Kronikk skrevet av Lars Raaholt Bredesen

Regionleder Sørvest Danske Bank

Kronikken ble først publisert av Aftenbladet

Dette er en kronikk, kronikk gir uttrykk for skribentens holdninger.

Landets største kjøpesentre har hatt en overraskende bra start på året, viser tall fra Kvarud Analyse om omsetningsutviklingen i første kvartal. Hittil i 2023 har omsetningen på landets 60 største kjøpesentre steget med 6,6 prosent sammenliknet med fjoråret.

Det største senteret i Rogaland, Kvadrat, hadde riktignok bare en omsetningsøkning på 1,5 prosent i første kvartal. Bedre gikk det derimot for Amfi Madla som økte med 7,6 prosent og Tvedtsenteret som har steget med 3,6 prosent.

Mørke skyer i sikte

Selv om det er positive tall, er det også problemer bak tallene. Det er gledelig at alle sentrene viser oppgang, men vi skal huske på at kostnadene også stiger. Både lønninger og energikostnader skyter i været.

I tillegg har den svake kronekursen gjort varene dyrere å kjøpe inn. Denne prisøkningen er ikke alltid like enkel å skyve over på kundene. I tillegg ser vi mørke skyer på det makroøkonomiske himmelen, og det er mange ting som tyder på at det nasjonale kjøpefesten er over.

Renteoppgangen er på ingen måte over. Etter enda en renteoppgang i mai forventer Danske Bank ytterligere en renteoppgang i juni. Samtidig begynner nordmenns sparepenger å tømmes. Vi var flinke til å spare under pandemien, men nå er det ting som tyder på at disse reservene snart vil tømmes. Alt dette tyder på at det private forbruket vil falle gjennom året, som videre betyr tøffere tider for handelsnæringen.

Vi har allerede sett de første tegnene. Dyre varer har allerede tapt terreng, mens butikkjeder med lave priser seiler opp. Vi kommer med andre ord til å utsette kjøp som er «nice to have», samtidig som vi leter etter de beste løsningene for det som faller inn under kategorien «need to have».

En rekke butikkjeder gjør det godt

Vi ser en rekke kategorier og konsepter som gjorde det godt i fjor. Blant vinnerne har vi «bredt vareutvalg» eller «verdibutikker», med butikkjeder som Nille, Normal, Rusta, Dollarstore og Europris i spissen. Med billigere kvalitetsprodukter har disse kjedene tatt markedsandeler, både fra dagligvarehandelen, men og fra de store kosmetikkjedene. Tall fra analyseselskapet NielsenIQ viser at «verdibutikkene» hadde en oppgang på 9,6 prosent samtidig som salget hos de tradisjonelle dagligvarebutikkene falt.

I forlengelsen av dette har jeg lyst til å trekke frem leketøysbutikken Extra Leker. Den landsomfattende leketøyskjeden, som styres fra Stavanger, har gjort mange riktige grep de siste årene. Med oppkjøpet av butikkene fra Toys R Us mer enn doblet de omsetningen de senere årene. Med stabile inntekter og solide overskudd har en dyktig ledelse funnet en nisje for LEGO, lekebiler og dukker, altså alt det vi forbinder med tradisjonelle leketøy til barn. Det er morsomt at de lykkes her, all den tid våre barn bruker mer og mer tid foran digitale skjermer.

Positive tegn for Rogaland

Men selv om økonomene er samstemte i at forbruket skal falle utover året, er det verd å trekke frem positive tegn for Rogaland. Fire ganger i året kommer Regionalt nettverk-rapporten. Her har Norges Bank intervjuet ledere fra over 300 bedrifter og organisasjoner om de økonomiske utsiktene. I den siste utgaven som kom i mars skiller region Sør-Vest seg ut som den mest positive regionen i hele landet. Det er spesielt oljeleverandørene som er optimistiske grunnet oljeskattepakken, og høye olje- og energipriser som leder til stor investeringsvilje.

BIlde: Leder for bedriftsmarkedet i Sørvest; Lars Raaholt Bredesen i Stavanger by.

Optimismen i næringslivet vil også slå positivt ut for handelen. Det vil dempe den varslede nedturen i fylket vårt. Dessuten har kjøpesentre som Kvadrat, Amfi Madla og Tvedtsenteret blitt en viktig del av nordmenns hverdag og sosiale møteplass. Det fikk vi spesielt erfare gjennom pandemien. Dessuten er kjøpesentre blitt så mye mer enn bare handel av varer. Tjenestetilbudet har økt betydelig de senere årene. Og mat må man jo ha, enten den kommer fra Meny, Europris, McDonalds eller Rema. Der vi kanskje kommer til å spare litt mer på luksusforbruket i årene som kommer, vil det alltid være etterspørsel etter kjøpesentrenes rimelige restauranter og hyggelige møteplasser.

Alt dette gjør meg mer optimist enn pessimist når jeg tenker på fremtiden til regionen vår. Kunder og kjøpmenn, innbyggere og næringsliv i vårt hjørne av landet har alltid vist hvordan de håndterer tøffe tider.