Selv den mest ihuga idealist må ha mat på bordet og tak over hodet. Derfor dukker spørsmålet om lønn relativt raskt opp i livet til en oppstartsbedrift. Enten du har bestemt deg for å ansette noen i selskapet ditt, eller går og tenker på din egen første lønningspose, er det første spørsmålet du må stille deg:

Når kan jeg ta ut lønn?

For å kunne ta ut lønn er det aller viktigste at du har penger på konto, og at du forventer å ha det også i neste måned. Hvis du ikke tror at bedriften vil klare å betale regninger og løpende utgifter de kommende månedene, er det er dårlig idé å begynne å ta ut lønn.

Om du vurderer å ansette en person i bedriften, er det også verdt å huske at du pådrar deg en større konkursrisiko dersom likviditeten er dårlig. Ettersom du som arbeidsgiver har en plikt til å utbetale lønn, kan arbeidstakeren kreve at bedriften begjæres konkurs hvis du har trøbbel med å følge opp lønningene.

Er derimot likviditeten god og det er forsvarlig for selskapet å begynne å ta ut lønn, har dette flere fordeler enn penger du kan bruke der og da. Lønn gjør at du opparbeider deg opptjening av offentlig pensjon og andre trygdeytelser. Dette får du ikke ved kun å ta ut utbytte.

Hva betyr det at jeg er en arbeidsgiver?

Du må også tenke på at idet du begynner å betale ut lønn er du definert som arbeidsgiver. Driver du et enkeltpersonforetak får du kun arbeidsgiveransvar om du har ansatte utover deg og andre i din egen familie, men hvis du jobber i ditt eget AS har du arbeidsgiveransvar selv om det bare er du som er ansatt.

Som arbeidsgiver må du blant annet trekke skatt fra lønnen du utbetaler, og forskuddstrekk skal settes inn på en egen skattestrekkskonto etter at lønnsutbetalingen er utført. Derfor må du i forkant opprette en skattetrekkskonto i banken. Som arbeidsgiver må du også betale arbeidsgiveravgift, som for de fleste er et 14,1 prosents påslag på lønnskostnadene. Arbeidsgiveravgiften betaler du som en del av finansieringen av folketrygden. Den skal betales inn seks ganger i året, henholdsvis hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november. Husk også at du skal betale arbeidsgiveravgift av pensjonsinnskudd og feriepenger.

Alle ansatte må meldes inn i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). Du er også pliktig til å føre statistikk over sykefravær, besvare spørsmål om arbeidstakers trygd og sykepenger, og sende inn skademelding dersom det skulle skje en arbeidsulykke. Arbeidsgiver henter skattekortet til den ansatte elektronisk fra Skatteetaten, etter at den ansatte har bestilt det.

Arbeidsavtale

Som arbeidsgiver er du pålagt å inngå en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Det gjelder også for midlertidig ansatte og dersom du ansetter deg selv. En arbeidsavtale skal beskrive arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter, som arbeidstid og arbeidsoppgaver, lønn og tidspunkt for utbetaling. Her kan du gjerne bruke Arbeidstilsynets standardavtale som utgangspunkt. Fra 1.januar 2023 trådte regelen om ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekt over 750 000kr inn.

Les om arbeidsgiveravgift på lønnsinntekt på skatteetaten.no

Hvor mye?

Selv om Norge ikke har noen nasjonal minstelønn, har mange bransjer egne tariffavtaler for lønn. I tillegg har noen bransjer allmenngjorte tariffavtaler, som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av tariffavtalen. Dette gjelder blant annet for byggebransjen, skips- og verftsindustrien, renholdsbransjen, jordbruket og gartnerinæringene, og i fiskeindustribedrifter. Her er det innført minstelønnssatser for å unngå utnytting av utenlandsk arbeidskraft.

Lønnslipp

Når bedriften din utbetaler lønn skal den også gi de ansatte en lønnsslipp som beskriver lønn, skattetrekk og eventuelt andre fratrekk. På Altinn.no kan du finne mal for lønnslipp, samt andre nyttige maler for deg som har ansatte. Hvert år innen 1.februar skal du som arbeidsgiver gi en årlig sammenstilling av inntekter, fradrag og trekk til dine ansatte.