– Det er naturlig at jeg, som allerede har ansvaret for den daglige driften, overtar nå som foreldrene mine begynner å bli pensjonister, forteller daglig leder Jannicke Lunde Hesselberg.

Det familieeide eiendomsselskapet har holdt til i Trondheim siden oppstarten i 1987, og driver forvaltning og utleie av bolig og næringseiendom. Eiendomsporteføljen har Lunde Hesselberg allerede driftet som daglig leder siden 2013, men nå skal hun også ta over eierandelene fra foreldrene.

Hadde du tidlig planer om å gå inn i familiebedriften?

– Foreldrene mine grunnla bedriften, så jeg er jo vokst opp med dette. Praten rundt middagsbordet handlet ofte om jobb. Ettersom jeg så hvor mye foreldrene mine jobbet, både tidlig og sent, hverdag og helg, tenkte jeg frem til tidlig i 20-årene at jeg nettopp derfor ikke ville inn i selskapet.

Nå er du daglig leder og dere er midt inni i et generasjonsskifte - så hvor planlagt eller tilfeldig er det?

– Både og. Jeg tror mine foreldre alltid har ønsket at eierskapet skal holdes i familien, men jeg har hatt spillerom og aldri følt at dette var noe som var pålagt eller presset på meg. Det var ved en ren tilfeldighet at jeg etter bachelorgraden fikk jobb hos et norsk advokatselskap i Spania som drev med eiendomsmegling.

– Da jeg etter ett og et halvt år vendte snuten hjem fikk jeg jobb hos Eiendomsmegler1. Jeg trivdes veldig godt og jobbet der i til sammen ni år, både som saksbehandler, megler og oppgjørsansvarlig. Og selv om denne karriereveien ble til noe tilfeldig, ga det meg veldig god erfaring innenfor eiendomsbransjen.

Når ble det et tema om du skulle starte i familiebedriften?

– Selv om vi trolig også snakket om det tidligere, var jeg nok i slutten av tjueårene da det ble tatt opp for alvor første gang. Jeg trivdes i Eiendomsmegler1 og min far var usikker på hva han skulle gjøre videre. Jeg kjente litt på usikkerheten rundt det å bytte arbeidsmiljø, med en ny arbeidshverdag og ansvaret som lå i jobben. I 2008 valgte jeg derfor å jobbe her en dag i uken og fortsette i 80-prosentsstilling i min andre jobb. Jeg ønsket at det skulle gi meg innblikk i hvordan det var å jobbe her, og det resulterte i at jeg tok permisjon i seks måneder og startet i familiebedriften for fullt. En graviditet og endringer i selskapet akkurat i denne perioden gjorde at månedene ikke ble helt som tenkt. Jeg ble ikke overbevist om at det var noe for meg og gikk tilbake til min gamle jobb. Slik ble det hele utsatt, men i 2012 måtte jeg ta et valg. Enten måtte jeg ta over eller så vurderte foreldrene mine å selge. Selskapet ble på et tidspunkt faktisk lagt ut for salg, så det har vært på nippet til at det ble annerledes.

Hvordan har du forberedt deg på rollen i selskapet?

– Utover en bachelorgrad i markedsføring og ledelse og meglererfaringen, kjente jeg litt på at jeg gjerne kunne tenkt meg å være enda mer «påkledd». Jeg så en annonse om et mastergradstudie i eiendomsutvikling og -forvaltning på NTNU, som man kunne ta på deltid over tre år. Dette fullførte jeg i fjor, og selv om det tok mye energi å kombinere dette med full jobb og to små barn, er jeg veldig glad for det i dag. Det var nyttig og jeg bruker mye læring fra studiet i arbeidshverdagen.

Hvordan er selskapet organisert i dag og hvordan har dette vært å ta over?

– Vi er bygd opp som et konsern, med et holdingselskap og flere datterselskap, med enkelte av eiendommene i egne AS. Mannen min jobber også i selskapet og er driftsleder med ansvar for drift og vedlikehold av alle eiendommene. Ellers har vi ansatte som jobber med utleieforvaltningen, to vaktmestere og en på regnskap. Vi jobber mest med privat langtidsutleie og har opp gjennom årene strategisk kjøpt sentrumsnære eiendommer i Trondheim. Mine foreldre er fortsatt inne i bildet, som eiere frem til i år og engasjert i utviklingen av selskapet. Det vil nok være noe vanskelig for dem å helt slippe den delen etter så mange år.

Selskapet feirer 30-årsjubileum i år. Hva er grunnen til at det har klart seg så lenge?

– Opp gjennom årene er det betalt ned mye på lån og belåningsgraden er derfor lav. Skulle vi i dag fullfinansiert eiendommene med lån hadde det trolig ikke gått. Vi utfører kontinuerlig rehabilitering og vedlikehold på eiendommene. Kostnadene i bransjen er høye og dette må vi hele tiden ha fokus på. Mine foreldre har drevet godt og jobbet hardt for å bygge opp det selskapet er i dag. De har hele tiden fulgt nøye med på kostnadene og har latt overskuddet gå tilbake til selskapet for å styrke egenkapitalen.

Flere studier har vist at familiebedrifter under visse forhold, som ved kontrollert eierskap, presterer jevnt over bedre enn tradisjonelle bedrifter. Hva tror du er årsaken til det?

– Man føler et sterkt eierskap og engasjement til jobben når man selv er eier og det er mye familiehistorie involvert. Det gjør at man yter enda litt mer og jobben er ikke noe man legger fra seg klokka fire. Det er en livsstil, og derfor er det veldig viktig at partneren og andre involverte, både forstår og støtter dette. Det er til tider mye jobb, men det er givende å kunne drive selskapet videre og skape arbeidsplasser. Det fungerer veldig godt for oss.

Et eierskifte krever forberedelser og planlegging rundt områder som eierstruktur, beskatning og skriftlige avtaler. Hvordan har dere løst dette?

– Vi har søkt råd hos rådgivere slik at prosessen skal gå så smertefritt som mulig. Blant annet har jeg vært med på Next Generation Academy, som var et tilbud vi fikk fra Danske Bank. Det var et skreddersydd seminar i Oslo og senere i København for arvtakere til familieselskaper. Jeg fikk mye utbytte av begge seminarene, og mange lærerike samtaler med andre i lignende situasjon. I tillegg har vi hatt møter med Private Banking og skatteadvokatene i Danske Bank, som har hjulpet oss med hvordan vi skal gjennomføre dette rent praktisk. Vår revisor har også vært en god støttespiller underveis i prosessen.

Mange norske familiebedrifter kommer til å gjennomføre et generasjonsskifte de kommende årene. Har du noen råd til andre i samme situasjon?

– Jeg opplever at det har vært verdifullt å jobbe utenfor familiebedriften før jeg gikk inn. Da gjør man seg egne erfaringer både faglig og organisatorisk. Dette gir junior en større forståelse og selvstendighet når man etter hvert skal overta familiebedriften. Vi har hatt en lang overlappingsperiode hvor jeg og mine foreldre har jobbet sammen. Dette har vært på godt og vondt, men har gitt en trygghet for begge parter. Junior får innsikt i og forståelse for måten senior har jobbet på og kan dra nytte av den kompetansen senior sitter med. Senior på sin side, får vissheten av at junior ivaretar og fører verdiene videre på en god måte. Det er mye som skal avklares og avtales før selve generasjonsskiftet kan gjennomføres, og senior trenger gjerne tid på å gi slipp, så planlegg prosessen i god tid.