Vi tror amerikanske og kinesiske politikere forstår at en eskalerende handelskrig har store negative økonomiske konsekvenser, og håper Trumps tilbøyelighet til gradvis å moderere sine standpunkter bidrar til at et «worst-case scenario» unngås. Eksempelvis har Trump gitt unntak for tariffer på stål- og aluminium til så mange land at opprinnelig omfang er redusert med 70%. Det vil ta inntil 45 dager før de amerikanske tiltakene iverksettes, og partene vil etter hvert møtes i en «rettsak» i regi av Verdens Handelsorganisasjon, noe som åpner opp for dialog og mulighet til å begrense skadeomfanget.
Selv om de økonomiske forholdene i verden er de beste på over 10 år, noe vi tror vil gi støtte til finansmarkedene de neste kvartalene, må vi forberede oss på at den politiske usikkerheten i perioder vil kunne overdøve det positive.
Gjennom de siste 10 årene har vi hatt en finanskrise, europeisk gjeldskrise og råvarekrise. Likevel har globale aksjer i perioden gitt 8% årlig gjennomsnittlig avkastning, målt i lokal valuta. Vi vil garantert få nye kriser, men lærdommen for den langsiktige investor må være å fokusere på hvor aksjemarkedet vil være når tidshorisonten for investeringen går mot slutten, ikke hvor det vil være neste uke eller måned.
1) Bølla på lokalet
Trump har lansert tiltak for å straffe Kina, og kinesiske myndigheter har gitt sitt tilsvar. I første omgang omfatter amerikanske tariffer 10% av importen fra Kina, mens kinesiske tariffer omfatter 2% av importen fra USA – uansett et nivå med begrenset økonomisk effekt. USA har varslet begrensninger av kinesernes muligheter til å investere i amerikanske selskaper og partene vil møtes i en «rettssak» i regi av Verdens Handelsorganisasjon. Kina ønsker trolig ikke å bidra til at situasjonen forverres, men har fortsatt mye tørt krutt som kan ramme USA. Mens tariffene på stål og aluminium var feilslåtte, da de i hovedsak var rettet mot allierte, har tiltakene mot kinesisk tyveri av immaterielle eiendeler hold i kritikkverdige handlinger. Det ville antakelig vært langt mer hensiktsmessig å stille krav til endring i kinesisk praksis i samarbeid med for eksempel EU og Japan, enn å initiere ensidige tollbarrierer.
Selv om perioden med sammenhengende vekst i amerikansk økonomi kan nå rekordlange 10 år neste sommer, stemningen blant husholdninger og bedrifter er på topp og amerikanske aksjer har steget 30% siden valget, setter Trump fremgangen nå i fare. Ikke bare vil en omfattende handelskrig føre til svakere vekst, høyere renter og nedgang i aksjemarkedet, men også til et mindre konstruktivt globalt politisk klima. Enn så lenge synes andre land å være mer tilbøyelige til å beholde en konstruktiv dialog rundt sine handelsavtaler. Angela Merkel og Xi Jinping ble eksempelvis nylig enige om betydningen av velfungerende handel mellom Tyskland og Kina, samt at håndteringen av overkapasitet i stålindustrien som følge av Trumps tariffer, må løses via tradisjonelle forhandlinger.
President Xi Jinping ønsker ikke å bli sett på som svak i forholdet til Trump. Selv om tariffene på stål- og aluminium så langt er møtt med et betydningsløst tilsvar, kan det få større konsekvenser dersom Kina etter hvert kjøper soyabønner fra Brasil fremfor USA, bestiller fly fra Airbus i stedet for Boeing og ikke minst stikker kjepper i hjulene for amerikanske selskaper i Kina - tiltak som vil ramme mange av de arbeidsplassene Trump ønsker å beskytte. Selv om vi ikke tror kineserne vil gå til steget å selge sine amerikanske statsobligasjoner, er dette også et potensielt slagkraftig «våpen». Kina er største utenlandske investor i amerikansk statsgjeld med anslått markedsverdi på 1200 milliarder dollar. Et nedsalg vil gi store negative ringvirkninger til finansmarkedene og for amerikansk økonomi. Dette vil dog også ramme Kina selv gjennom verdifall på valutareservene igjennom lavere obligasjons- og dollarkurs.
2) En roligere fest kan fortsatt være gøy
Vi har den sunneste verdensøkonomien på over ti år og det er ingen land som står i umiddelbar fare for å ødelegge moroa. Økonomene hos OECD (de 35 industrialiserte landene) oppjusterte nylig sin prognose for global BNP-vekst i 2018 og 2019 til 3,9% - trukket opp av forbruk, investeringer og global handel.
Aksjemarkedene er utpreget forventningsstyrte og kursene stiger mer når økonomien går fra «dårlig til bedre», enn når den går fra «bra til bra». Vi må derfor anta at en god porsjon av de positive effektene fra konjunkturoppgangen allerede er priset inn i aksjekursene. Vi forventer sterk, men ikke-akselererende økonomisk vekst inn i 2019, noe som betyr en svakere, men fortsatt positiv impuls til finansmarkedene.
En av de beste varsellampene for amerikansk økonomi er ISM-indeksen for industrien - en omfattende spørreundersøkelse blant innkjøpssjefer. Et indeksnivå over 50 varsler gode tider, mens under 50 indikerer tilbakegang. Fra en bunn på 47,8 i januar 2016 har ISM steget til 60,8 – høyeste nivå siden 2004 og der hvor den har toppet ut de siste 35 årene. Sannsynligheten for en svakere tendens har økt. Historien viser dog at ISM må falle til 49 før dette sammenfaller med negativ aksjeavkastning påfølgende 12 måneder. Aksjer kan dermed stige også når økonomien går fra «veldig bra», til bare «ganske bra».
3) «It’s all about the money»
En konsekvens av høyere vekst i økonomien er økt omsetning og inntjening for de børsnoterte selskapene. Økt lønnsomhet bidrar til høyere aksjekurser, og det uten at aksjene nødvendigvis blir «dyrere». Forventet vekst i inntjening per aksje for globale aksjer er nå 20% høyere enn på samme tid i fjor, og fordi trenden fortsatt er positiv representerer dette den sterkeste utviklingen siden 2010.
Analytikernes justeringer av inntjeningsforventningene påvirker retningen i aksjemarkedene. Også her er tendensen gjennomgående positiv, med en langt større andel estimater som oppjusteres enn som nedjusteres. Særlig i USA har forventningene til lønnsomhet skutt i været etter skattereformen, men utviklingen er god også i Japan, Asia og Emerging Markets. For europeiske aksjer har en sterk euro bidratt til at nedjusteringene er i flertall. For 2019 tror analytikerne samlet sett at globale aksjer vil få en vekst i inntjening per aksje på 13% - et nivå vi mener vil gi støtte til aksjemarkedet dersom det realiseres. Langvarig usikkerhet rundt global handel er riktignok en faktor som kan trekke forventningene nedover.
4) Litt høyere renter slukker ikke lyset
Vi har nå en sunn økonomi som kjennetegnes av økende etterspørsel etter varer og tjenester. I industrisektoren sier stadig flere virksomheter at etterspørselen er nær ved å overstige kapasiteten, noe som er i ferd med å løfte det generelle prisnivået fra svært lave nivåer. Fordi sentralbankene styrer renten ut i fra hvor høy prisveksten er, vil vi fremover se at rentenivået løftes forsiktig i flere land.
Den amerikanske sentralbanken har hevet styringsrenten seks ganger siden 2015 til 1,75% – en svært varsom justering. I Eurosonen og Norge er styringsrenten enda på et nivå som normalt har sammenfalt med kriseperioder. Økonomien har bedret seg betraktelig i begge regioner, og ECB og Norges Bank har signalisert at renten kan heves det neste året. Men, det er som sentralbanksjefen i USA sa denne uken; «vi ser ingen tegn til akselererende inflasjon» og vi frykter derfor heller ikke et rentesjokk.
Aksjeinvestorene er fokusert på hvordan rentenivået vil bli frem i tid og hvordan dette vil påvirke økonomien, selskapsinntjeningen og interessen for aksjer. Verdens viktigste rente er den på amerikanske statsobligasjoner med 10-års løpetid. En spørreundersøkelse blant globale fondsforvaltere viste at et gjennomsnitt tror aksjemarkedets smerteterskel er når denne renten stiger til 3,6%. Vi tror denne renten vil stige fra 2,81% i dag til 3,3% i løpet av de neste 12 månedene. Dette er et nivå vi mener både økonomien og investorene vil kunne trives helt fint med.
Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.
