Dagens lave rentenivå og stigende inflasjon gjør at mange bedrifter over tid kan oppleve negativ realavkastning på innskuddskonto. Mange bedrifter ser derfor nå etter nye investeringsmuligheter. Det finnes flere gode alternativ for bedrifter som ønsker å oppnå bedre avkastning. Mer om noen av alternativene/disse kan du lese nedenfor.
Negativ avkastning på innskuddskonto – så hvor bør man plassere oppsparte midler?
Mange norske bedrifter har overskuddslikviditet stående på innskuddskonto. Det oppleves som risikofritt, men med dagens rekordlave rente er avkastningen negativ om vi justerer for skatt og inflasjon. Det medfører at man taper kjøpekraft etter denne justeringen. Dersom bedriften har overskuddslikviditet som skal stå urørt over lengre tid, kan det være fornuftig å se etter alternative plasseringsformer.
Skal man opprettholde kjøpekraften, bør man ha en avkastning på ca 3 – 3,5 %. Hvilke former som kan være aktuelle avhenger av bedriftens ønske om risiko og investeringshorisont.
— Vi opplever at de fleste kundene som kan ha ca ett års tidsperspektiv på pengene er bedre tjent med å ha pengene i rentemarkedet enn på bankkonto
Heidi Algarheim
leder for bedriftsmarked i Norge
Aksjefond – lang tidshorisont og høy forventet risiko/avkastning
Selv om aksjemarkedet svinger mye på kort sikt, har svingningene historisk sett resultert i god avkastning over tid. Et aksjefond består av mange ulike aksjer, gjerne fra flere ulike markeder. For mange kan dette være en fornuftig måte å eksponere seg mot aksjemarkedet, i og med at det er en investeringsform som er likvid, gir god spredning, samtidig som det krever liten eller ingen innsats fra investor.
Historisk har aksjer og aksjefond gitt høyere avkastning enn bankinnskudd over tid, men man må ta høyde for store svingninger i verdien underveis. Aksjefond passer derfor for de som har lang investeringshorisont og som kan tåle store svingninger i verdien underveis.
Rentefond – kortere tidshorisont og lavere forventet risiko/avkastning
For den som vil være mer forsiktig, eller har kortere investeringshorisont, kan rentefond være et godt alternativ. Innenfor kategorien rentefond finnes det mange alternativer, og uansett om man ønsker marginal meravkastning sammenlignet med bankkonto, eller noe høyere avkastning, så finnes det gode alternativer. En investering i rentefond innebærer kort fortalt at du låner penger til stat, kommune, kraftselskap, banker eller andre bedrifter. Som for aksjefond vil det være risiko for svingninger i verdien i et rentefond, men svingningene er normalt langt lavere i et rentefond. Nettopp derfor er også forventet avkastning lavere.
Kombinasjonsfond – en kombinasjon av aksje- og rentefond – ja takk begge deler!
Et kombinasjonsfond investerer i både aksje- og rentefond, og fordelingen mellom disse bestemmer i hovedsak forventet avkastning og risiko. Aksjedelen av fondet vil normalt sett gi størst bidrag til både fondets avkastning og verdisvingninger. Rentedelen vil gjerne ha lavere avkastning, men skal fungere som en stabilisator på verdisvingningene. Med tanke på risiko og forventet avkastning vil kombinasjonsfond være plassert mellom aksje- og rentefond. Felles for de overnevnte fondstypene er at pengene er lett tilgjengelig. Normalt er pengene på konto 3-5 virkedager etter innløsning.
Noen vurderinger man bør gjøre før en investerer
Avklare bedriftens investeringshorisont
Skal bedriften gjøre investeringer i tiden som kommer?
Hvor lenge forventer bedriften å ha overskuddslikviditet?
Valg av risikoprofil
Hvor høy risiko er bedriften villig til å ta for å oppnå høyere avkastning?
Hvor likvid må investeringen være?
Dette er vurderinger vi anbefaler at man gjør sammen med en autorisert finansiell rådgiver.
Mye gjeld? Sparing gjennom nedbetaling av gjeld
Dersom en bedrift har mye gjeld kan det lønne seg å prioritere nedbetaling av lån dersom lånerenten ligger over det du kan forvente i avkastning på investeringen.
