En hissig handelskrig mellom spesielt USA og Kina, sanksjoner mot Iran og Russland, økonomisk krise i Tyrkia og Argentina, samt en økende sannsynlighet for at britene skal til stemmeurnene igjen for et de facto-valg om Brexit. I tillegg kommer usikkerheten rundt det amerikanske mellomvalget 6. november i år.

En storm av politiske og geopolitiske risikoer har rammet finansmarkedene i 2018, og stormen vil neppe løye i løpet av de kommende månedene.

«Spesielt har handelskrigen vært et stort usikkerhetsmoment, og er det fortsatt, men i USA har Donald Trumps popularitet faktisk økt siden han iverksatte handelskrigen i mars. Derfor forventer vi at han minst vil holde liv i handelskrigen fram til mellomvalget», sier Danske Banks sjefstrateg Tine Choi.

Forventer god aksjeavkastning

Til tross for handelskrigen og de øvrige usikkerhetsfaktorene, ser Tine Choi fortsatt ingen tegn på at en større økonomisk nedtur er under oppseiling i noen av de store økonomiene. I de senere årene har investorene nytt godt av en global økonomisk oppgang, og til tross for avtagende vekst, forventer sjefstrategen at oppgangen forblir intakt de neste 12 månedene.

«Vi har derfor fortsatt en høyere andel aksjer i porteføljene våre enn vi forventer å ha på lang sikt, mens vi har en lavere andel av obligasjoner. Vår forventning er at globale aksjer vil gi god avkastning i de kommende 12 månedene, i nivået 8-10 %, men at obligasjoner til gjengjeld vil gi en ganske beskjeden avkastning», forteller hun.

Tine Choi understreker imidlertid at avkastningen for de norske investorene også vil avhenge av hvordan valutakursene utvikler seg – og samtidig advarer hun investorene om at de må innstille seg på betydelige kurssvingninger underveis.

«Og det er blant annet i perioder med markedsuro at obligasjoner har sin berettigelse i en portefølje av investeringer. De svinger vanligvis mindre i kurs enn aksjer, og de stiger ofte i kurs i perioder med stor markedsuro, da aksjekursene faller. Dermed kan de tilføre et element av stabilitet i porteføljene », forklarer hun.

Størst potensial i vekstmarkedene

Sjefstrategen ser for øyeblikket størst potensial i aksjer fra vekstmarkedene – dvs. de nye markedene – blant annet i Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa. De neste 12 månedene har hun spesielt positive forventninger til asiatiske aksjer, selv om Kina befinner seg i orkanens øye når det gjelder Donald Trumps handelskrig. Derfor har Danske Bank for øyeblikket en høyere andel av aksjer fra vekstmarkedene i porteføljene enn banken forventer å ha på lang sikt.

«Hittil i år har aksjer fra vekstmarkedene utviklet seg vesentlig dårligere enn europeiske og amerikanske aksjer. Blant annet har kinesiske aksjer lidd betydelige tap som følge av handelskrigen, og vår vurdering er at aksjer fra vekstmarkedene har litt til gode sammenlignet med de andre markedene», sier Tine Choi.

Når sjefstrategen dykker ned i de økonomiske nøkkeltallene for vekstmarkedene, er det etter hennes vurdering innregnet svært mye negativt for finansmarkedene og vekstutsiktene for vekstmarkedene, mens det motsatte er tilfelle for amerikanske aksjer.

«Det betyr også at vi ser større sjanser for positive overraskelser i vekstmarkedene og mer risiko for negative i USA», sier hun.

-Vi har fortsatt en høyere andel aksjer i porteføljene våre enn vi forventer å ha på lang sikt.

I fjor rundet antall japanere over 90 år for første gang 2 millioner av en samlet befolkning på knappe 130 millioner. Året før var antallet nyfødte japansk under 1 million for første gang siden japanerne begynte å føre statistikk på området i 1899.

De to tallene illustrerer en megatrend i den vestlige verden, der Japan er frontløper; vi lever lenger, og andelen eldre vokser. I framtiden vil færre personer i arbeidsdyktig alder hjelpe og forsørge et økende antall eldre.

I de senere år har mange investeringstrender sprunget ut av Silicon Valley i California, men hvis du ønsker å studere utfordringene ved aldrende befolkninger – og de potensielle løsningene – rett blikket mot øst.

Japan går tom for hender

I 2025 forventes Japan å mangle rundt 370 000 medarbeidere innenfor eldreomsorgen, og det har fått den japanske regjeringen til å fokusere på automatisering og roboter som kan assistere innenfor helse, pleie og omsorg – såkalte «carebots».

Japan er nå en verdensleder innenfor carebots, og i Japan blir de allerede nå brukt i mer enn 600 pleiehjem. Roboter kan blant annet bidra til å løfte eldre mennesker ut av sengen og med gjenopptrening – som f.eks. en robot som ledsager eldre på spaserturer. Robotens sensorer merker om personen holder på å falle, og i så fall kan den hjelpe til med å stabilisere, slik at fallet unngås.

Roboten Pepper opptrer gjerne som gymnastikkinstruktør for eldre på pleiehjem, og robotselen Paro kan ha en beroligende effekt og samtidig virke stimulerende på personer med demens. Paro slår blant annet med luffene på en rekke danske pleiehjem.

Det japanske økonomiministeriet forventer at det innenlandske japanske markedet for carebots alene vil utgjøre 3,8 milliarder dollar i 2035, da en tredjedel av Japans befolkning vil være minst 65 år gammel. I dag er markedet fortsatt i sin spede barndom, med begrenset omsetning.

Japanerne ser samtidig et enormt eksportpotensial, for en rekke andre land har de samme utfordringene som Japan eller vil få dem i framtiden.

Årets utvikling hittil i Danske Formueforvaltning har budt på både positive og negative elementer.

2018 har inntil videre vært et greit år for globale aksjer, men med store regionale forskjeller. Amerikanske aksjer har levert betydelig bedre avkastning enn aksjer fra Europa og vekstmarkedene i blant annet Asia og Latin-Amerika. Samtidig har vi opplevd betydelige kurssvingninger underveis.

Denne utviklingen har også satt sitt preg på avkastningen i porteføljene våre, herunder Danske Formueforvaltning. Her beskriver vi i korte trekk noen av faktorene som har hatt størst innvirkning på avkastningen så langt i 2018:

+ HØY AKSJEANDEL: Samlet sett har vi i 2018 hatt en høyere andel aksjer i porteføljene våre enn vi forventer å ha på lang sikt, mens vi har en lavere andel av obligasjoner. Dette har bidratt positivt til avkastningen i porteføljene våre, siden aksjer har gitt bedre avkastning enn obligasjoner.

+ TIMING AV HANDLER: I 2018 har vi klart å kjøpe og selge aksjer på gunstige tidspunkter – f.eks. da vi kjøpte flere aksjer til porteføljene våre etter de kraftige kursfallene som rammet aksjemarkedet fra slutten av januar. Her vurderte vi at aksjekursene hadde falt for mye, og vi fikk ta del i de etterfølgende kursøkningene, før vi solgte ut en del aksjer igjen.

- AKSJER FRA NYE MARKEDER: Den skuffende utviklingen for aksjer fra de nye markedene har trukket ned avkastningen vår. Tidligere i år valgte vi å øke andelen aksjer fra de nye markedene to ganger, siden vi mente at de var mer attraktivt priset og hadde et større vekstpotensial enn amerikanske aksjer. Handelskrigen har imidlertid fått en større negativ innvirkning på vekstmarkedene enn vi forventet.

- LAV ANDEL AMERIKANSKE AKSJER: Vi har fått mindre utbytte av stigningen i amerikanske aksjekurser enn vi potensielt kunne ha fått, fordi vi hadde en lavere andel amerikanske aksjer i porteføljene våre enn vi forventer å ha på lang sikt.