Selger man aksjefondene når overskriftene er blodrøde, er sannsynligheten stor for at man demper det langsiktige avkastningspotensialet. Årsaken er at potensialet over tid er HELT avhengig av at man får med seg dagene med størst kursoppgang. Når kommer disse dagene da? Jo, ofte tett opp til de dårligste. Forøvrig følger i dag en kort status på de viktigste markedsdriverne.

Markedstimingens farer

Mens vi forrige uke opplevde et så stort to-dagers kursfall i amerikanske aksjer at tilsvarende kun har skjedd i 1 prosent av tiden siste 10 år, fikk vi denne uken en handelsdag med så kraftig oppgang at det kun har skjedd i mindre enn 3 prosent av tiden. Dette illustrerer hvor uheldig det kan være å selge seg ut av aksjemarkedet når markedsturbulensen treffer den emosjonelle delen av vår hjerne. Samme konklusjon kan vi trekke fra lenger historikk. Amerikanske aksjer ga 7,2 prosent årlig avkastning i gjennomsnitt de 20 årene fra 1998 til 2018. Var man ute av aksjemarkedet de 10 beste dagene i perioden ble avkastningen redusert til 3,5 prosent, og gikk man glipp av de 25 beste forsvant all avkastning. Det mest interessante er likevel at 6 av de 10 beste dagene gjennom disse 20 årene kom innen 2 uker etter de 10 verste. Kald vin i magen!

Kortsiktige lyspunkter

  • USA: økonomien er fortsatt sterk, noe et rekordhøyt antall utlyste stillinger og videre fremgang i industriproduksjonen bekreftet denne uken. Selv om det forventes at BNP-vekstraten vil avta fra sterke 4,2 prosent i andre kvartal til 3,3 prosent i tredje, vil dette nivået fortsatt være representativt for en svært sterk amerikansk økonomi. 
  • Verdensøkonomien: endringstakten i nøkkeltallene har gjennomgående vært negativ i år, men nivåene indikerer fortsatt vekst «over normalen». Vekstindikatorer for USA, Canada, Eurosonen, Japan, Sør-Korea, Kina og verden samlet sett, viser alle et økonomisk grønt lys. 
  • Selskapsinntjening: selve bærebjelken for aksjemarkedet over tid. I øyeblikket forventes 15 prosent inntjeningsvekst for globale aksjer i år og 10 prosent neste år. Så lenge økonomien ikke svekkes mer enn ventet borger dette for høyere aksjekurser. 

Kortsiktige bekymringer

  • USA: ettersom Trump via finanspolitikken fortsetter å helle bensin på et allerede glødende økonomisk bål, vil arbeidsmarkedet stramme seg ytterligere til med konsekvenser for inflasjon og renter. Vi tror den amerikanske sentralbanken vil heve styringsrenten 4 ganger de neste 12 månedene, og ser dette sammenfalle med noe svakere økonomisk vekst. Dermed øker muligheten for at sentralbanken vil stramme til så mye at veksten kveles for mye, slik at både inntjeningsveksten og aksjekursene faller.
  • Kina: myndighetene balanserer på en skarp egg i den simultane kampen mot finansielle ubalanser og svakhetstegn i økonomien. På den ene siden har det de siste 2-3 årene blitt gjennomført tiltak for å forhindre overkapasitet i industrien, forurensning og ekstrem gjeldsvekst utenfor den tradisjonelle banksektoren, noe som har bidratt til den negative vekstimpulsen vi ser slå inn i makrotallene nå. På den andre har disse svakhetstegnene blitt forsterket av usikkerhet skapt av handelskrigen mot USA, noe myndighetene har svart på gjennom nye stimulerende tiltak. Det store spørsmålet er om stimulansene vil stabilisere økonomien uten å skape nye bobler, eller om de kommer til kort med påfølgende videre valutasvekkelse og kapitalflukt. Vi har tro på det første, men tar vi feil vil Kina-frykten fra årsskiftet 2015/2016 kunne gjenskapes.
  • Italia: det er vanskelig å se et betryggende utfall av budsjettkonflikten mellom regjeringen og EU. Dersom regjeringen ikke er villig til å redusere det planlagte budsjettunderskuddet, vil det utløse reaksjoner og i ytterste konsekvens sanksjoner fra EU. En slik situasjon vil riktignok gi regjeringen støtte fra det italienske folket siden det var en oppmykning av finanspolitikken den gikk til valg på, men vil også utløse negative reaksjoner i finansmarkedene og blant kredittratingselskapene. I motsatt tilfelle, der regjeringen bøyer seg for EUs krav og reduserer planlagt pengebruk, vil det tilfredsstille EU og investorene, men ikke velgerne. Konsekvensen kan bli nye runder med politisk kaos.


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.