Danske Bank kvartalsrapport, sommer 2024
Veksten brer om seg – og åpner opp for nye muligheter
Med utsikter til en bredere fundert global vekst ser vi fortsatt et attraktivt potensial i aksjemarkedet, der europeiske aksjer og sykliske sektorer kan bli blant vinnerne fremover.
.
"Det har lenge vært labre forventninger til europeisk økonomi, men det kan snu nå, og det må forventes å komme europeiske aksjer til gode."
Frank Øland
Sjefstrateg i
Danske Bank
1. En bredere fundert vekst er positivt for verdensøkonomien
Det går godt i verdensøkonomien. Flere indikatorer tyder på at industrien er i ferd med å komme på fote igjen etter at produksjonssektoren har ligget brakk siden den store boomen i vareetterspørselen under covid-19. Det er positivt hvis veksten blir bredere fundert, og ikke primært drives av servicesektoren. Den myke landingen i verdensøkonomien – i motsetning til en kraftigere oppbremsing i form av lavkonjunktur – ser dermed ut til å være innen rekkevidde. Hvis den da ikke allerede er her. Det er også tegn på en endring i hvilke økonomier som overrasker positivt. Mens det før primært har vært USA som har overrasket investorene positivt, har det skjedd et skifte der særlig den europeiske økonomien overrasker positivt, mens de siste nøkkeltallene fra USA har vært litt svakere enn ventet. Det er for så vidt ikke noe problem så lenge nedgangen i den amerikanske økonomien, som nesten har vært overopphetet, er behersket. I tillegg er det positivt hvis europeisk økonomi – og særlig europeisk industri – er i ferd med å komme på fote igjen..
Aktuell allokering
Overvekt aksjer
Undervekt obligasjoner
2. Aksjer ser fortsatt mer interessante ut enn obligasjoner
Den forventede bedringen i industrisektoren støtter opp under den myke landingen for verdensøkonomien, og er også en støttefaktor for aksjer. Inntjeningen i selskapene har vært god i årets første kvartal, og med en myk landing i økonomien og en industrisektor som kommer opp i gir, er det grunn til å tro at det kan fortsette. De positive utsiktene for økonomien gjør imidlertid også at vi ikke venter store fall i markedsrentene, og derfor venter vi heller ikke at det blir store realisasjonsgevinster fra obligasjoner. Vi ser derfor i øyeblikket et større potensial i aksjer enn i obligasjoner – akkurat slik vi gjorde i siste Investor Outlook for tre måneder siden.
3. Færre rentesenkinger trenger ikke være noe problem
Inflasjonen har vist seg litt vanskeligere å få bukt med enn både investorer og sentralbanker hadde regnet med – ikke minst i USA. Det er likevel fortsatt grunn til å tro at inflasjonen gradvis kommer ned på målsetningen på 2 prosent, ettersom den amerikanske økonomien ser ut til å senke tempoet noe. Det åpner opp for at den amerikanske sentralbanken kan senke renten senere i år, selv om det kanskje ikke blir like mange rentesenkninger som investorene håpet på ved årsskiftet. Men så lenge de litt færre rentesenkningene er et symptom på en økonomi og ikke minst et arbeidsmarked som klarer seg fint, og ikke et tegn på en inflasjon som løper løpsk, er det en støttefaktor for aksjer. For Den europeiske sentralbanken er veien banet for en snarlig rentesenkning, da inflasjonen er på vei ned, og det er også mulig at det kan komme flere rentesenkninger i år, noe som vil støtte den europeiske veksten
Mange amerikanske forbrukere og virksomheter har vært flinke til å låse renten på lånene sine til de ekstremt lave nivåene som kom i kjølvannet av covid-19, og rentehevingene påvirker dermed økonomien mer gradvis. I tillegg har forbrukerne masse oppsparte midler å tære på, noe som også bidrar til å forsinke gjennomslaget av rentehevingene.
En myk landing for den amerikanske økonomien virker derfor som det mest sannsynlige scenariet. Dette er positivt for amerikanske aksjer, som allerede har et godt momentum. Særlig teknologiselskapene har skutt fart og levert mange gode tall fra siste regnskapssesong, noe som gir grunn til fortsatt optimisme.
De amerikanske aksjene skiller seg ut som et av de dyreste aksjemarkedene målt ved P/E, som indikerer hvor mye du som investor betaler per krone inntjening i virksomhetene. Dette kan delvis forklares med at sektorsammensetningen i det amerikanske aksjemarkedet har en høyere andel vekstaksjer, som typisk verdsettes dyrere, samt en høy andel såkalte kvalitetsaksjer. På lengre sikt har verdsettelsen av aksjene stor betydning for avkastningen, men på kortere sikt er dette erfaringsmessig mindre viktig – og vi forventer ikke at dette vil bremse amerikanske aksjer med det første.
Kilde: Macrobond, data for MSCI-indeks, totalavkastning i lokal valuta. Utregnet per. 27.05.2024
*Avkastning regnet i lokal valuta siden årsskiftet.
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning kan være negativ.
4. Europeiske aksjer nyter godt av vendingen i industrisektoren
Den europeiske økonomien har vært preget av en industrisektor i lavkonjunktur og en stram pengepolitikk. Det har særlig rammet industritunge land som Sverige og Tyskland. Vi ser imidlertid tegn til en vending i industrisektoren, noe som vil være positivt for det sykliske europeiske markedet. I tillegg forventer vi at Den europeiske sentralbanken (ECB) vil begynne å senke renten veldig snart. Arbeidsledigheten er lav, og europeiske forbrukere kan nyte godt av at reallønnsveksten igjen er positiv. Sammen med en forbedring i forbrukertilliten, vil det holde en beskyttende hånd under privatforbruket. Det har lenge vært labre forventninger til europeisk økonomi, men det kan snu nå, og det må forventes å komme europeiske aksjer til gode. Inntjeningsnedgangen ser også ut til å være over snart for europeiske virksomheter, og vi anbefaler derfor å øke eksponeringen mot europeiske aksjer, hvor vi sammen med japanske aksjer (se nedenfor) ser det beste avkastningspotensialet fremover..
5. Japanske aksjer har mer å by på
Luften gikk litt ut av ballongen for japanske aksjer i april, men vi ser fortsatt et potensial i det japanske aksjemarkedet. Konjunkturindikatorene peker riktig vei, og forbrukertilliten er også styrket. En kommende reallønnsøkning vil også støtte opp under privatforbruket, samtidig som en bedring i den globale industrisektoren vil komme japanske aksjer til gode. I tillegg har de japanske selskapene blitt mer aksjonærvennlige med økte utbytter og en rekke reformer. Det forventes å fortsette med å bidra til økt produktivitet i virksomhetene og bedre konkurranseevne, noe som også tyder på bedre inntjeningsvekst fremover. Det er spesielt en svekkelse av japanske yen som har kostet for utenlandske investorer. Fremover forventer vi en svak styrking av yenen, da den japanske sentralbanken forventes å stramme noe inn på pengepolitikken, samtidig som den blir lempet i USA og Europa. Den japanske sentralbanken vil imidlertid gå forsiktig frem med å heve renten, da de ikke vil risikere å ødelegge den fremdriften som endelig har kommet i inflasjonen etter at de i årtier har kjempet med for lav inflasjon. Dermed er det ikke utsikt til at en stram pengepolitikk vil avspore den japanske økonomien eller det japanske aksjemarkedet
.
6. Amerikansk økonomi kan være på vei ned i gir
I en lang periode har det vært ingen over og ingen ved siden av USA når det gjelder økonomisk styrke. Den siste tiden har det imidlertid vært små svakhetstegn fra tillitsindikatorer og arbeidsmarkedet, noe som tyder på at økonomien er i ferd med å senke tempoet noe. Det behøver egentlig ikke være noe problem, så lenge veksten ikke faller dramatisk. Amerikansk økonomi har vært veldig sterk, spesielt drevet av servicesektoren, og det har – i tillegg til mange jobber og stor aktivitet – skapt inflasjonspress. At litt av dampen slipper ut kan medvirke til at inflasjonspresset letter, og den amerikanske sentralbanken kan begynne å senke renten igjen. Fremgangen i industrisektoren vil også gagne amerikanske aksjer, men det vil først og fremst komme mer sykliske aksjemarkeder som det europeiske markedet til gode. Fremgangen i det amerikanske aksjemarkedet har også i stor grad vært drevet av ekstremt gode resultater for IT-sektoren, som vi i den kommende tid forventer vil levere en avkastning som er mer på nivå med resten av markedet. I tillegg skal det også mer til for at amerikansk økonomi og amerikanske selskaper kan overraske positivt, fordi forventningene allerede er ganske høye. Etter at amerikanske aksjer i lengre tid har vært et av aksjemarkedene der vi så det beste avkastningspotensialet, ser vi derfor mer interessante muligheter i Europa og Japan i tiden fremover. Ikke desto mindre anbefaler vi fortsatt at amerikanske aksjer utgjør omtrent halvparten av aksjeinvesteringene dine, da USA er verdens viktigste økonomi og verdens største aksjemarked. Inntil nylig har vi imidlertid anbefalt at de utgjorde litt mer enn halvparten. I tillegg kan mindre amerikanske selskaper – også kjent som ’small cap’ – nyte særlig godt av en myk landing i økonomien, og at rentene ikke forventes å stige mer herfra..
7. Bedring i Kina kan komme investorene til gode på flere måter
Det har vært tegn på litt bedring i kinesisk økonomi, med en fremgang i eksporten og industrisektoren. På den annen side har det imidlertid vært et fall i den kinesiske kredittveksten, som vanligvis er en god indikator på den økonomiske aktiviteten, og den innenlandske etterspørselen er fortsatt svak. I tillegg understreker problemene i den kinesiske eiendomssektoren, som langt fra har forsvunnet, og høyere amerikanske tollsatser for en rekke varer at «handelskrigen» med særlig USA så langt fra er over. En eventuell bedring i kinesisk økonomi kommer selvfølgelig kinesiske aksjer og emerging markets-aksjer til gode. Europa vil imidlertid også dra nytte av en bedring i den kinesiske økonomien, og det samme kan sies om Japan, ettersom begge disse regionene handler mye med Kina. Dermed kan man få noe eksponering mot en bedring i kinesisk økonomi via andre markeder, samtidig som man unngår risikoen som er forbundet med å investere direkte i kinesiske aksjer. Emerging markets-segmentet omfatter mange andre land enn Kina, men Kina er tross alt en tungvekter innenfor emerging markets-aksjer. En investering i emerging markets-obligasjoner (EMD) gir en mye lavere eksponering mot Kina og tilbyr en attraktiv rente. Siden hovedscenariet vårt er en myk landing for den globale økonomien, ser vi dessuten ikke den store risikoen for kurstap som følge av utvidelser av rentespennet – dvs. en økning av merrenten på emerging markets-obligasjoner sammenlignet med sikrere statsobligasjoner. En styrking av dollaren er imidlertid en risiko for emerging markets. Mye gjeld i emerging markets er utstedt i dollar, og ved en styrking av dollaren blir det derfor dyrere for emerging markets-landene å betale renter og avdrag på gjelden.
8. Det gjelder å ha en syklisk tilnærming til sektorene
9. Det kan være mye støy i finansmarkedene – men overse denne
I november er det valg i USA, og de to kandidatene, Donald Trump og Joe Biden, vil kjempe om hvem som kan gjøre mest for amerikanerne. Det kan bety at vi vil se forskjellige (og kanskje fargerike) kunngjøringer frem mot valget, som kan sende aksjer og renter både den ene og andre veien. Det er likevel mest sannsynlig at ting faller litt til ro igjen når den nye presidenten først har blitt valgt. Dessverre er det fortsatt uro i Midtøsten og krig i Ukraina. Særlig konflikten i Midtøsten kan føre til at oljeprisen stiger, og aksjene og rentene kan også bli påvirket. Disse effektene forsvinner imidlertid over tid, da utviklingen i oljepris, aksjer og renter på lang sikt drives av mer fundamentale forhold som f.eks.
vekst og inflasjon. Derfor er det som investor viktig å kunne se gjennom støyen som noen ganger kan være i finansmarkedene, og holde fast ved investeringsstrategien
10. En veldiversifisert portefølje er viktig
En veldiversifisert portefølje er alltid viktig – og når det økonomiske utfallsrommet er stort, er det om mulig enda viktigere. Diversifiseringen bør være både innenfor sektorer og regioner, men også innenfor investeringsstiler som f.eks. vekst og verdi. Vekstaksjer er kjennetegnet ved selskaper der forventningen til den fremtidige inntjeningen er høy, og prissettingen er derfor også i den høye enden av skalaen. Mens verdiaksjer har lavere vekst og er billigere priset sammenlignet med resten av aksjemarkedet – blant annet målt ved hva du som investor betaler per krone i selskapene (P/E) og per krones indre verdi i selskapene (K/I). Det kan f.eks. – men ikke nødvendigvis – være selskaper som står overfor en eller annen grad av utfordringer. Når veksten i økonomien er høy, inflasjonen kanskje litt for høy og rentene dermed høye, er det potensial for at verdiaksjer gi bedre avkastning enn vekstaksjer. På den annen side vil vekst- og kvalitetsaksjer være en god investering i et scenario der frykten for lavkonjunktur kommer tilbake.
Regional allokering: Her ser vi størst avkastningspotensial
NØYTRAL I USA:
Amerikansk økonomi viser små svakhetstegn
Den amerikanske økonomien har vist seg å være svært robust overfor de massive renteøkningene de siste årene, men nylig har det kommet små tegn på at økonomien er i ferd med å senke tempoet. Det er naturlig at farten avtar når økonomien har kjørt i et høyt tempo. Det kan bidra til å redusere inflasjonspresset, at den amerikanske sentralbanken kan senke renten senere i år og at den amerikanske økonomien dermed kan lande mykt. Amerikanske aksjer kan imidlertid ikke forvente den samme medvinden fra positive resultatoverraskelser som hittil, og vi forventer heller ikke høyere avkastning fra IT-sektoren enn markedsavkastningen i tiden som kommer. Det er ellers to faktorer som har medvirket til at amerikanske aksjer har klart seg svært så godt. Derfor har vi for øyeblikket en nøytral vekt i amerikanske aksjer.
DOBBEL UNDERVEKT I EMERGING MARKETS:
Risikoen er ikke verdt det
Kina er regionens viktigste marked, og de økonomiske resultatene viser kanskje tegn på bedring, men det er vanskelig å danne seg et klart bilde. Den kinesiske regjeringen vil sannsynligvis forsøke å støtte opp under veksten med forskjellige initiativer, men heller ikke mer enn det. I tillegg utgjør landets utfordringer med den hardt prøvede eiendomssektoren fortsatt en risiko. Forholdet mellom Kina og USA holder frem med å være en risiko, og en eventuell eskalering i konflikten vil påvirke både Kina og andre emerging markets-land negativt. Emerging markets-aksjer er imidlertid billig priset, og en myk landing i økonomien kan tale for økt eksport fra flere emerging markets-land. Vi vurderer likevel at de potensielle mulighetene ikke veier opp for de mange risikoene, og det er mulig for investorene å nyte godt av en eventuell forbedring i kinesisk økonomi ved å investere i f.eks. europeiske og japanske aksjer, da disse regionene har stor samhandel med Kina. Vi opprettholder regionen på dobbel undervekt.
OVERVEKT I EUROPA:
Pilen peker i riktig retning for europeiske aksjer
Europeisk økonomi kan stå overfor en vending i industrien, noe som vil være positivt for det sykliske europeiske aksjemarkedet. I tillegg er det europeiske arbeidsmarkedet og reallønnsveksten med på å støtte privatforbruket. Vi forventer dessuten at Den europeiske sentralbanken snart kan senke renten, noe som også vil støtte veksten. Inntjeningen til europeiske selskaper forventes å bli styrket i tiden som kommer, og vi hever europeiske aksjer til en overvekt.
OVERVEKT I JAPAN:
Fortsatt et potensial i japanske aksjer
Japansk økonomi kan komme til å nyte godt av en fornuftig lønnsvekst og flere turister, noe som støtter forbruket. Sentralbanken, Bank of Japan, har langsomt begynt å stramme inn pengepolitikken, og det forventes ytterligere innstramminger. Bank of Japan vil imidlertid ikke risikere å stramme inn for mye eller for tidlig. En innstramming i pengepolitikken vil trolig styrke japanske yen. Dette vil igjen være positivt for utenlandske investorer, som dermed vil få en valutagevinst. Den svake valutaen har imidlertid så langt hjulpet eksportbedriftene i Japan, og en styrking av yenen vil dermed være en ulempe for dem. Likevel er japanske selskaper godt konsolidert, og reformene for å øke selskapenes produktivitet og konkurranseevne er i ferd med å virke, noe som kan bidra til bedre inntjeningsvekst på sikt. Vi fortsetter å ha japanske aksjer på overvekt.
Obligasjoner: Her ser vi størst avkastningspotensial
NØYTRALVEKT I INVESTMENT GRADE-OBLIGASJONER:
Vi ser bedre avkastningspotensial andre steder
Investment grade-obligasjoner er selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet, og de har dermed mindre risiko for å bli rammet stressituasjoner i markedet – for eksempel en oppbremsing i den økonomiske veksten eller kredittinnstramminger – enn mer risikoutsatte high yield-obligasjoner. Siden sentralbankene er på vippen til å begynne å sette ned rentene, er de verste kredittinnstrammingene trolig et tilbakelagt kapittel. Vekstutsiktene er nå mye bedre enn tilfellet var under den uttalte resesjonsfrykten i fjor. Dermed er ikke investment grade-obligasjoner aktivaklassen som gir de beste avkastningsmulighetene akkurat nå. Sammenlignet med de sikreste statsobligasjonene er merrenten relativt begrenset, og blant de mer risikoutsatte delene av obligasjonsmarkedet ser vi for øyeblikket et bedre potensial i emerging markets-obligasjoner. Vi opprettholder derfor nøytral vekt for investment grade-obligasjoner..
OVERVEKT I EMERGING MARKETS-OBLIGASJONER:
Vår foretrukne eksponering mot emerging markets
Emerging markets-obligasjoner er en av de mest risikofylte aktivaklassene innen obligasjoner, men de er likevel mindre risikoutsatte enn high yield-obligasjoner. I en historisk kontekst er emerging markets-obligasjoner for tiden billige sammenlignet med high yield, og tilbyr nå nesten samme rente. Motvinden fra de sterke renteøkningene er redusert, og vi tror renten toppet seg i fjor høst. Emerging markets-landene var generelt raskere med å heve renten da inflasjonen økte markant, og mange av dem har nå begynt å senke rentene, noe som kan være gunstig for denne aktivaklassen. Siden Kina utgjør en mye mindre andel av emerging markets-obligasjoner sammenlignet med emerging markets-aksjer, foretrekker vi å ta eksponeringen mot emergings markets via obligasjoner i stedet for aksjer. Vi fortsetter å ha emerging markets-obligasjoner på overvektt
UNDERVEKT I HIGH YIELD-OBLIGASJONER:
For lav kompensasjon i forhold til de høye risikoene
High yield-obligasjoner er selskapsobligasjoner med lav kredittkvalitet. Merrenten sammenlignet med sikrere statsobligasjoner er for tiden lav, og som nevnt over får man tilnærmet samme rente fra emerging markets-obligasjoner, der vi ser et mye bedre potensial akkurat nå. High yield-selskaper har generelt vært gode til å låse renten på et lavt nivå i kjølvannet av covid-19, samt til å inngå ytterligere avtaler om refinansiering. Dette forlenger perioden med lave rentekostnader, og har bidratt til å holde nede antallet konkurser til tross for de massive renteøkningene. High yield-obligasjoner forventes imidlertid å være de som blir hardest rammet hvis det blusser opp ny usikkerhet om den økonomiske veksten. Vi ser bedre muligheter i andre typer obligasjoner, og holder derfor fast på undervekt for høyrenteobligasjoner.
NØYTRAL VEKT I STATSOBLIGASJONER/INDEKSOBLIGASJONER:
Ser bedre potensial i korte enn i lange obligasjoner
nflasjonen har falt til et nivå der sentralbankene kan holde renten stabil og snart begynne å gradvis senke den. Vi ser et bedre potensial i de kortsiktige obligasjonene, der vi fortsatt forventer rentefall (og dermed også realisasjonsgevinster), enn i langsiktige obligasjoner, der det etter vår vurdering er små utsikter til realisasjonsgevinster de kommende 12 månedene. Inflasjonsforventningene har gått ned, særlig i Europa, der inflasjonen har falt til et lavere nivå enn i USA. Vi forventer at inflasjonen vil fortsette å synke i de kommende kvartalene. Vi holder fast på en nøytral allokering mot både globale statsobligasjoner og indeksobligasjoner.
Gjeldende allokering
Danske Bank forventer at aktivaklassen vi er overvekt i vil prestere bedre enn markedet generelt, og at aktivaklassen vi er undervekt i vil underprestere. I våre porteføljer har vi derfor en høyere andel av aktivaklassene vi overvekt i enn det vi forventer å ha på lang sikt.
OVERORDNET ALLOKERING | |
| Aksjer | Overvekt |
| Obligasjoner | Undervekt |
OBLIGASJONER | |
| Lokale obligasjoner | Nøytral vekt |
| High yield | Undervekt |
| Fremvoksende markeder obligasjoner | Overvekt |
| Statsobligasjoner | Nøytral vekt |
| Indeksobligasjoner | Nøytral vekt |
| Norske obligasjoner | Nøytral vekt |
AKSJER - REGIONER | |
| USA | Nøytral vekt |
| Europa | Overvekt |
| Fremvoksende markeder | Undervekt (dobbelt) |
| Japan | Overvekt |
| Norge | Nøytral vekt |
Aksjer - sektorer | |
| Syklisk forbruk | Nøytral vekt |
| Energi | Nøytral vekt |
| Finans | Nøytral vekt |
| Forsyning | Nøytral vekt |
| Industri | Overvekt |
| IT | Nøytral vekt |
| Materialer | Overvekt |
| Stabilt forbruk | Undervekt (dobbelt) |
| Helse | Undervekt |
| Kommunikasjon | Overvekt |
Kilde: Danske Bank
Innholdet er utarbeidet av Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Informasjonen regnes som markedsføring og er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Informasjonen er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Ønsker du personlige investeringsråd anbefaler vi å ta kontakt med banken. For en fullverdig beskrivelse av de ulike produktene og tjenestene, henvises det til prisliste, produktark, prospekt og nøkkelinformasjon til de aktuelle verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.
Les også
Kvartalsrapport
En god start på året
Rentekutt står på menyen i år. Dette kan støtte aksjemarkedene i den kommende perioden, etter at vi allerede har hatt en veldig god start på 2024.
Sjeføkonom Frank Jullum vinner Samfunnsøkonomenes Progonosepris
Prognoseprisen deles ut av Samfunnsøkonomenes forening for 18. året. Hvert år kåres den banken eller institusjonen som treffer best på de økonomiske prognosene for det kommende året.
.jpg?h=253&iar=0&mw=450&w=450&rev=c247acc599f34380bb93f9c21e53a72d&hash=A19DF2F3E027628AEC1685A02C4011E7)
Makronytt
Strategens 10 spådommer for 2024
Strategene i Danske Bank kikker i den finansielle krystallkulen for året som kommer, når det gjelder investeringer, økonomi og USAs neste president.
