Resesjon = skrekken
Det vi investorer frykter mest er at pengene skal falle mye verdi – og at de aldri skal stige igjen. Et lite sannsynlig scenario såfremt vi tror verden vil bestå og vi har en bred fondsportefølje. Aksjemarkedet domineres av bedrifter som leverer varer og tjenester det er såpass stor etterspørsel etter, at de kan tjene penger på virksomheten. Fordi de fleste i tillegg klarer å øke fortjenesten over tid, heves verdien av selskapene og dermed også aksjekursene.
Men, tilbake til skrekkbesettelsen. Vi er redd for kriser og krakk, og skremmes av blodrøde overskrifter i avisene (eller i bankenes markedskommentarer 
), der hver tenkelig risikofaktor dissekeres. Denne støyen bryr de børsnoterte selskapene seg som regel lite om. Det de bryr seg mer om er når neste økonomiske nedtur eller resesjon (periode med negativ økonomisk vekst) inntreffer, for da vil etterspørsel, behov for arbeidskraft og fortjeneste dempes. Aksjekursene vil ofte falle i forkant av den økonomiske nedturen, fordi investorene aner hva som er i ferd med å skje. Mange bruker derfor mye tid på å analysere økonomien.
Den beste glasskula vi har
Èn indikator har spådd samtlige 9 resesjoner i USA siden 1955. Det er ikke handlekurven, men derimot rentekurven, målt som renteforskjellen mellom statsobligasjoner med kort løpetid (1-2 år) og de med lang løpetid (10 år). Mens de korte rentene påvirkes av hva sentralbanken gjør med styringsrenten, har vekst- og inflasjonsforventninger innflytelse på de lange. De røde lampene begynner å blinke når de korte rentene blir høyere enn de lange, fordi dette tolkes som at styringsrenten har blitt så høy at vekstutsiktene frem i tid blir lidende.
I dag er lange renter fortsatt høyere enn korte, og selv om avstanden har minket tror vi renteforskjellen blir negativ først mot slutten av 2019. Dessuten, fra tidspunktet hvor «alarmen utløses» har det historisk gått 6 til 24 måneder (i gjennomsnitt 16 måneder) før resesjonen inntreffer. Får vi rett og historien gjentas, snakker vi altså om år 2020 eller 2021.
Selge når resesjonsfrykten kommer sigende?
I USA har de 14 resesjonene siden 1929 hatt en samlet varighet fra 3 år og 7 måneder på det lengste (1929-1933), til 6 måneder (1980) på det korteste – eller i gjennomsnitt 9 måneder. Aksjemarkedet har tendert til, dog med store variasjoner rundt et gjennomsnitt på 7-8 måneder, å falle i god tid før perioden med negativ økonomisk vekst begynner.
Intuitivt tenker vi at det smarteste vil være å selge før de økonomiske tallene snur, før røkla løper til døra og forsterker nedturen som er på vei? Opplysende statistikk fra det amerikanske aksjemarkedet i perioden 1929 til 2009 viser at det ikke er så enkelt. Selv om vi alltid bør ta gjennomsnittstall med en klype salt, kan de kan uansett gi en pekepinn;
- 12 måneder før resesjonen inntraff
- Oppgang i 11 av 14 perioder
- Gjennomsnittlig avkastning +11,5 %
- Mens resesjonen pågår
- Oppgang i 6 av 14 perioder
- Gjennomsnittlig avkastning 1929 - 2009: -4,3 %
- Gjennomsnittlig avkastning 1957 - 2009: -1,5 %
- 1, 3 & 5 år etter resesjonen avsluttes
- 1 år: oppgang i alle perioder unntatt 2001 og før/under WWII.
- 1 år: gjennomsnittlig avkastning +21 %
- 3 år: oppgang i samtlige perioder - gjennomsnitt avkastning +53 %
- 5 år: oppgang i samtlige perioder - gjennomsnitt avkastning +86 %
Nedturer = en kostnad vi villig bør betale?
Tallene viser at de fleste siste tolv månedene frem til resesjon har gitt positiv avkastning. At utviklingen i resesjonsperioden har vært svakere, men med overraskende mange tilfeller av stigende aksjekurser, og at årene etter resesjonen har vært de klart beste. Aksjemarkedet i USA har steget i 3 av 4 år siden 1928 og gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 9,6%.
Lærdommen av denne fortellingen må være at vi ikke nødvendigvis skal frykte kriser og nedturer, da det vi taper på å forsøke å tidfeste en nedtur som regel vil overstige det vi tjener på å være ute av markedet i turbulente perioder. Fremfor å la engstelse ta investeringsbeslutninger for oss, bør vi kanskje se på nedturer som en pris vi velvillig betaler for å ta del av oppturen over tid. Dessuten, å tidfeste når resesjonen kommer er i realiteten så vanskelig at selv offisielle statistikkbyråer ikke vet at veksten har blitt negativ før i ettertid. Ha en fin og bekymringsfri helg;
Den forrige resesjonen i USA begynte i desember 2007, men ble først stadfestet av National Bureau of Economic Research i desember 2008 – ett år senere.
Resesjonen som begynte etter at IT-boblen sprakk startet i mars 2001, men ble stadfestet først i november samme år – tilfeldigvis en måned før resesjonen ble avsluttet.
Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.
