Forstå seg på det, den som kan

Utviklingen i aksjemarkedet påvirkes mer av økonomiske forventninger enn av politikk. Sistnevnte får betydning først når det fryktes negative ringvirkninger til forbruks- og investeringsviljen, eller til selskapenes lønnsomhet. Selv om politikk definitivt har økonomisk påvirkningskraft, forutsettes det gjerne at politikerne ønsker stabile geopolitiske forhold og derigjennom gode rammebetingelser for en sterk økonomi. Utfordringen for investorene oppstår når politikken blir mer eller mindre fullstendig uforutsigbar. 

I løpet av en uke har Trump-administrasjonen inngått «våpenhvile» i handelskonflikten med Kina, noen dager etter ytret tvil om sannsynligheten for en konstruktiv løsning, og deretter lansert muligheten for tariffer på import av biler og lastebiler. Sistnevnte tilfeldigvis bare noen dager etter at Kina selv fjernet egne tariffer på bilimport som en håndsrekning til USA.

I tillegg har President Trump avlyst det planlagte møtet med Nord-Korea av uklare årsaker, noe setter den diplomatiske prosessen i fare og som øker spenningen mellom USA og Sør-Korea. Forvirringen om Trump sine hensikter blir total når han i et brev til Kim Jong-Un skriver at avlysningen er «et trist øyeblikk i verdenshistorien», at han ser frem til deres neste møte da de har hatt en «herlig» dialog, samt at USA har så massive og kraftfulle atomvåpen at han ber til Gud om at de aldri vil bli brukt. Vel, «We’ll see what happens»

Økonomisk (u)synkronsvømming

2017 var et drømmeår med tiltagende konjunkturoppgang i alle regioner. I år har bevegelsene blitt mindre synkroniserte med skuffelser i Europa og utfordringer i flere vekstmarkeder. Verdens to dominerende økonomiske stormakter, USA og Kina, ser heldigvis ut til å klare seg fint – til tross for politikken. 

  • USA – selv om den stimulerende finanspolitikken til dels er priset inn i aksjemarkedet, vil den fortsette å utgjøre en økonomisk medvind som vil løfte vekstraten i USA fremover. Dette vil understøtte den amerikanske dollaren og høyere amerikanske renter. Den stimulerende politikken fører dog til et økende budsjettunderskudd og en statsgjeld som antas å nå høyeste nivå noensinne.
  • Kina – det største vekstmarkedet av dem alle opplever stigende aksjekurser, en robust valutakurs og solid økonomisk vekst. Tiltak fra myndighetene har redusert ubalanser som vi mener demper faren for en økonomisk eller finansiell krise. Stabilitet i Kina er også viktig for andre vekstmarkeder, da Kina er en viktig importør fra disse landene.
  • Eurosonen – hadde det sterkeste momentet av alle regioner gjennom 2017, men har mistet futten. Perioden med sterkere euro og usikkerhet rundt handelskonflikten kan hatt innvirkning, noe som taler for at svakhetstegnene til dels er midlertidige. Men, økonomiske nøkkeltall har fortsatt å skuffe i forhold til forventningene også i mai og usikkerheten har økt, noe som kan få betydning for pengepolitikken fremover. 
  • Japan – verdens tredje største økonomi har vært på en opptur med åtte strake kvartaler med positiv økonomisk vekst – lengste sammenhengene vekstperiode siden 80-tallet. Men, negativ BNP-vekst i årets første kvartal vitner om skjørhet i fremgangen. Arbeidsledigheten er på laveste nivå siden 1994 og lønnsveksten stigende, noe som vil bli en medvind dersom forbruksveksten øker. Den eksportavhengige økonomien er samtidig veldig følsom for konjunkturutviklingen globalt og trusselen om handelskrig. 
  • Emerging Markets (utenfor Kina) – flere av disse økonomiene opplever høye vekstrater i kjølvannet av den globale oppturen, men trues nå av en sterkere dollar og høyere oljepriser. Hardest rammet er land som er avhengig av finansiering fra utlandet og som har høy dollargjeld. Normalt vil stigende oljepriser følges av svakere dollar, noe som gjør oljeoppgangen mer spiselig målt i lokal valuta, men den siste tiden har olje og dollar steget samtidig og dette risikerer å gi en dobbeltsidig tannpine.

Økt usikkerhet, men ingen krise

Det økonomiske glansbildet har slått sprekker, men med gode utsikter både i USA og Kina, frykter vi ingen alvorlig nedtur verken for økonomien eller finansmarkedene. Likevel vil et stigende rentenivå, et mer blandet regionalt vekstbilde og høy politisk uforutsigbarhet kunne legge en demper på avkastningspotensialet i aksjemarkedet fremover.


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.