Verre før bedre for verdensøkonomien

Handelsavtale en forutsetning

Verden har blitt et mer usikkert sted etter at den økonomiske konflikten mellom USA og Kina har blusset opp igjen, noe som vil fortsette å tynge stemningen i næringslivet og dempe den økonomiske aktiviteten. Vi har derfor nedjustert forventningene til BNP-veksten i verdensøkonomien til 3,2 prosent i år og 3,4 prosent i 2020 – mot tidligere forventning på henholdsvis 3,6 og 3,5 prosent. Får vi rett går vi dermed mot det svakeste året siden 2016, men 3,2 prosent er fortsatt et godt stykke unna definisjonen på en global resesjon, som BNP-vekst under 2,5 prosent. Det er spesielt nedjusterte forventninger til veksten i Europa og i fremvoksende økonomier som har trukket ned. 

Vårt utgangspunkt er likevel at økonomien vil oppleve en moderat bedring mot slutten av 2019, og at dette vil komme i kjølvannet av en handelsavtale mellom USA og Kina. Selv om utfallet av og innholdet i en handelsavtale er høyst usikkert, vil en eventuell reduksjon av tariff- og konfliktnivået fjerne mye usikkerhet og løfte bedriftenes investeringer og dermed gi industrisektoren et etterlengtet løft.

Mer trøbbel mellom USA og Kina?

Vi ser høy sannsynlighet for at ting kan bli verre før det blir bedre, da vi tror det må ytterligere svekkelse i økonomien og i finansmarkedene til før partene blir mer imøtekommende mot hverandre. Vi ser femti prosent sannsynlighet for at Trump øker omfanget av tariffer til å omfatte all kinesisk import til USA. En viktig begivenhet å følge med på denne måneden, er G-20 møtet hvor det er muligheter for et toppmøte mellom Trump og Xi Jinping. Med Trumps trussel om eskalering av tariffer dersom Xi ikke møter opp, bidrar likevel trolig ikke til økt villighet til å inngå kompromisser på kinesisk side.  

Selv om vi som nevnt ikke forventer en global resesjon i år, risikerer en forverring av handelskrigen å gi en langvarig negativ impuls dersom den ikke blir ordnet opp i. Vi ser også at den amerikanske rentekurven er invertert, hvor korte renter er høyere enn de lange – et klassisk signal om svakere økonomiske utsikter. 

Likevel andre faresignaler som mangler

Økonomiske oppgangsperioder dør ikke av alderdom alene. Se bare på Australia, som har opplevd uavbrutt vekst i atten år. Normalt oppstår resesjonsperioder fordi økonomien blir overopphetet og inflasjonen løper løpsk, som igjen får sentralbankene til å tråkke på den pengepolitiske bremsen for å få prisveksten ned. Dette er ikke et scenario vi ser som sannsynlig fremover, heller nær det motsatte hvor inflasjonen blir for lav. 

Til tross for den laveste arbeidsledigheten i vestlige økonomier siden 1980 og stigende lønnsvekst, er prisveksten lavere enn sentralbankenes målsetning i USA og Eurosonen.  

Den amerikanske sentralbanken i en hovedrolle

Selv om handelskonflikten så langt har påvirket kinesisk økonomi i størst negativ grad, er det flere svakhetstegn som nå også dukker opp i amerikansk økonomi. Den siste arbeidsmarkedsrapporten viste at sysselsettingsveksten har dabbet av, og en vekstindikator fra industrien i USA falt nylig til det laveste nivået siden finanskrisen. USA er med andre ord ikke upåvirket av svekkelsen som pågår i global økonomi. 

Dette sammen med dempet inflasjon, har fått oss til å forvente hele tre kutt i den amerikanske styringsrenten innen årsskiftet. Dette for å berolige markedene og gi støtte til økonomien gjennom å senke finansieringskostnadene for bedrifter og husholdninger. For bare seks måneder siden fryktet investorene at FED ville heve renten for mye, men når signalene nå går i motsatt retning, tror vi dette også vil bidra til å redusere resesjonsfaren i USA. 

Skjør balansegang også i aksjemarkedet  

En periode med svakere økonomisk vekst, påvirket av den pågående handelskonflikten, risikerer å gi en negativ impuls til utviklingen i aksjemarkedet. På den annen side vil lavere markedsrenter og utsikter til lavere styringsrente i USA, gi en positiv impuls. Lavere renter gjør aksjer relativt sett mer attraktive fordi avkastningen på sikre renteplasseringer dempes, samtidig som en lavere rente gjør nåverdien av fremtidig inntjening hos de børsnoterte selskapene mer verdt. Trolig vil varigheten og alvorligheten av den økonomiske oppbremsingen og hvordan dette påvirker selskapsinntjeningen, kunne bli avgjørende. Vi tror fortsatt at globale aksjer vil kunne gi fire til syv prosent avkastning de neste tolv månedene. 

Selv om utsiktene for selskapsinntjening er usikre, forventer det fortsatt positiv vekst i 2019 og 2020. Prisingen av aksjer er ikke billig, men heller ikke urimelig høy. Snur vi P/E-tallet på hodet får vi en «inntjenings-rente» på aksjer, og sammenligner vi denne med renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, er globale aksjer fortsatt mer attraktive enn de i gjennomsnitt har vært de siste tjue årene. 

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.