Som utgangspunkt har alle aksjer i et selskap like stemme- og utbytterettigheter, men man kan fritt fravike dette og «skreddersy» hvilke rettigheter som skal ligge i de ulike aksjeklassene. Det er ingen begrensninger på hvor mange aksjeklasser man kan ha.

Mange frykter at en arveavgift kan bli gjeninnført etter høstens stortingsvalg. Det er kun SV, Rødt og MDG som ønsker arveavgift i sine partiprogram, men avhengig av valgresultatet er det likevel en viss risiko for gjennomslag på dette feltet.

Hvilke regler som eventuelt kommer dersom arveavgiften skulle bli gjeninnført er selvfølgelig vanskelig å si. Det er imidlertid nærliggende å tro at man vil ta utgangspunkt i de reglene som vi hadde, men gjerne med endrede satser, fribeløp og eventuelt også skjerpede verdsettelsesregler.

Derfor bør man være kjent med at under den tidligere arveavgiftsloven ble gaver anses gitt først når den vesentlige rådigheten over gaven var overført til gavemottaker. Dersom det er helt begrensede eierrettigheter knyttet til aksjer som gis bort, vil det være en risiko for at overføringen først anses gitt når eierrettighetene styrkes (f.eks. ved gavegivers bortgang) og da etter en eventuell arveavgift har blitt innført.

Eksempel:

Delte man ut 100 kroner per A-aksje måtte hver B-aksje således få minst 50 kroner. Utbytteandelen kunne unntaksvis være noe lavere, om det var andre rettigheter på B-aksjene som stemmerett, og mulighet for å pantsette og avhende aksjene.

Det er vanskelig å si hvilken betydning uttalelsen vil få for en eventuell ny arveavgift, men den gjenspeiler imidlertid hva man kan risikere å bli møtt med fra skattemyndighetenes side. Det kan derfor være fornuftig å vurdere om det er behov for å endre vedtektene i familieselskapet på dette punkt i forkant av en eventuell gjeninnføring av arveavgiften.

Aksjeloven tillater skjevdeling av utbytte ved beslutning på generalforsamlingen og er særlig aktuelt når det ikke er ulike aksjeklasser i selskapet. Slik skjevdeling ble tidligere i utgangspunktet rammet av arveavgift da vi hadde slike regler, ettersom vedtaket ble ansett som en gaveoverføring til den som ble tilgodesett.

Skatteposisjoner som skattemessig innbetalt kapital, skjerming og inngangsverdi følger den enkelte aksje, og ikke aksjonæren. Ved gaveoverføring av aksjer gjelder et FIFU-prinsipp (først-inn-først-ut) og man kan ikke velge å beholde aksjene med de beste skatteposisjonene.

Normalt har aksjene i et selskap lik fordeling av skatteposisjoner, men i selskaper hvor det har vært emisjoner, fusjoner/fisjoner mm, kan det være store variasjoner. Ved opprettelse av aksjeklasser kan man i slike tilfeller håndplukke hvilke aksjer som skal inngå i den enkelte aksjeklasse, og bestemme at aksjene med høyest innbetalt kapital eller inngangsverdi skal være A-aksjer som man beholder selv og gi B-aksjer til barna.

Det kan særlig være aktuelt dersom aksjene gis til selskap eid av barna. På den måten sikrer senior seg fortsatt mulighet for å kunne motta utbytter skattefritt som enten skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital eller innenfor skjerming, mens barnas selskap uansett mottar utbytter tilnærmet skattefritt etter fritaksmetoden.

Ja, en privat aksjonæravtale er et godt supplement til de offentlig tilgjengelige vedtektene.

En aksjonæravtale i et familieselskap kan typisk pålegge aksjonærene å opprette testament, fremtidsfullmakt og ektepakt og dermed sikre at aksjene forblir i familiens eierskap og kontroll, uavhengig av samlivsbrudd, alvorlig sykdom eller død. I tillegg kan den pålegge et salgs- og pantsettelsesforbud for aksjonærene. Det kan være fornuftig å etablere en aksjonæravtale i forkant av en gaveoverføring, og sette tiltredelse av denne som en forutsetning for gaveoverføringen.