Mange frykter at en arveavgift kan bli gjeninnført etter høstens stortingsvalg. Det er kun SV, Rødt og MDG som ønsker arveavgift i sine partiprogram, men avhengig av valgresultatet er det likevel en viss risiko for gjennomslag på dette feltet.
Hvilke regler som eventuelt kommer dersom arveavgiften skulle bli gjeninnført er selvfølgelig vanskelig å si. Det er imidlertid nærliggende å tro at man vil ta utgangspunkt i de reglene som vi hadde, men gjerne med endrede satser, fribeløp og eventuelt også skjerpede verdsettelsesregler.
Derfor bør man være kjent med at under den tidligere arveavgiftsloven ble gaver anses gitt først når den vesentlige rådigheten over gaven var overført til gavemottaker. Dersom det er helt begrensede eierrettigheter knyttet til aksjer som gis bort, vil det være en risiko for at overføringen først anses gitt når eierrettighetene styrkes (f.eks. ved gavegivers bortgang) og da etter en eventuell arveavgift har blitt innført.
Skatteetaten uttalte høsten 2013 i sin Arveavgiftshåndbok at rådigheten for stemmerettløse B-aksjer gikk over til gavemottaker når slike B-aksjer hadde minst halvparten av utbytteretten til A-aksjene.
Eksempel:
Delte man ut 100 kroner per A-aksje måtte hver B-aksje således få minst 50 kroner. Utbytteandelen kunne unntaksvis være noe lavere, om det var andre rettigheter på B-aksjene som stemmerett, og mulighet for å pantsette og avhende aksjene.
Det er vanskelig å si hvilken betydning uttalelsen vil få for en eventuell ny arveavgift, men den gjenspeiler imidlertid hva man kan risikere å bli møtt med fra skattemyndighetenes side. Det kan derfor være fornuftig å vurdere om det er behov for å endre vedtektene i familieselskapet på dette punkt i forkant av en eventuell gjeninnføring av arveavgiften.