Utvikling i andelen av vaksinerte

Utviklingen av vaksiner er nøkkelen til gjenåpning av den globale økonomien i løpet av våren og sommeren.

Kilde: Macrobond.

Regional allokering:
Her ser vi størst avkastningspotensial

NØYTRAL VEKT I USA:

Medvinden fra coronakrisen kan avta

Amerikansk økonomi har klart seg bedre gjennom vinterens bølge av smittespredning enn den europeiske økonomien, siden nedstengningene i USA var mindre omfattende. Utrullingen av vaksiner går også raskere enn i Europa, og Joe Bidens varslede økonomiske hjelpepakke forventes å bli nok en positiv drivkraft for økonomien. Arbeidsmarkedet i USA er riktignok fremdeles hardt rammet av coronakrisen, men dette øker til gjengjeld sannsynligheten for fortsatt ekspansiv pengepolitikk fra den amerikanske sentralbanken.

Amerikanske aksjer klarte seg bra i 2020, ettersom det amerikanske aksjemarkedet blant annet rommer en høy andel strukturelle vekstselskaper – dvs. selskaper som nyter godt av en underliggende vekst uavhengig av de økonomiske konjunkturene. Dette har vært etterspurt under coronakrisen, og samtidig nøt en rekke digitale selskaper godt av at vi holdt oss hjemme og økte det digitale forbruket vårt. I takt med gjenåpningen av økonomien og økt global vekst kan derimot de mer sykliske delene av aksjemarkedet komme i fokus, og de sykliske sektorene – som f.eks. industri og råvarer – utgjør en mindre andel av markedet i USA enn i Europa. Nylig har vi derfor redusert amerikanske aksjer fra overvekt til nøytral vekt.

NØYTRAL VEKT I EUROPA:

Sykliske sektorer kan løfte europeiske aksjer

Europa har blitt hardere rammet av restriksjoner og nedstengninger enn USA, og dette gjelder ikke minst servicesektoren. Det betyr også at Europa har mer å hente ved en gjenoppretting av den økonomiske aktiviteten. Europeiske aksjer havnet i bakleksa sammenlignet med globale aksjer i 2020, men med en høy andel sykliske sektorer, som vanligvis klarer seg best i økonomiske oppgangstider, ser vi bedre utsikter for europeiske aksjer i år. Avklaringen rundt brexit gir samtidig mindre usikkerhet for virksomhetene, og valget av Mario Draghi som ny statsminister i Italia gir økt tro på en stabilisering av den skjøre italienske økonomien.

Den europeiske sentralbanken forventes fortsatt å støtte økonomien og finansmarkedene med lave renter og obligasjonskjøp. Siden det fremdeles er et begrenset momentum i den europeiske veksten, forventet vi imidlertid ikke at europeiske aksjer vil prestere så veldig mye bedre enn aksjer fra andre regioner enda. Vi har nylig løftet europeiske aksjer fra undervekt til nøytral vekt

OVERVEKT I VEKSTMARKEDER:

Ser fortsatt et solid avkastningspotensial

Vekstmarkedsaksjer gjorde det bra i 2020, og vi ser fortsatt et solid avkastningspotensial i vekstmarkedene. Dette skyldes blant annet en kombinasjon av den ekspansive globale pengepolitikken og en kinesisk vekst som fortsatt forventes å ligge på et bra nivå. Samtidig har deler av vekstmarkedene i likhet med Europa vært hardt rammet av nedstengningene og har ekstra mye å vinne ved en gjenåpning av økonomien.

Stigende råvarepriser og gode utsikter for selskapenes investeringsaktivitet, som vanligvis øker etterspørselen etter råstoffer, er positivt for råvareproduserende land. Dette kan dermed være med på å gi et bredere løft til vekstmarkedsaksjene, der vi tidligere har hatt vårt primære fokus på den asiatiske delen av vekstmarkedene.

Et globalt økonomisk oppsving i 2021 vil bidra til å støtte de mer sykliske delene av aksjemarkedet, noe som er positivt for vekstmarkedene. En styrket dollar er riktignok en potensiell risiko, ettersom det vil gjøre det dyrere for mange land og virksomheter i vekstmarkedene å betjene gjelden sin. Vi mener imidlertid at dette til en viss grad vil bli kompensert av den ekspansive pengepolitikken.

UNDERVEKT I JAPAN:

Svekkelse av yen kan uthule avkastningen

Tross framgang i den økonomiske aktiviteten er det dempede forventninger til den langsiktige inntjeningsveksten i japanske aksjer. For øyeblikket ser vi derfor mindre oppside i japanske aksjer enn i andre regioner, selv om et økonomisk oppsving er positivt for japansk eksport. Aksjenes verdsettelse er lav sett i forhold til andre regioner, men det er etter vårt syn forklart ved den lavere veksten.

Japanske yen er ofte en negativ faktor for utenlandske investorer. Som sikker havn-valuta svekkes yen vanligvis i tider med økt global risikoappetitt, noe som for utenlandske investorer har en negativ effekt på aksjeavkastningen. Vi forventer at dette på kort sikt kan være med på å uthule avkastningen fra japanske aksjer. Alt i alt opprettholder vi derfor undervekt i japanske aksjer.

Obligasjoner:
Her ser vi størst avkastningspotensial

OVERVEKT I HIGH YIELD-OBLIGASJONER:

Attraktive obligasjoner i økonomiske oppgangstider

High yield er selskapsobligasjoner med lav kredittkvalitet, og de støttes av de solide utsiktene for den økonomiske veksten. Kredittspreadene – dvs. merrenten i forhold til mer sikre statsobligasjoner – er lave, men til gjengjeld har vi sett en bedring i kredittkvaliteten. Sentralbankenes ekspansive pengepolitikk er en annen positiv faktor for high yield, ettersom den støtter investorenes jakt på obligasjoner som tilbyr en høyere rente enn f.eks. statsobligasjoner. Sammenlignet med andre obligasjonstyper er high yield karakterisert ved en forholdsvis lav kursfølsomhet overfor stigende renter, noe som er en positiv egenskap ved utsikten til moderate rentestigninger i år.

Alt i alt mener vi at high yield ved de nåværende makroutsiktene tilbyr en attraktiv meravkastning i forhold til sikrere obligasjonstyper, selv om man som investor risikerer en utvidelse av kredittspreadene i perioder med markedsuro og fallende risikoappetitt. Vi har nylig løftet high yield til overvekt, men vær oppmerksom på at high yield-obligasjoner kan være mindre likvide i perioder med høy volatilitet, og det er derfor også viktig å ha andre mer likvide obligasjoner i porteføljen, selv om de gir en lavere rente.

NØYTRAL VEKT I INVESTMENT GRADEOBLIGASJONER:

Ser bedre muligheter i mer risikable obligasjoner

Investment grade er selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet, og den historisk lave kredittspreaden på investment grade gir begrenset rom for ytterligere inngang, med påfølgende kursgevinster for investorene. Vi mener at andre mer risikable obligasjonstyper vil dra større fordel av de nåværende makroutsiktene og derfor er et bedre valg for investorer for øyeblikket. Likevel bidrar investment grade til risikospredning i porteføljen og tilbyr tross alt en bedre rente enn statsobligasjoner.

OVERVEKT I VEKSTMARKEDSOBLIGASJONER:

Kan nyte godt av et globalt økonomisk oppsving

Vekstmarkedsobligasjoner har gjort det dårligere enn high yield hittil i år. Vi forventer imidlertid at et økonomisk oppsving i 2021 vil virke støttende for de offentlige balansene i vekstmarkedene og dermed også for vekstmarkedsobligasjoner. Ekspansiv pengepolitikk og jakten på meravkastning i lavrentemiljøet er andre støttende faktorer for vekstmarkedsobligasjoner.

En potensiell dollarstyrking er en risiko for vekstmarkedene, ettersom det i så fall vil bli dyrere for vekstmarkedsland å betjene gjelden sin i dollar. Foreløpig mener vi imidlertid at sentralbankenes ekspansive pengepolitikk og de positive effektene av økt global vekst vil være nok til å oppveie denne usikkerheten. Vi opprettholder derfor overvekt i vekstmarkedsobligasjoner.

UNDERVEKT I STATSOBLIGASJONER / NØYTRAL VEKT I INDEKSOBLIGASJONER:

Inflasjon gjør indeksobligasjoner til det foretrukne valget

Statsobligasjoner betraktes som den sikreste aktivaklassen, som kan gi diversifisering i porteføljen og støtte investorer i dårlige tider. Men siden rentene allerede er svært lave, er det begrenset hvor mye kursene kan stige ytterligere i perioder med fornyet usikkerhet og markedsuro – og dermed er det begrenset hva man i disse periodene kan hente av positiv avkastning fra statsobligasjoner for å oppveie tap fra mer risikofylte aktiva som f.eks. aksjer. I tillegg byr statsobligasjoner på en lite attraktiv kombinasjon av svært lave renteutbetalinger og utsikter til et løft i markedsrentene, som vil være ensbetydende med fallende obligasjonskurser. Vi undervekter derfor tradisjonelle statsobligasjoner. Innenfor statsobligasjoner har vi imidlertid løftet indeksobligasjoner til nøytral vekt, fordi vi forventer stigende inflasjon, som vil støtte opp om indeksobligasjoner.