Del

Flere enn meg som ser ut som et spørsmålstegn?

Fredag igjen folkens! Det er ikke enkelt å forstå seg på det som skjer i finansmarkedene om dagen. Alt var mye lettere i fjor. Nå er ting rotete. 

Helsetilstanden i verdensøkonomien har vært veldig god, men glansbildet slår sprekker og det er innmari mange spørsmål uten fasitsvar; er handelskrigen farlig, er høy oljepris bra eller dårlig og vil renteoppgangen bremse aksjemarkedet? Legg til en dose italiensk og britisk politisk kaos så er forvirringen komplett. Min ambisjon i dag er å gjøre en liten ryddejobb slik at du forhåpentligvis kan innta helgen med om ikke annet litt bedre oversikt.



Sjefstrateg Christian Lie,

Danske Bank Wealth Managment

Ukesoppsummering:

  • Svak uke for aksjer (%): Oslo Børs – 1 | Europa – 2 | USA -0,5 | Emerging Markets – 4
  • Oljeprisen nådde 86 dollar/fatet som følge av sanksjoner mot iransk oljeeksport, kapasitetsproblemer i oljesektoren i USA og frykt for at vil bli for lite olje i markedet
  • Høyeste temperaturmålere for amerikansk økonomi siden minst 1997 og svært optimistiske uttalelser fra sentralbanksjef Jerome Powell bidro til renteoppgang og sterkere dollar
  • Kraftigste renteoppgang for amerikanske statsobligasjoner siden november 2016
  • Regjeringen i Italia senket antatt budsjettunderskudd for de neste årene og dette beroliget investorene og EU, men få har tillit til at italienernes regnestykke har to streker under svaret
  • Danske Bank oppjusterte sine vekstanslag for norsk økonomi i 2019

Èn stjerne på den økonomiske himmelen

Verdensøkonomien handler nå om USA vs. Røkla. Mens vekstindikatorer i USA (ISM-indeksene) samlet sett nådde høyeste nivå på minst 21 år i september, viser tilsvarende temperaturmåler for global økonomi den svakeste fremgangen på 2 år. I USA kaster Trump finanspolitisk bensin på et allerede livlig økonomisk bål. Det er veldig veldig varmt og koselig nå, men bålet kommer gradvis til å miste gløden. Årsaken er at høy vekst gjør arbeidsmarkedet enda strammere, noe som fører til stigende lønnsvekst, økende inflasjon og enda høyere styringsrenter. Den amerikanske sentralbanksjefen uttalte nylig at det ikke er usannsynlig at renten blir så høy at den vil ha en innstrammende effekt. I tillegg vil impulsen fra skattelettelser og økt offentlig pengebruk gradvis avta. Amerikansk økonomi er i ferd med å toppe ut for denne gang. 

Resten av verdensøkonomien har blitt mer preget av trusselen om handelskrig enn USA, og både i Eurosonen og Kina har skuffende nøkkeltall kommet på løpende bånd. Vi tror ikke den store forskjellen mellom USA og Røkla kommer til å vare; stimulanser fra myndighetene vil stabilisere kinesisk økonomi og vi tror de største skuffelsene er bak oss også i Europa. 

Selv om det er utsikter til noe svakere vekst i verdensøkonomien, ser ingen alvorlig krise i kikkerten. 
Handelskrigen ser ut til å bli mindre i omfang enn tidligere fryktet. Gjennom Trumps inkludering av Canada i handelsavtalen med Mexico er stridsøksen i regionen begravet for en stund. Handelsavtaler og/eller forhandlinger med Sør-Korea, Japan og EU demper sannsynligheten for at konflikten vil eskalere utover USA vs. Kina. Trump vil trolig lansere flere tariffer mot kinesiske importvarer og uten en løsning vil tollnivået øke fra årsskiftet. Handelskrigen gir negative impulser til verdensøkonomien, men vil alene ikke utløse en global krise. All eksport fra USA til Kina utgjør om lag 1 prosent av amerikansk BNP, mens eksporten fra Kina til USA utgjør rundt 4 prosent av kinesisk økonomi. 

Høy oljepris både bra og dårlig

Tidligere var det en etablert sannhet at stigende oljepriser var negativt for verdensøkonomien. I dag er bildet mer nyansert av blant annet to årsaker; USA har blitt langt mindre avhengig av oljeimport og verden har blitt mer energieffektiv. Trolig må oljeprisen stige over 100 dollar per fat og holde seg der en stund før det gir en markant negativ økonomisk virkning. Det er likevel store regionale forskjeller. Mens land som Norge, Saudi Arabia eller Russland nyter godt av høyere oljepriser, vil økonomier som Eurosonen, India og Kina påvirkes negativt ettersom de må importere en høy andel av sitt oljebehov. Når dollaren i tillegg styrkes mot disse landenes valuta, blir kostnadene enda høyere fordi olje handles i dollar. Høy oljepris bidrar også til økt investeringsnivå i energisektoren, noe vi allerede ser tegn til i Norge og som også er blitt en viktig driver for amerikansk økonomi. 

Renteoppgang en aksjefestbrems?

Amerikansk økonomi fyrer på alle sylindre. Arbeidsledighetsraten er nær laveste nivå siden 1969 og inflasjonen kan stige over sentralbankens komfortsone. Dette har ført amerikanske statsrenter til høyeste nivå siden 2008. Fordi amerikanske renter har stor påvirkningskraft på globale renter, bidrar det som skjer i USA til høyere finansieringskostnader også i andre deler av verden. 

Normalt vil stigende renter i en situasjon der den økonomiske veksten løftes ikke være en trussel mot aksjemarkedet. Selv om dette er en god beskrivelse av situasjonen i USA, er den lite representativ for resten av verden der veksten avtar. Kombinasjonen av lavere økonomisk aktivitet, høyere markedsrenter og de høyeste prisene på innsatsfaktorer i industrien globalt siden 2011, peker i retning av en «stagflatorisk» impuls til verdensøkonomien -  en utvikling som risikerer å forsterkes av stigende oljepriser. (Stagflasjon er et ord sammensatt av «stagnerende» økonomi og stigende «inflasjon».) Stagflasjon er normalt et utfordrende klima for aksjemarkedene. 

Ryddig eller mer rot?

Vårt hovedscenario er at krisen er et godt stykke unna enda. Selv om vi venter en moderat økonomisk svekkelse i USA, Eurosonen og Kina inn i 2019, tror vi vekstnivået vil være tilstrekkelig robust til å støtte aksjemarkedene. Men, det er også en fare for at amerikansk økonomi blir så het at den amerikanske sentralbanken må heve rentene mer enn tidligere antatt med stigende markedsrenter globalt og sterkere dollar som konsekvens. Skulle vekstmomentet i Europa, Kina og Emerging Markets fortsette å svekkes vil dette være en uheldig kombinasjon, mens et bedre økonomisk fotfeste i nevnte regioner i større grad vil kunne absorbere høyere renter. 
I den grad jeg nå har ryddet eller rotet det til enda mer, tror jeg utsiktene for aksjemarkedet vil henge på disse to spørsmålene; 1) finner resten av verdensøkonomien nytt fotfeste eller fortsetter svekkelsen, og 2) vil amerikansk økonomi få en myk landing (lavere, men fortsatt vekst over «normalen») eller en hard landing hvor FED må stramme til så mye at aktiviteten bremses kraftig opp og resesjonsfaren øker? Vi tror og håper på positive svar!


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest: