Hvorvidt dollaren er sterk eller svak relativt til andre lands valutakurser kan ha stor betydning ikke bare for de respektive økonomiene, men også utviklingen i finansmarkedene. Et eksempel er dollarens betydning for utviklingen i økonomien og aksjemarkedet i USA, sammenlignet med i fremvoksende økonomier.
Generelt vil en sterkere dollar føre til at de finansielle forholdene blir strammere i økonomier utenfor USA, og omvendt. En av årsakene er at en sterk dollar ofte sammenfaller med et relativt sett høyere rentenivå i USA, noe som gjør dollargjeld tatt opp i andre land dyrere å betjene.
Valutabevegelser påvirker fondsavkastningen
Det siste året har norske kroner svekket seg ti prosent mot dollar og syv prosent mot euro. For aksjefond notert i disse valutaene betyr det at avkastningen målt i kroner har fått rakettfart. Mens S&P 500 har steget elleve prosent i dollar i perioden, har avkastningen målt i kroner vært 23 prosent. Årsaken er at når verdien av fond notert i dollar skal omregnes til kroner, så vil en sterkere dollar bidra til å øke fondsverdien målt i NOK, og omvendt.
Normalt tenderer dollaren til å styrke seg mot kroner i perioder med økonomisk usikkerhet, uro i finansmarkedene og/eller fallende oljepris. Dersom uroen bidrar til kursfall i aksjemarkedene generelt, vil kronesvekkelsen bidra til å dempe kursfallene i utenlandske fond, målt i kroner. Omvendt har kronen gjerne styrket seg mot dollar eller euro når risikoviljen stiger i de globale markedene, og i slike perioder vil valutautviklingen derfor bli en avkastningsdemper, målt i vår hjemlige valuta.
Som vi har sett de siste månedene stemmer ikke alltid denne hypotesen, fordi dollaren også kan styrkes mot kroner når aksjemarkedene gjennomgående stiger – noe som i slike tilfeller gir «både i pose og sekk» for norske investorer. Hvordan valutakursene vil utvikle seg fremover?
Våre prognoser tilsier en styrking av kronen mot dollar og euro, til hhv. 8,30 og 9,5 innen tolv måneder. Dette utgjør en kronestyrking på om lag åtte prosent mot dollar og seks prosent mot euro. Får vi rett vil dette utgjøre en motvind for NOK-avkastning i utenlandske fond. Vi og mange andre har dog tatt feil om kronekursen lenge!
Dollarens betydning for amerikansk økonomi
Fordi privat forbruk utgjør 68 prosent av BNP vil en sterk dollar gjøre det billigere for amerikanske importører og husholdninger å kjøpe varer og tjenester fra utlandet, noe som bidrar til styrket kjøpekraft og en positiv økonomisk impuls. Sterk dollar gjør også amerikanske eksportvarer mindre konkurransedyktige, som igjen gir insentiv til å selge disse innenlands til lavere priser.
Betydningen av en sterkere dollar er blandet for industriselskaper i USA. På den ene siden vil dette svekke konkurransedyktigheten mot utenlandske konkurrenter, men på den andre gjøre det billigere å importere innsatsfaktorer, som maskiner, utstyr og teknologi, fra andre land. Virksomheter som importerer en høy andel av innsatsfaktorene, men primært selger varene i USA, er godt posisjonert.
For selskaper som har en høy andel av sin omsetning internasjonalt, som farmasi og teknologivirksomheter, vil en dollarstyrkelse bidra til å svekke inntjeningen.
Oppsummert er en sterkere dollar likevel netto positivt for amerikansk økonomi, ettersom det styrker husholdningenes økonomi og kjøpekraft via lavere importert inflasjon, noe som normalt vil kompensere for de negative konsekvensene for eksportvirksomheter og selskapsinntjening.
Rentekutt i USA betyr ikke alltid svakere dollar
Federal Reserve kuttet styringsrenten i juli og nå sist i september. Vi tror de vil følge på med flere rentekutt de neste månedene. Normalt vil lavere styringsrente føre til valutasvekkelse, men dette har ikke alltid vært tilfelle for dollaren.
Årsaken kan være generell usikkerhet blant investorer, som gjør dollaren relativt sett attraktiv, og ikke minst vil rentekutt i USA ofte utløse rentekutt andre steder i verden, slik at rentedifferansen mellom landene ikke nødvendigvis reduseres. At dollaren vil svekkes fordi FED antas å kutte renten ytterligere, er derfor ingen selvfølgelighet.
Vektforskjeller viktigere enn vekstnivåer
De siste to årene har den handels-vektede dollarindeksen steget fire prosent og selv om den har falt noe tilbake de siste dagene, har styrkelsen sammenfalt med svakhetstegn i amerikansk økonomi. Forklaringen til dollarutviklingen ligger derfor i at andre økonomier, spesielt den europeiske, har svekket seg mer enn den amerikanske.
Nullvekst i Italia og nær resesjonsnivå i Tyskland og Storbritannia, sammenlignet med over to prosent BNP-vekst i USA i første halvår. Med mindre veksten i USA svekkes mer enn den europeiske fremover, vil dette trolig bidra til å holde dollaren sterk. Danske Bank forventer kun tre prosent dollarsvekkelse mot euro neste tolv måneder.
Rentenivået i USA støtter også dollaren
Selv med flere rentekutt fra FED vil amerikanske renter fortsette å være relativt sett høye sammenlignet med resten av den vestlige verden. Styringsrenten i Eurosonen og Japan, samt rentene på tiårige statsobligasjoner i Tyskland og Japan er negative.
Dette sammenlignet med en styringsrente på to prosent og en tiårig statsrente på 1,75 prosent i USA. Det må likevel tas med i betraktning at renteforskjellen mellom USA og f.eks. Tyskland gjør det kostbart for investorer å sikre seg mot valutasvingninger, og dette reduserer meravkastningen betraktelig for de som ønsker å sikre sine investeringer i amerikanske rentepapirer i euro.
Handelskrigens betydning
Ved innføringen av import-tariffer og proteksjonistisk politikk i USA vil dette bidra til å redusere importvolumene fra handelspartneren (i dette tilfellet Kina), og dermed samtidig begrense hvor mange dollar som hos eksportøren skal veksles om fra dollar til hjemlig valuta.
Når Kina mottar dollar i betaling for sine eksportvarer, så vil vekslingen tilbake til kinesiske yuan føre til et salgspress på dollar. Reduseres de kinesiske eksportinntektene fra USA blir det også færre dollar som skal veksles om, noe som isolert sett gir støtte til dollaren. Kombinert med usikkerheten handelskrigen har utløst blant investorer og bedrifter (som ser på dollar som en trygg valuta), og at Kina lot sin valuta svekkes mer enn vanlig mot dollar, har handelskonflikten derfor direkte og indirekte understøttet den sterke dollarkursen vi ser i dag.
Dette har vært et irritasjonsmoment for Trump, siden en sterke dollar svekker konkurransedyktigheten til amerikanske eksportvirksomheter og gir en negativ impuls til lønnsomheten for selskaper med en stor andel av sin omsetning utenfor USA.
Generelt vil en sterkere dollar føre til at de finansielle forholdene blir strammere i økonomier utenfor USA, og omvendt. En av årsakene er at en sterk dollar ofte sammenfaller med et relativt sett høyere rentenivå i USA, noe som gjør dollargjeld tatt opp i andre land dyrere å betjene.
Ukesoppsummering:
- Børsutvikling (%): Oslo Børs +1,1 | Europa +1,1 | USA +0,4 | Emerging Markets +0,8
- Brexit trolig utsatt igjen ettersom statsminister Johnson ønsker nyvalg 12. desember. Parlamentet vil sannsynligvis stemme over forslaget, som krever 2/3 flertall, på mandag.
- En aktivitetsindikator for Eurosonen steg til 50,2 indekspoeng i oktober, men nivået tilsier fortsatt at det knapt er økonomisk vekst i regionen. Stemningen blant husholdninger falt.
- Tilsvarende indikator for Tyskland steg til 48,6 poeng, men aktiviteten i servicesektoren svekket seg videre til det laveste nivået på 37 måneder.
- En amerikansk industriindikator steg til 51,5 poeng og gir håp om stabilisering i sektoren
- Andelen amerikanere som mener Trump gjør en god jobb har falt til 40,9 prosent.
- Konsulentselskapet McKinsey mener halvparten av verdens banker vil slite i en ny resesjon.
- Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,5 prosent og indikerte at den trolig ville holde seg på samme nivå fremover. Vi venter ny renteheving i mars 2020.
Valutabevegelser påvirker fondsavkastningen
Det siste året har norske kroner svekket seg ti prosent mot dollar og syv prosent mot euro. For aksjefond notert i disse valutaene betyr det at avkastningen målt i kroner har fått rakettfart. Mens S&P 500 har steget elleve prosent i dollar i perioden, har avkastningen målt i kroner vært 23 prosent. Årsaken er at når verdien av fond notert i dollar skal omregnes til kroner, så vil en sterkere dollar bidra til å øke fondsverdien målt i NOK, og omvendt.Normalt tenderer dollaren til å styrke seg mot kroner i perioder med økonomisk usikkerhet, uro i finansmarkedene og/eller fallende oljepris. Dersom uroen bidrar til kursfall i aksjemarkedene generelt, vil kronesvekkelsen bidra til å dempe kursfallene i utenlandske fond, målt i kroner. Omvendt har kronen gjerne styrket seg mot dollar eller euro når risikoviljen stiger i de globale markedene, og i slike perioder vil valutautviklingen derfor bli en avkastningsdemper, målt i vår hjemlige valuta.
Som vi har sett de siste månedene stemmer ikke alltid denne hypotesen, fordi dollaren også kan styrkes mot kroner når aksjemarkedene gjennomgående stiger – noe som i slike tilfeller gir «både i pose og sekk» for norske investorer. Hvordan valutakursene vil utvikle seg fremover?
Våre prognoser tilsier en styrking av kronen mot dollar og euro, til hhv. 8,30 og 9,5 innen tolv måneder. Dette utgjør en kronestyrking på om lag åtte prosent mot dollar og seks prosent mot euro. Får vi rett vil dette utgjøre en motvind for NOK-avkastning i utenlandske fond. Vi og mange andre har dog tatt feil om kronekursen lenge!
Dollarens betydning for amerikansk økonomi
Fordi privat forbruk utgjør 68 prosent av BNP vil en sterk dollar gjøre det billigere for amerikanske importører og husholdninger å kjøpe varer og tjenester fra utlandet, noe som bidrar til styrket kjøpekraft og en positiv økonomisk impuls. Sterk dollar gjør også amerikanske eksportvarer mindre konkurransedyktige, som igjen gir insentiv til å selge disse innenlands til lavere priser. Betydningen av en sterkere dollar er blandet for industriselskaper i USA. På den ene siden vil dette svekke konkurransedyktigheten mot utenlandske konkurrenter, men på den andre gjøre det billigere å importere innsatsfaktorer, som maskiner, utstyr og teknologi, fra andre land. Virksomheter som importerer en høy andel av innsatsfaktorene, men primært selger varene i USA, er godt posisjonert.
For selskaper som har en høy andel av sin omsetning internasjonalt, som farmasi og teknologivirksomheter, vil en dollarstyrkelse bidra til å svekke inntjeningen.
Oppsummert er en sterkere dollar likevel netto positivt for amerikansk økonomi, ettersom det styrker husholdningenes økonomi og kjøpekraft via lavere importert inflasjon, noe som normalt vil kompensere for de negative konsekvensene for eksportvirksomheter og selskapsinntjening.
Rentekutt i USA betyr ikke alltid svakere dollar
Federal Reserve kuttet styringsrenten i juli og nå sist i september. Vi tror de vil følge på med flere rentekutt de neste månedene. Normalt vil lavere styringsrente føre til valutasvekkelse, men dette har ikke alltid vært tilfelle for dollaren.Årsaken kan være generell usikkerhet blant investorer, som gjør dollaren relativt sett attraktiv, og ikke minst vil rentekutt i USA ofte utløse rentekutt andre steder i verden, slik at rentedifferansen mellom landene ikke nødvendigvis reduseres. At dollaren vil svekkes fordi FED antas å kutte renten ytterligere, er derfor ingen selvfølgelighet.
Vektforskjeller viktigere enn vekstnivåer
De siste to årene har den handels-vektede dollarindeksen steget fire prosent og selv om den har falt noe tilbake de siste dagene, har styrkelsen sammenfalt med svakhetstegn i amerikansk økonomi. Forklaringen til dollarutviklingen ligger derfor i at andre økonomier, spesielt den europeiske, har svekket seg mer enn den amerikanske. Nullvekst i Italia og nær resesjonsnivå i Tyskland og Storbritannia, sammenlignet med over to prosent BNP-vekst i USA i første halvår. Med mindre veksten i USA svekkes mer enn den europeiske fremover, vil dette trolig bidra til å holde dollaren sterk. Danske Bank forventer kun tre prosent dollarsvekkelse mot euro neste tolv måneder.
Rentenivået i USA støtter også dollaren
Selv med flere rentekutt fra FED vil amerikanske renter fortsette å være relativt sett høye sammenlignet med resten av den vestlige verden. Styringsrenten i Eurosonen og Japan, samt rentene på tiårige statsobligasjoner i Tyskland og Japan er negative.Dette sammenlignet med en styringsrente på to prosent og en tiårig statsrente på 1,75 prosent i USA. Det må likevel tas med i betraktning at renteforskjellen mellom USA og f.eks. Tyskland gjør det kostbart for investorer å sikre seg mot valutasvingninger, og dette reduserer meravkastningen betraktelig for de som ønsker å sikre sine investeringer i amerikanske rentepapirer i euro.
Handelskrigens betydning
Ved innføringen av import-tariffer og proteksjonistisk politikk i USA vil dette bidra til å redusere importvolumene fra handelspartneren (i dette tilfellet Kina), og dermed samtidig begrense hvor mange dollar som hos eksportøren skal veksles om fra dollar til hjemlig valuta.Når Kina mottar dollar i betaling for sine eksportvarer, så vil vekslingen tilbake til kinesiske yuan føre til et salgspress på dollar. Reduseres de kinesiske eksportinntektene fra USA blir det også færre dollar som skal veksles om, noe som isolert sett gir støtte til dollaren. Kombinert med usikkerheten handelskrigen har utløst blant investorer og bedrifter (som ser på dollar som en trygg valuta), og at Kina lot sin valuta svekkes mer enn vanlig mot dollar, har handelskonflikten derfor direkte og indirekte understøttet den sterke dollarkursen vi ser i dag.
Dette har vært et irritasjonsmoment for Trump, siden en sterke dollar svekker konkurransedyktigheten til amerikanske eksportvirksomheter og gir en negativ impuls til lønnsomheten for selskaper med en stor andel av sin omsetning utenfor USA.
Innholdet er utarbeidet av Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Informasjonen regnes som markedsføring og er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Informasjonen er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Ønsker du personlige investeringsråd anbefaler vi å ta kontakt med banken. For en fullverdig beskrivelse av de ulike produktene og tjenestene, henvises det til prisliste, produktark, prospekt og nøkkelinformasjon til de aktuelle verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.
