Er USA i ferd med å gå tom for arbeidskraft?

En statusrapport fra det amerikanske arbeidsmarkedet viser at lønnsveksten steg til 2,9 prosent i august – det høyeste nivået siden 2009. Det er et tegn på at bedriftene begynner å få utfordringer med å skaffe arbeidskraft og at de må tilby høyere lønninger. Lønnsvekst er av de viktigste drivkreftene for prisutviklingen (inflasjonen) i økonomien, og som kjent er inflasjon (sammen med utviklingen i arbeidsmarkedet) det som avgjør om sentralbanken i USA vil heve styringsrenten videre. Hvor høye rentene blir i USA sammenlignet med andre land, påvirker retningen for den amerikanske dollaren, som igjen har betydning for utviklingen i de globale finansmarkedene.

Jeg lovte dette skulle bli moro!!

Noen arbeidsmarkedsfakta: 

• Rekordmange småbedrifter oppgir problemer med å fylle ledige stillinger
• Flest utlyste stillinger siden statistikken ble opprettet i 2001, faktisk 650.000 flere enn det er registrerte jobbsøkere
• Antall småbedrifter som planlegger lønnsøkninger nær høyeste nivå siden 2000

For å holde vekstlokomotivet i gang i USA kreves to ting; tilgang på arbeidskraft og såkalt produktivitetsvekst (å få mer ut av hver ansatt på godt norsk). Økonomisk vekst handler i stor grad om å produsere stadig mer varer og tjenester for å tilfredsstille stadig høyere etterspørsel fra husholdninger og bedrifter. Høyere aktivitet i næringslivet forutsetter derfor at bedriftene får tak i nok folk, og blir dette et problem vil det bremse vekstnivået i økonomien. En annen vekstbrems vil dukke opp dersom bedriftene byr opp lønningene så mye at prisveksten akselererer, og sentralbanken må sette rentene enda mer opp for å unngå at prisveksten overstiger komfortsonen. Høyere renter gjør det dyrere for folk flest og bedrifter å betjene gjeld, noe som går ut over forbruksevne og investeringsnivå og dermed også aktivitetsnivået i økonomien.

Produktivitetsvekst: enklere sagt enn gjort

En annen måte å øke den økonomiske vekstraten på er som nevnt å få arbeidsstyrken til å lage eller levere flere produkter eller tjenester per arbeidstime. Dessverre ser vi ingen tegn til at produktivitetsveksten skal stige. Fra en produktivitetsvekst på tre prosent i året før finanskrisen ligger nivået nå på en tredjedel. Mens President Trump sier hans høye pengebruk over budsjettet og skattekutt vil bidra til vedvarende høy vekst i økonomien, er det ingen tegn til at selve vekstpotensialet er i ferd med å heves. 

Derimot bidrar hans finanspolitikk til å øke etterspørselen og dermed også produksjonen av varer og tjenester. Dette er bra, men så lenge produktiviteten ikke løftes samtidig, vil konsekvensen av Trumps politikk bli at de ledige ressursene av arbeidskraft, maskiner og utstyr brukes opp raskere enn de ellers ville ha gjort, noe som kan føre til høyere prisvekst og enda høyere amerikanske renter.

I motsetning til Trumps anslag om minst tre prosent vedvarende BNP-vekst forventer vi 2,7 prosent i år og 2,5 prosent neste år, men selv disse nivåene forutsetter en økning i produktivitetsveksten. Arbeidsledighetsraten tror vi vil falle til 3,6 prosent i løpet av 2019, noe som støtter vår forventning om ytterligere to rentehevinger før årsskiftet, pluss tre i 2019.

Hva betyr dette?

Vi tror på lavere vekst i amerikansk økonomi fremover, noe som kan bidra til å dempe inntjeningsforventningene for de børsnoterte selskapene fra dagens høye nivåer. Dersom svekkelsen blir moderat, som vi forventer, trenger ikke det å bety at aksjemarkedet skal falle, men derimot at suvereniteten vi har sett for amerikanske aksjer de siste kvartalene vil avta. Avkastningsgapet mellom USA på den ene siden, og Europa og Emerging Markets (EM) på den andre, kan lukkes på to måter; 1) ved at amerikanske aksjer svekkes relativt til sistnevnte regioner, eller 2) ved at Europa og EM tar igjen det nåværende avkastningsnivået i USA.

Fordi vi forventer en forsiktig vekstoppbremsing også i Kina og i Europa kan dette føre til at stemningen i aksjemarkedet blir følsom for politisk usikkerhet, handelskonflikten samt signaler fra sentralbankene. Dermed ser alternativ nr. 2 noe mindre sannsynlig ut enn alternativ nr. 1. Inntil videre er verdensøkonomien og selskapsinntjeningen likevel sterk, noe som bidrar til at vi har en moderat overvekt i aksjer og en undervekt i obligasjoner.

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.