Personopplysninger fra nesten 87 millioner brukere av tjenesten skal ha blitt benyttet til å påvirke den amerikanske valgkampen i 2016, og dette har skapt frykt for strammere regulering med negativ innvirkning på teknologiselskapenes lønnsomhet. En spørreundersøkelse utført av Bank of America Merrill Lynch viser at 64% av globale fondsforvaltere nå ser på skjerpet lovgivning som den største trusselen mot IT-aksjenes utvikling.
Facebook-saken synes å ha gitt ny næring til teknofobien - frykten for hva ny og avansert teknologi kan medføre av farligheter og trusler mot vårt levesett. Teknologipessimister har uttrykt bekymring for at illusjonen om et privatliv på internett nå har bristet, og at de 2,2 milliarder som bruker Facebook minst en gang i måneden, overhodet ikke har vært klar over hva de faktisk er en del av.
Pessimistene har åpenbart noen gode poenger. Det er tydeligere enn noen gang hvor enkelt personopplysninger fra Facebook, Google og andre nettsteder kan brukes og misbrukes – kommersielt og politisk, og at debatten sannsynligvis vil føre til nye regler for å beskytte brukerne. Strengere regulering bør imidlertid ikke komme som noen overraskelse og behøver ikke være en” dealbreaker” verken for brukere eller for bransjen. Ny regulering og lovgivning er mer en naturlig del av prosessen når teknologiske nyvinninger erobrer samfunnet.
Tenk bare på automobilen, som den en gang het. Da Oldsmobile i 1901 sendte sin første masseproduserte bensinbil ut i det amerikanske markedet, var det eksempelvis ikke mulig å kjøre på rødt lys, da de første trafikklysene så dagens lys i Salt Lake City i 1912. Krav om sikkerhetsbelte og regler for flettekjøring på motorveien hørte den fjerne fremtiden til. Men, i takt med at bilen ble stadig mer utbredt, innførte myndighetene trafikkregler og krav om sikkerhet og førerkort. Etterhvert ble vi gradvis mer bevisste på bilens negative påvirkning på miljøet, noe som blant annet førte til det vi i dag kjenner som blyfri bensin og Volkswagens «Diesel-gate»-skandale.
I takt med at disse produktene og tjenestene blir en stadig viktigere del av våre liv, er det derfor både naturlig og forventet at også teknologisektoren påvirkes av en kontinuerlig regulativ tilpasning. Digitalisering gir oss fantastiske muligheter og fordeler, men innimellom må den også få en hjelpende hånd til å tilpasse seg gjeldende normer og behov for privatliv og beskyttelse. Med bakgrunn i en eksponentiell vekstrate kjenner teknologien tross alt bare de grensene vi selv setter.
Investorenes frykt for regulering av IT-sektoren er desto mer velbegrunnet dersom teknologipessimistenes protester fører til at politikerne overregulerer. Risikoen er nemlig at ny lovgivning ikke bare innføres med hensyn til oppsamling og bruk av personopplysninger, men også at den knyttes til teknologigigantenes monopollignende markedsmakt (noe Trump har kritisert Amazon for) og/eller deres mulighet for skatteoptimalisering på tvers av landegrenser.
Med andre ord er det ikke utenkelig at strammere regulering kan ramme forretningsmodellene og inntjeningen til flere teknologiselskaper, men sett i et større perspektiv kan sektorens betydning i fremtiden ikke reverseres. Selv de mest hardkokte «teknofober» lyktes ikke med å stoppe utbredelsen av automobilen og få gjeninnført hestevognen, og de kan heller ikke forhindre digitaliseringen av vår hverdag eller av økonomien og samfunnet vi er en del av.
Derfor bør teknologiaksjer fortsatt være en del av våre porteføljer og det vil garantert bli spennende investeringsmuligheter i sektoren i fremtiden. Men, like mye som det vil finnes vinnere, vil det også bli selskaper som ikke lykkes. Derfor mener vi det kan være hensiktsmessig å få eksponering mot sektoren gjennom et bredt verdipapirfond for å redusere selskapsspesifikk risiko.
Teknologisektoren utgjør nå 19% av det globale aksjemarkedet (MSCI World All-Countries), 24% av det amerikanske (S&P 500) og 28% av vekstmarkedsaksjene (MSCI Emerging Markets). I motsetning til før IT-boblen sprakk i år 2000, da S&P 500 Information Technology-indeksen var priset på 50 ganger forventet inntjening, prises samme indeks i dag på 18,3 ganger – positivt påvirket av en forventet inntjeningvekst på 16% for 2018 og 11% for 2019. Av de 11 sektorene i S&P 500 er teknologisektoren den eneste som har mer kontantreserver enn gjeld.
Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.
