Gå til hovedinnhold

Derfor stiger aksjemarkedet mens folk mister jobben

Et spørsmål mange nå stiller seg er hvorfor aksjemarkedene kan stige så mye samtidig som pandemien har utløst og fortsetter å skape så store økonomiske problemer. Hva kan dette skyldes?

Globale aksjer har steget 84 prosent siden bunnen i mars 2020, og dette i en periode med resesjon, høy arbeidsledighet og eksistensielle utfordringer for mange virksomheter. Tenk bare på reiselivsnæringen, turisme, uteliv, kultur og idrett. I Norge er arbeidsledighetsraten fra NAV nå 4,4 prosent – godt over de rundt to prosentene før pandemien brøt ut, og i USA er rundt ni millioner arbeidsplasser fortsatt borte som følge av den økonomiske krisen.

Likevel er det feststemning som aldri før i finansmarkedene, med snakk om bobler og ellevill spekulasjon som om det var mot slutten av 1920-tallet. Et annet eksempel er de børsnoterte selskapenes inntjening, der tallene for fjerde kvartal i USA så langt ligger an til å vise fem prosent positiv inntjeningsvekst fra fjerde kvartal 2019 til fjerde kvartal 2020 – en periode der amerikansk BNP falt 2,5 prosent og ledighetsraten steg fra 3,5 til 6,8 prosent. Hva kan denne enorme forskjellen skyldes? For folk flest tenker jo økonomien og utviklingen i aksjemarkedene sammen? 





Christian Lie
Sjefstrateg i Danske Bank Norge

 

Ukesoppsummering: 

  • Børsutvikling (%): Oslo Børs -0,2 | Europa 0 | USA +1 | Emerging Markets +2
  • Globale sektorer (2 beste/svakeste,%): Energi +3| Materialer +3  Forbruk +0,7|Forsyning -0,6
  • Meget sterke kvartalstall for fjerde kvartal i USA og analytikerne fortsetter å oppjustere estimatene for 2021, inkludert forventet 29 prosent inntjeningsvekst for globale aksjer. 
  • De fleste analytikere venter 1.500 milliarder dollar i ny finanspolitisk støttepakke fra Biden-administrasjonen. Dette betyr økt budsjettunderskudd, men også høyere økonomisk vekst. 
  • Fed-sjef Powell signaliserte at pengepolitikken ville holde seg svært stimulerende i overskuelig fremtid og så ikke på inflasjon som et potensielt problem gjennom 2021.
  • Prisveksten i USA var uendret fra desember til januar og steg 1,4 prosent år/år. 
  • Rekordhøy tegning i aksjefond globalt med 58 milliarder dollar foregående uke, inkludert rekordstor kapitalinngang i teknologifond, med 5,4 milliarder dollar. 
  • Bank of America sin Bull & Bear-indikator har steget til 7,7 – høyeste nivå siden januar 2018 og tett på et kontrært salgssignal for aksjer. Indeksen går fra null til ti, der kjøpssignal indikeres på nivåer under to, og salgssignal utløses på nivåer over åtte. 

Økonomien er ikke det samme som aksjemarkedet

Det er dessverre en feiloppfatning at økonomisk vekst og aksjekurser henger tett sammen. Faktisk er det vanskelig å finne noen som helst sammenheng mellom BNP-vekst og børsutvikling innenfor et gitt kalenderår i det hele tatt. Korrelasjonen mellom årlig endring i nominell vekst i brutto nasjonalprodukt og S&P 500 i perioden 1930 til 2019 var 0,11 – en tilnærmet helt vilkårlig sammenheng. 

Det er flere avgjørende drivere og forklaringer: 

1)
Den mest åpenbare forklaringen er at investorene er framoverskuende og fokuserer mer på hva som kan komme rundt neste sving, enn hva som er åpenbart på veien rett foran. Med andre ord er det vi ser i økonomien nå, allerede gammelt nytt for investorene som heller er fokusert på hvordan ting vil bli, enn hvordan de er. Derfor er det også noe tettere sammenheng mellom fremtidig økonomisk vekst og utviklingen i aksjemarkedet. 

2) Denne økonomiske krisen har vært annerledes enn de foregående, ved at støtteordningene fra politikere og sentralbanker har vært så omfattende at mange bedrifter og privatpersoner nå har mer penger enn før krisen. Spareratene som andel av inntekt er unormalt høye både i Norge, Europa og USA. Kombinert med at mange har hjemmekontor, ekstra tid foran skjermen, enkel tilgang til informasjon, nullrente på banken og hører eller leser historier om høy avkastning som frister, har dette utløst historisk høy etterspørsel etter aksjer. 

3) Kursoppgangen har i stor grad vært drevet av «pandemi-sikre» aksjer i teknologisektoren generelt, og «stay at home»-selskaper spesielt. Enten vi ser på Microsoft, Apple, Facebook, Google eller Amazon er de alle virksomheter som kan tjene bra med penger uavhengig av om pandemien herjer eller ikke. De 5 største aksjene i USA utgjør nesten en fjerdedel av markedsverdien i S&P 500-indeksen – den høyeste markedskonsentrasjonen noensinne. Kombinert med fremveksten av indeksfond og passiv forvaltning, betyr dette at nye penger inn i slike fond gir en relativt sett større effekt på allerede store selskaper, enn på de små.

4) Børsindeksene vi følger med på er stort sett vektet ut i fra markedsverdi, noe som betyr at det er de største og gjerne mest solide selskapene som drar lasset for hele indeksen. Dette betyr at når det globalt er store teknologi-giganter som dominerer, skjuler børsutviklingen en langt dårligere situasjon for mange mindre selskaper i mer økonomisk utsatte bransjer. Eksempelvis har teknologisektoren globalt steget rundt 40 prosent siste tolv måneder, mens flyselskapene er ned over tretti prosent og energisektoren ned 22 prosent. Likevel er MSCI World AC-indeksen for globale aksjer samlet sett opp over tjue prosent ettersom teknologi utgjør 22 prosent av indeksen, mens energi utgjør bare tre prosent. Teknologi- og digitalt baserte børsnoterte selskaper utgjør rundt 40 prosent av markedsverdien av S&P 500 og står for rundt 35 prosent av inntjeningen i indeksen. Den realøkonomiske verdiskapningen fra slike virksomheter antas likevel å utgjøre mindre enn 10 prosent av BNP. 

5) Det er som er viktig for økonomien er heller ikke nødvendigvis det som er avgjørende for aksjemarkedet. Mens amerikansk økonomi og de fleste vestlige økonomier i hovedsak er forbruksorienterte (privat forbruk utgjør 69 prosent av BNP i USA) er sektorsammensetningen i S&P 500 mer dreid mot pengebruken i næringslivet, og mens amerikansk økonomi i hovedsak drives av servicenæringene (69 prosent), og i mindre grad mot varehandel (19 prosent), er 50 prosent av S&P 500 eksponert mot varehandel og «kun» 50 prosent mot tjenesteytende næringer. Dermed har de mest utsatte sektorene under pandemien fått større negative effekter på økonomien enn for aksjemarkedet. 

6) Dagens store selskaper er langt mindre avhengige av mange ansatte enn før. Mens de to mest verdifulle selskapene i USA i 1962, AT&T og GM, til sammen hadde 1,2 millioner ansatte, hadde de to største selskapene i 2019, Microsoft og Apple, kun 280.000 ansatte. Dette forklarer hvorfor mange børsnoterte selskaper kan gjøre det bra, selv om arbeidsledigheten stiger eller er unormalt høy. 

7) En siste faktor som påvirker ikke bare økonomiens betydning for aksjemarkedet, men i større grad aksjemarkedets påvirkning på økonomien, er det faktum at kun 53 prosent av amerikanske husholdninger har investeringer i aksjer eller aksjefond. De 10 prosent rikeste eier 84 prosent av alle aksjeverdier i husholdningenes eie, mens de 1 prosent rikeste eier 40 prosent. Dermed får kursoppgangen i aksjemarkedet en svært begrenset realøkonomisk betydning for de som har lite fra før, mens den gjør de som er rike fra før enda mer velholdne. Globalt har de 41 rikeste privatpersonene nå omtrent samme samlede formue som den «minst rike» halvdelen av jordens befolkning. Den sterke kursoppgangen i aksjemarkedet bidrar dermed til å forsterke en allerede ekstrem økonomisk ulikhet.


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest: