er første kutt allerede i mars, og en styringsrente på 3 prosent ved utgangen av 2026, deretter uendret ut 2027. For næringslivet betyr det litt mer medvind enn det rentebanen tilsier i dag, men ingen retur til «gratis penger», avslutter Jullum.
