Foregående uke har stats- og regjeringssjefer fra hele verden møttes til klimamøtet hos FN i New York. I begynnelsen av desember følger FN sin to uker lange klimakonferanse i Chile.

Fokuset på klima og miljø har aldri vært større, og mens det er både skremmende og nødvendig, skjer lite med mindre kapitalen skifter retning til å understøtte det grønne skiftet.

Idealisme, toppmøter, Greta Thunberg eller vegetar-kokebøker vil ikke redde verden alene, men er avhengig av at de store økonomiene og kapitaleierne får øynene opp, ikke bare med hensyn til hvilke løsninger som kan begrense klimaendringene eller sikre nasjonale sikkerhetsinteresser, men også hvordan dette kan gjøres på en mest mulig lønnsom måte.

Den tyske finansministeren, Olaf Scholz, beskrev demonstrasjonene som en «wake-up-call», og det illustrerer hvordan folkelige protester og oppslutning kan tvinge politikerne til å legge til rette for en grønt skifte. For politikerne handler dette om makt, ved å sikre seg muligheten til medbestemmelse gjennom å være relevante og ha riktig prioritering i velgernes øyne.

I mange år ble både sol- og vindenergi sett på som kostbare alternativer til fossile kilder, og som ikke ville kunne vokse uten statlig subsidiering. I dag har derimot kostnadene for produksjon og bruk falt så mye at subsidiene gradvis kan fases ut.

Eksempelvis er det flere nye solenergi-installasjoner i Italia og Spania som forutsettes lønnsomme uten støtte, og gradvis fjerner kinesiske myndigheter støtten til sol- og vindprosjekter – rett og slett fordi finansieringsbehovet blir mindre. Siden strømproduksjon og oppvarming utgjør 25 prosent av drivhusgass-utslippene i verden, kan konkurransedyktig sol- og vindenergi bli stadig vanskeligere for politikere, næringsliv og boligeiere å overse.

Anslag viser at produksjonskostnaden for sol- og vindenergi har falt henholdsvis 85 og 50 prosent siden 2010, og er dermed billigere enn nye kull- og gassbaserte anlegg i 67 prosent av verden, ifølge Bloomberg New Energy Finance. Men, enda utgjør slike energikilder kun syv prosent av global kraftproduksjon, blant annet fordi batteriene som skal lagre strømmen når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser, enten er dyre eller ikke nok utviklet.

Selv om batteriprisene riktignok har falt 85 prosent siden 2010, må det forskes og utvikles videre, noe som igjen krever politisk prioritering, kapital og lønnsomme investeringsmuligheter.

En klimakvote (carbon credit) gir rettighet til å slippe ut et tonn karbondioksid og utstedes av de ulike landenes myndigheter til bedrifter, ofte industri- eller kraftselskaper, for å begrense deres utslipp.

Denne måneden har analyseselskapet Markit etablert sin første markedsindeks for slike kvoter, som skal vise samlet prisutvikling for kvoter i de tre mest likvide markedsplassene i verden; ett i Europa og to i USA.

Prisutviklingen kan følges her: (ekstern lenke)

Som følge av økt fokus fra næringslivsaktører og redusert tilbud av kvoter, har prisene økt kraftig de siste årene. Indeksen over har steget 133 prosent siden januar 2018. I EU sitt kvotemarked har prisen steget fra 5 EUR i 2013 til rundt 26 EUR i dag. Prisutviklingen for klimakvoter har hatt lav samvariasjon med andre aktivaklasser som aksjer eller råvarer, ifølge Financial Times.

Stadig flere land planlegger egne markedsplasser for klimakvoter, inkludert i Kina hvor etableringen vil finne sted i 2020. Prisutviklingen er likevel følsom for politisk risiko, hvor eksempelvis økt frykt for en avtaleløs Brexit i august førte til spekulasjoner om at bedriftene ville selge sine kvoter og at dette ville gi store kursfall. (Dette må ikke betraktes som en anbefaling eller oppfordring fra Danske Bank om å investere i klimakvoter, men er ment utelukkende som informasjon)

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.