Seniorstrateg Christian Lie,
Danske Bank Wealth Management
Ukesoppsummering
- Oslo Børs opp til nye toppnoteringer i kjølvannet av en oljepris som har steget 3 prosent denne uken og 16 prosent i år. Hovedindeksen er opp 7,9 prosent i år.
- Globale aksjer har steget 1 prosent i år, mens energisektoren er opp 8 prosent. Energiaksjer utgjør hhv. syv og tretti prosent av det globale og norske aksjemarkedet.
- Kraftig dollarstyrkelse mot euro og mot mange vekstmarkedsvalutaer
- Argentina hevet renten til 40 prosent for å forsvare valutaen og bekjempe inflasjon
- USA trakk seg fra atomavtalen med Iran og vil gjeninnføre sanksjoner som vil ramme landets oljeproduksjon og eksport. Iran er tredje største produsent i OPEC.
Hvorfor stiger oljeprisen?
- Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Overskuddet av olje har blitt redusert som følge av høyere global vekst og produksjonskutt fra OPEC og Russland, som er i ferd med å nå sin målsetning om å få globale oljelagre ned mot fem-års gjennomsnitt.
- Tross spekulasjoner om at OPEC og Russland vil åpne kranene igjen, er det så langt ingen signaler om dette. Den saudiarabiske energiministeren har sagt at høy oljepris må til for å stimulere investeringer i ny produksjonskapasitet. Høy oljepris vil samtidig være gunstig ved børsnoteringen av det statlige oljeselskapet Saudi Aramco.
- Geopolitisk risiko. I dagens situasjon, hvor det ikke lenger er et overskudd av olje, vil relativt små forstyrrelser gi store prisutslag. Nye sanksjoner mot Iran var til dels priset inn i oljemarkedet, men det er enda uklart hvor mye olje som vil bli borte fra markedet. I Venezuela har en økonomisk og politisk krise ført til markante fall i oljeproduksjonen, og det er produksjonsforstyrrelser også i Yemen og Libya.
- Optimistiske investorer. Etter en langvarig oppgang i global og amerikansk økonomi mener mange at konjunkturoppgangen nå er i en såkalt senfase, der råvarer som olje historisk har gitt høy avkastning. Dette har bidratt til at omfanget av veddemål om stigende oljepris har vært på rekordhøye nivåer.
- Amerikanske logistikkproblemer. Veksten i amerikansk oljeproduksjon fortsetter ufortrødent og det amerikanske energibyrået EIA spår at USA vil produsere tolv millioner fat per dag mot slutten av 2019 og dermed bli verdens største oljeprodusent. Skiferprodusentene i Texas og New Mexico sliter dog med å transportere olje ut til kysten og til raffineriene fordi rørledningene er fulle. Dermed har vekst i amerikansk produksjon så langt ikke hatt en dempende effekt på oljeprisen
Dagens oljepris ødelegger ikke for økonomien
Verdensøkonomien opplever nå sin beste vekstperiode siden 2010, noe som også bidrar til at etterspørselen etter olje løftes. Høyere oljepriser bidrar til en verdioverføring fra de som er netto kjøpere av olje, til de som er netto selgere av olje. Land som Saudi-Arabia, Russland, Norge & Nigeria tjener godt på stigende oljepris, da oljeinntekter utgjør en høy andel av statens inntekter. Omvendt vil land som er mer avhengig av oljeimport kunne påvirkes negativt, eksempelvis fremvoksende økonomier som Kina og India, men også i Europa der mange land er netto oljeimportører. Vi mener følgende likevel bør dempe olje-frykten:- Så lenge oljeprisoppgangen ikke bare drives av produksjonsforstyrrelser, men også av stigende vekst og etterspørsel, vil de negative effektene for importører kunne oppveies. En analyse utført av Bloomberg Economics, indikerer at halvparten av prisoppgangen i år skyldes etterspørselsvekst og halvparten tilbudsproblemer.
- USA, som verdens største økonomi og den med størst påvirkning på finansmarkedene, har gått fra å være en betydelig importør, til å nærme seg status som netto eksportør. Dermed gir stigende oljepriser en positiv impuls til større deler av amerikansk økonomi enn før. Bensinprisen har dog steget 40 prosent siden 2016 og har for lavtlønte grupper allerede utlignet gevinsten fra skattelettelsene. Anslag viser at en gjennomsnittlig oljepris på 70 dollar fatet i år vil ta bort halvparten av de positive effektene fra skattereformen – i sum likevel en positiv impuls til økonomien.
- Den amerikanske dollaren svekket seg etter presidentvalget i 2016 og dermed har ikke oljeprisen steget like mye målt for eksempel i Euro, noe som har bidratt til at bensinprisene i Eurosonen er om lag uendret det siste året. Svakere dollar betyr at olje (som prises i dollar) blir relativt sett billigere i andre valutaer. En vedvarende dollarstyrkelse, som vi har sett de siste ukene, vil kunne gi omvendt effekt.
- Høyere oljepris styrker lønnsomheten i energisektoren og gir en positiv impuls til aksjemarkedet. Forventet inntjeningsvekst for energisektoren globalt er 21 prosent for årets første kvartal og 70 prosent for andre kvartal. Skulle oljeprisen stige ytterligere vil dette likevel være negativt for andre sektorer som betaler for stigende energikostnader. Eksempelvis ga dekkprodusenten Goodyear Tire i sin kvartalspresentasjon uttrykk for at oljeprisen allerede har dempet lønnsomheten.
Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.