 | Anders Johansen | Sjefstrateg Danske Bank Norge |
Etterspørselen etter tjenester og reiser holder seg også høy og arbeidsledigheten er veldig lav, selv om den har steget noe opp fra bunnen. Samtidig er det flere tegn på at høyere renter virker på økonomien. Fra april til mars falt fastlands BNP med 0.4 % prosent og detaljomsetningen falt på nytt i april. De neste månedene vil rentene fortsette å stige og effektene av tidligere renteøkninger vil bli merket mer og mer. Folk stiller seg derfor spørsmålet Hvor mye mer skal rentene stige før inflasjonen er under kontroll igjen?
For tiden er situasjonen i Norge et godt eksempel på det som skjer i en rekke land rundt omkring i verden. Rentene er satt kraftig opp for å bremse økonomien og den bremser, men det tar tid. Lenger tid enn mange, inkludert meg, har trodd. Det er flere grunner til at den varslede nedturen trekker ut i tid:
Høy etterspørsel etter korona
For det første var det mye oppdemmet etterspørsel etter korona. I første omgang hadde vi kjøpt det vi trengte av varer, derfor opplever nå både produsenter og butikker som selger varer nå veldig lav omsetning. Men etter at samfunnet åpnet igjen har folk villet reise og gå ut og møte andre. Den trenden fortsetter.
Høy buffer etter korona
For det andre hadde både nordmenn og andre en betydelig buffer med ekstra oppsparte midler etter korona. Men i Norge er bufferen nå tom når man justerer for både økte priser og at den historisk har vokst i takt med økonomien.
Myndighetne fortsetter å stimulere økonomien
Den siste faktoren er at myndighetene fortsetter å stimulere økonomien ved å holde forbruket oppe. Det er ulike grunner til dette, men i f.eks USA har regionale myndigheter fortsatt en del ubrukte midler som ble bevilget under korona. Midlene må brukes ila 2023 og 2024 og støtter i dag økonomien. I tillegg har amerikanske myndigheter bevilget en rekke støttepakker de siste årene. Den største kalles inflation reduction act og var opprinnelig kjent som build back better. Den stimulerer til økte investeringer i både grønn energi og bygging av databrikkeproduksjon (chips). Så mens sentralbanksjef Powell bremser, gir president Biden gass. Det samme gjelder til dels i Norge der stat og kommune er en stor del av økonomien og revidert nasjonalbudsjett ble mer ekspansivt enn det opprinnelige budsjettet. Kanskje merker vi at det er valg i Norge til høsten og at valgkampen i USA starter omtrent samtidig?
I USA er inflasjonen på vei ned
I motsetning til Norge, er inflasjonen i USA på vei ned. Siste 12 måneder har prisene inklusive energi- og matpriser steget 4 %. Tar vi bort energi og matvarepriser (også kjent som kjerneinflasjon), er inflasjonen 5.3 %. På den høyeste var kjerneinflasjonen i USA over 6.6 % i september. Siden har den falt relativt jevnt. I Norge har vi den siste tiden opplevd at kjerneinflasjonen stiger til det høyeste nivået i denne syklusen. I Norge har vi flere faste priser enn i USA, derfor tar det lenger tid for å inflasjonen å komme til syne. Samtidig er den norske kronen rekordsvak, noe som gjør at inflasjonstrykket vedvarer, men etter hvert vil også inflasjonen i Norge falle mot mer behagelige nivåer slik vi fortiden også ser i Europa.
Styringsrenten i Norge skal trolig opp til 3.75 % til 4 % senere i år. Det tilsier en boligrente på godt over 5 %. De siste ukene har globale renter gått fra å tro på rentekutt i andre halvår 2023 til «higher for longer». Det vil si at det første rentekuttet i USA nå er priset på desember møtet. «Higher for longer» vil smerte for norske konsumenter og bedrifter med mye gjeld.
Det kommer en vinter til
På regjeringen.no står en kronikk av statssekretær Erlend Trygve Grimstad som var på trykk i VG 5. juni i år. I andre avsnitt kan man lese:
«Det er urolige tider. Farvannet er fortsatt ruskete. Men Norge preges heldigvis av rekordinvesteringer, rekordhøy sysselsetting og god vekst.»- Statssekretær Erlend Trygve Grimstad
Dette er jeg bare delvis enig – for veksten i norsk økonomi er ikke god. Med muligheter for enda høyere renter og at «higher for longer» kan bite seg fast, maner jeg derfor til måtehold i sommer. Hold igjen noen av feriepengene til trangere tider til høsten om du har mulighet for det. You Only Live Once (YOLO) sier ungdommen, men vi som har vært ute en vinterdag før vet at det kommer en vinter til, og den kan bli lenger og kaldere enn den forrige, og da lønner det seg å spart litt på kreftene fra forrige sommer.
