Et vitalt kosttilskudd for global økonomi?

Ingen dans på roser

Ekspansiv pengepolitikk og solid forbruk er bærebjelker for den globale økonomien nå som handelskrigen har tiltatt i styrke. Selv om vi fortsatt ser potensial i aksjer, spiller også obligasjoner en viktig rolle i porteføljen om dagen.

Hvis det er én ting investorene har lært de siste månedene, så er det hvor raskt ting kan endre seg. Nærmest daglig har man blitt tvunget til å forholde seg til nye kunngjøringer og hendelser, både politisk, geopolitisk og økonomisk; handelskrig mellom USA og Kina, usikkerhet rundt Brexit, konflikt i Hormuzstredet, spenninger i Kashmir, protester i Hongkong, truende statlig konkurs i Argentina, invertering av rentekurven i USA osv. osv. – for ikke å snakke om den evige strømmen av økonomiske nøkkeltall og kunngjøringer fra sentralbankene som må tolkes. Så selv om aksjemarkedet kan fortsette å levere positiv avkastning fremover, er det liten tvil om at veien kan bli humpete – med handelskrigen som den desidert største fartsdumpen.

Idet vi i løpet av sommeren trodde at en våpenhvile var på plass, sendte Donald Trump ut en ny tweet om ytterligere forhøyde tollsatser på kinesiske varer for 300 milliarder dollar fra 1. september – og kineserne svarte med å nekte å kjøpe landbruksvarer fra USA. En betydelig eskalering. Og hva gjorde Donald Trump så? Han utsatte tilleggstollen på utvalgte varer fra Kina, som f.eks. mobiltelefoner og bærbare datamaskiner, for å redde julehandelen for amerikanske forbrukere ...men så varslet Kina nye forhøyelser av de kinesiske tollsatsene på varer fra USA, og Donald Trump svarte umiddelbart med ytterligere tollsatser på kinesiske varer. Samtidig vil Donald Trump nå ha amerikanske selskaper til å slutte med å produsere varer i Kina. 

Utviklingen av handelskrigen viser med all tydelighet hvor raskt og uforutsigbart ting nå endrer seg, og med tildels store reaksjoner i finansmarkedene. Vi er imidlertid overbevist om at verdensøkonomien vil fortsette å vokse under den opprørte overflaten og at en alvorlig krise kan unngås, selv om usikkerheten så absolutt er mye større enn for et halvt år siden. Derfor opprettholder vi en liten overvekt av aksjer i porteføljene våre, og tilsvarende undervekt av obligasjoner.

Dessverre er ikke handelskrigen et internt anliggende.

Som nevnt er handelskrigen en trussel mot den økonomiske veksten, og slik verden ser ut akkurat nå, forventer vi at en handelsavtale mellom amerikanerne og kineserne tidligst vil foreligge i 2020 – og sannsynligvis først på den andre  siden av det amerikanske presidentvalget i november neste år. Inntil da vil de forhøyede tollsatsene som USA og Kina har pålagt hverandre medføre høyere kostnader for bedrifter og forbrukere, svekke produksjonssektoren og få negative konsekvenser for bedriftenes investeringslyst. Dessverre er ikke handelskrigen bare et internt anliggende mellom amerikanerne og kineserne. Den reduserte veksten i Kina har f.eks. ført til lavere kinesisk etterspørsel etter varer fra europeiske eksportbedrifter, og dermed er handelskrigen en global bekymring. Over hele verden har den ført til nedjusteringer av forventet framtidig vekst.

"Slik verden ser ut akkurat nå, forventer vi at en handelsavtale mellom amerikanerne og kineserne tidligst vil foreligge i 2020 – og sannsynligvis først på den andre siden av det amerikanske presidentvalget."

Forbrukere og sentralbanker holder økonomien oppe

Den gode nyheten er at privatforbruket og servicesektoren fortsetter å støtte opp om økonomien. Både i USA og Europa utgjør forbrukere for øyeblikket det viktigste støttepunktet for den økonomiske veksten, men hvis oppbremsingen i industrien forverres, kan det føre til at selskapene ikke ansetter folk – eller i verste fall begynner å si opp ansatte – og det vil ramme forbruket. Dette ser vi f.eks. tegn på i Tyskland. For øyeblikket mener vi imidlertid at arbeidsmarkedene generelt sett er sterke nok til å holde økonomien oppe. Høy sysselsetting, stigende lønninger og lav inflasjon utgjør en solid kombinasjon.

Samtidig har handelskrigen og den fallende veksten fått sentralbankene til å skifte kurs, så de lemper pengepolitikken i stedet for å stramme inn:

• I USA senket den amerikanske sentralbanken, Fed, renten i slutten av juli, og vi forventer ytterligere fem rentekutt i løpet av det kommende året.
• I Europa forventer vi ett enkelt rentekutt fra Den europeiske sentralbanken i år, samt en gjenopptakelse av bankens obligasjonskjøp.

De pengepolitiske stimuliene fra sentralbankene vil dermed også være en faktor som støtter opp om veksten og bedriftenes inntjening. Billedlig talt tilfører sentralbankene nå et vitalt kosttilskudd til den globale økonomien – og dermed også til vår forventning om at aksjer fortsatt har større potensial enn obligasjoner.

"For øyeblikket mener vi at arbeidsmarkedene generelt sett er sterke nok til å holde økonomien oppe. Høy sysselsetting, stigende lønninger og lav inflasjon utgjør en solid kombinasjon."

"På samme måte som sentralbankenes pengepolitikk gir den globale økonomien et vitalt kosttilskudd, utgjør obligasjoner en grunnmur som kan gjøre porteføljen mindre sårbar overfor humpene i veien vi kan møte i tiden framover."

Hold fokuset på aksjer, men ikke glem obligasjoner.

Spesielt kombinasjonen av det solide privatforbruket, ekspansive sentralbanker og lave eller negative renter på obligasjoner gjør at vi per i dag ser mer verdi i aksjemarkedene. Men som beskrevet er det nok av usikkerhetsmomenter som kan dytte aksjemarkedene ut av kurs, og derfor har vi også mer moderate avkastningsforventninger enn tidligere i år. I løpet av de kommende 12 månedene forventer vi en avkastning på 4-6 prosent for globale aksjer, målt i lokal valuta.

Hvis vi ser på obligasjonsmarkedene, gir de lave eller negative rentene i utlandet et særdeles beskjedent avkastningspotensial – men likevel utgjør obligasjoner for øyeblikket en ekstremt viktig brikke i en godt diversifisert portefølje. Obligasjoner er et stabiliserende element som gir en viss grad av sikkerhet, og spesielt i usikre tider som nå kan verdien av denne egenskapen ved obligasjoner neppe overvurderes. På samme måte som sentralbankenes pengepolitikk gir den globale økonomien et vitalt kosttilskudd, utgjør obligasjoner en grunnmur som kan gjøre porteføljen mindre sårbar overfor humpene i veien vi kan møte i tiden framover. 

Invertering av rentekurven gjør investorene nervøse

I midten av august inverterte rentekurven i USA, og det har historisk sett vært en av de beste indikatorene på en forestående resesjon.

Rentekurven viser sammenhengen mellom renter og løpetid for obligasjoner, og vanligvis er kurven stigende. Jo lengre løpetid, desto høyere renter. Motsetningen til denne normaltilstanden er en negativ rentekurve, der de korte rentene (f.eks. toårige statsrenter) er høyere enn de lange rentene (f.eks. tiårige statsrenter). En invertering av rentekurven kan f.eks. forekomme hvis markedet forventer at økonomien har nådd et smertepunkt der Fed må stimulere igjen (noe Fed nå er i gang med), og de forventede framtidige rentekuttene prises først inn i de lange rentene,som dermed blir lavere enn de korte.

Imidlertid bør ikke inverteringen av rentekurven i seg selv føre til panikk og aksjesalg. 

Her er det spesielt to fakta man bør merke seg:

• Siden midten av 1970-tallet har det gått gjennomsnittlig 17 måneder fra rentekurven inverterte i USA til økonomien har gått i resesjon.
• Selv etter en invertering av rentekurven har aksjer siden midten av 1970-tallet bare gitt negativ avkastning i de påfølgende 12 månedene i to av sju tilfeller – og gjennomsnittlig avkastning har vært på 14,1 %.

Sett i et større perspektiv er det samtidig usikkert hvor stor betydning man bør tillegge historiske rentemønstre, for sentralbankene har siden finanskrisen 2008-2009 ført en ekspansiv pengepolitikk på en måte (kvantitative lettelser) som vi aldri har sett tidligere. 

Rentekurven er invertert igjen i USA