USA – verdensøkonomisk kretsmester?
Det verdensøkonomiske glansbildet fra 2017 har vist svakhetstegn i år. I en spørreundersøkelse blant globale fondsforvaltere har andelen som forventer sterkere global vekst falt til laveste nivå på to år, og andelen som forventer et økonomisk tilbakeslag i 2019 økt til 41 prosent. Særlig i Eurosonen har tallene vært svakere enn ventet – og sammenlignet med analytikernes forventninger, like skuffende som under gjeldskrisen. En hard vinter, sterk euro og usikkerhet rundt handelskonflikten har bidratt. Men, i takt med herlige vårtegn, eurosvekkelse og lyspunkter i handelsforhandlingene mellom USA og Kina, mener vi svakhetene i Europa er midlertidige og forventer vekst «over normalen» ut året.
Der Eurosonen og til dels Japan har skuffet, har USA overrasket positivt. Forrige ukes detaljhandelstall var bedre enn ventet og tyder på at amerikanske husholdninger endelig utnytter skattelettelsene til å stimulere økonomien gjennom økt forbruk. Industriproduksjonen steg for tredje strake måned, samtidig som varsellamper for fremtidig industriaktivitet lyste enda grønnere. Særdeles positiv har resultatsesongen i USA vært, ikke bare fordi selskapsinntjeningen økte med 26 prosent, men også fordi investeringene steg 21 prosent – høyeste nivå siden 2011. Vi tror amerikansk økonomi har mer å gå på i år, blant annet forsterket av næringslivets investeringsvilje, men at farten dabber litt av inn i 2019.
Vekstmarkedskrøll
De siste to årene har Emerging Markets-aksjer steget 50 prosent – 14 prosent mer enn aksjer i utviklede økonomier, målt i dollar. Global økonomisk fremgang, økt risikovilje og svakere amerikansk dollar har bidratt. Hvorfor har dollaren spilt en rolle? Jo, fordi en svakere dollar gir tilsvarende valutastyrkelse i vekstmarkedene og gjør slike investeringer mer attraktive for utenlandske investorer. I tillegg har mange vekstmarkedsøkonomier mye gjeld i dollar og sterkere lokal valuta gjør denne gjeldsbyrden lettere å bære. Dette reduserer presset på statsfinansene, fører til lavere statsrenter og gir dermed kursgevinster på EM-obligasjoner. Jepp – alt henger sammen!
Styrkeforholdet mellom amerikansk økonomi og «røkla» har de siste ukene ført til enda høyere amerikanske renter og dollarstyrkelse, noe som har bidratt til at meravkastningen for aksjer og obligasjoner i vekstmarkedene er reversert. En samlepott av vekstmarkedsvalutaer er på svakeste nivå mot dollar på 14 måneder, og dette gjør at flere EM-sentralbanker tvinges til å heve styringsrenten for å forsvare valutaen. Dette gjelder i hovedsak vekstmarkedsøkonomier med skjøre statsfinanser og høy inflasjon, som Argentina, Tyrkia og Egypt, men selv i India, Filipinene og Brasil må sentralbankene nå klø seg i hodet og kanskje heve rentene– noe som ikke alltid er bra for den økonomiske utviklingen. Skulle dollarstyrkelsen fortsette og amerikanske renter stige mer enn investorene forventer, kan situasjonen forverres. Selv om dollaren og amerikanske renter må stabiliseres før EM-aksjene kan få ny medvind, ser vi likevel begrenset sannsynlighet for alvorlige smitteeffekter, da de fleste vekstmarkedsøkonomiene har langt mer robuste statsfinanser i dag enn for noen år siden. Vi tror dessuten at dollaren vil miste noe av oppdriften i løpet av det neste halve året.
Alt er som det pleier – politisk rot i Italia
Det som ser ut til å bli en koalisjonsregjering mellom den populistiske Femstjernersbevegelsen og høyreorienterte og immigrasjonsfiendtlige Northern League, er det vi før valget i mars anså som verst tenkelige politiske utfall. De to partiene har ytret ønske om å reversere reformer, senke skattene og innføre borgerlønn for deler av befolkningen, noe som risikerer å svekke statsfinansene og investorenes tillit. Selv om partiene har moderert sin anti-EU retorikk, vil en slik regjering kunne stikke kjepper i hjulene for videre integrasjon i EU. Usikkerheten har bidratt til eurosvekkelse og kursfall for italienske statsobligasjoner. Med mindre regjeringen gjenopptar sin konfronterende retorikk mot Brussel og oppfattes som finanspolitisk uansvarlige, tror vi likevel ikke dette vil utløse en ny krise. Italiensk økonomi har de siste kvartalene opplevd den beste vekstperioden siden 2011.
