Del

Trump leker med ilden

En begivenhetsrik uke, med en amerikansk president i sentrum, går mot slutten. Så langt har aksjemarkedene tatt hans proteksjonistiske agenda med et skuldertrekk. Årsaken er at tariffer på stål og aluminium alene har liten økonomisk betydning. Skulle dette derimot bli starten på en omfattende kampanje kan resultatet bli en global handelskrig, noe Trump for øvrig mener er bra og enkelt å vinne.

Seniorstrateg Christian Lie,
Danske Bank Wealth Management


Ukesoppsummering

  • Oppgang for globale, amerikanske, europeiske & norske aksjer – sterkere norsk krone
  • Ingen store bevegelser i markedsrentene – til støtte for aksjemarkedet
  • Trump innførte importtariffer på stål og aluminium til store protester fra næringsliv og politikere - både i USA og internasjonalt. Frykten for en global handelskrig har økt
  • Trumps fremste økonomiske rådgiver varslet sin avgang etter uenighet om tariffene
  • Som første sittende president i USA noensinne, har Trump avtalt møte med Nord-Koreas leder
  • Sentralbanken i Eurosonen varslet at de ikke lenger er tilbøyelige til å øke stimulansene
  • Den beste indikatoren for norsk økonomi, Norges Banks Regionalt Nettverk, indikerte høyeste vekst i fastlandsøkonomien siden 2012. Bekrefter vår forventning om renteheving senere i år

Selv om vi tror sannsynligheten er lav, og at Trump i hovedsak ønsker å ramme Kina, vil en eskalering legge grunnlag for en uheldig kombinasjon av høyere priser og lavere økonomisk vekst. Vi mener det fortsatt er grunnlag for positiv aksjeavkastning det neste året, men har nylig redusert overvekten i aksjer, blant annet fordi vi tror sentralbanken i USA vil heve renten mer enn tidligere antatt.

En potensiell handelskrig er en trussel mot konjunkturoppgangen og for aksjemarkedet, og er derfor tema i denne fredagskommentaren.

 

Global handel viktig for velstandsutviklingen

Handel på tvers av landegrenser har mye av æren for velstandsøkningen de siste tiårene. Gjennom å utnytte konkurransemessige fortrinn i ulike økonomier, kan landene oppnå lavere priser, bedre produkter eller begge deler. Slik blir internasjonal handel som oftest en vinn/vinn situasjon.

Eksport av varer og tjenester gir inntekt i nasjonalregnskapet, mens import er en utgift. Dersom et land importerer mer enn det eksporterer til en handelspartner, oppstår underskudd på handelsbalansen. USA har et handelsunderskudd mot101 land, hvorav det største underskuddet mot Kina. Trump mener dette skyldes dårlige handelsavtaler og krever endring – dette i takt med hans oppfatning om at global handel ikke nødvendigvis er gjensidig verdiskapende, men mer et nullsumspill.

 

En handelskrig har ingen vinnere

En handelskrig oppstår når politikere, gjerne med utgangspunkt i et handelsunderskudd, ønsker å beskytte innenlandske produsenter mot konkurranse fra utlandet. Dette kan gjøres gjennom å opprette importtariffer, tollbarrierer, subsidier eller valutaintervenering. Fordi slike tiltak er konkurranseforstyrrende, vil landene som rammes etablere mottiltak for å unngå at nettoeksporten faller og at arbeidsplasser rammes. Resultatet kan bli at omfanget av involverte produkter og land eskalerer, noe som etter hvert kan bidra til høyere priser, redusert investeringsvilje og lavere vekst. På godt norsk heter dette «stagflasjon» - et utfordrende økonomisk klima også for finansmarkedene.

 

Hvorfor ønsker Trump importtariffer?

Trump ønsker å gjenopplive den amerikanske industrien, hvor antallet arbeidsplasser har falt fra 17 til 12 millioner siden år 2000. Trump mener utviklingen skyldes urettferdig handelspraksis fra Kina og andre land, og at disse arbeidsplassene har blitt «stjålet». I realiteten har automatisering vært en langt viktigere årsak. Ved innføring av importtariffer på stål og aluminium ønsker Trump å bedre forholdene for amerikanske produsenter, gjennom at innenlandsk produsert stål og aluminium blir relativt sett billigere enn det som importeres. Lavere import vil isolert sett føre til at etterspørselen etter amerikanskprodusert stål og aluminium øker, med positive ringvirkninger til sysselsetting og aktivitet.

 

«America first – the US economy second»

I dag er 145.000 mennesker ansatt i disse sektorene i USA, eller 0,1% av samlet arbeidsstyrke. Fordi USA importerer en tredjedel av stålet og 60% av aluminiumet, vil et fall i importen måtte erstattes av økt amerikansk produksjon. Med utgangspunkt i allerede høy kapasitetsutnyttelse og lav ledighet, vil dette vil forutsette nye investeringer i blant annet maskiner, råvarer og arbeidskraft. Dermed vil importtariffene etter hvert kunne føre til høyere priser på stål- og aluminiumsprodukter laget i USA.

I motsetning til det begrensede antallet arbeidsplasser i nevnte sektorer, er det om lag 6,5 millioner amerikanere som jobber i næringer hvor stål- og aluminiumprodukter brukes som innsatsfaktorer, som i produksjon av biler, hermetikk, tog og fly. Fordi disse selskapene må betale mer for komponenter, materialer og deler, kan tariffene dermed føre til redusert lønnsomhet og sette arbeidsplasser i fare. Beregninger viser at President Bush innføring av ståltariffer i 2002 førte til tap av 200.000 arbeidsplasser utenfor stålsektoren. Prisen for å beskyttet èn stål-arbeidsplass var 400.000 dollar.

 

Ordkrigen er i gang

Kina og EU har allerede truet med mottiltak som følge av innføring av tariffene. EU-kommisjonens president Juncker uttalte at «we can also do stupid». I første omgang truer EU med tariffer på import av blant annet Harley Davidson motorsykler, Levi’s klær og Kentucky Bourbon. Trump–administrasjonen etterforsker også påstått kinesisk tyveri av immaterielle eiendeler hos amerikanske selskaper med virksomhet i Kina. En snarlig konklusjon er ventet og i mens har Trump truet med å innføre tariffer på viktige kinesiske eksportvarer som klær og elektronikk, samt å forhindre kinesiske investeringer i USA. Forutsetningene for en eskalering er på plass, men vi tror det blir mer retorikk enn faktisk politikk.


Vi ser tre grunner til moderat optimisme:

1) Kongressen må godkjenne innføringen av handelsrestriksjoner i USA – unntaket er når presidenten mener nasjonens sikkerhet er satt i fare, noe Trump har brukt som argumentasjon for tariffene på stål- og aluminium. Dette er et triks som trolig fungerer dårligere knyttet til trusselen om å begrense importen av europeiske biler. Eventuelle ytterligere tariffer og straffereaksjoner mot andre land vil derfor måtte godkjennes av Kongressen, hvor mange politiske ledere de siste dagene har protestert mot tiltakene, og hvor et stort antall selskaper har drevet hektisk lobbyvirksomhet.

2) En global handelskrig gir en økonomisk «tap/tap» -situasjon. For Trump, som ønsker å øke oppslutningen frem mot mellomvalget i november, og som av mange velgere tilskrives æren for oppturen i aksjemarkedet og i økonomien, vil et negativt vendepunkt i vekstutsiktene kunne redusere hans popularitet. Trump har samtidig en tendens til å gå hardt ut i starten av en politisk prosess, for deretter å moderere uttalelser og krav. Mens administrasjonen for bare noen dager siden sa at ingen land ville unntas tariffene, er det nå åpnet opp for Canada og Mexico vil skånes – forutsatt at USA får det som de vil i NAFTA-forhandlingene.

3) Tariffene på stål og aluminium fremstår som enda mindre rasjonelle dersom Canada og Mexico unntas, da disse nabolandene står for om lag 25% av eksporten til USA. Stål- og aluminiumseksporten fra Kina til USA utgjør kun hhv. 2,9% og 14% av totalen. Signalet om at andre allierte «venner» også kan unntas setter forhandleren Trump i en god situasjon, der blant annet europeiske og japanske politikere må trygle om å bli unntatt tariffene. Kanskje var det dette Trump i utgangspunktet ønsket, mer enn å utløse en destruktiv og global handelskrig.

 

Hva betyr dette for dine investeringer?

Finansmarkedene pleier å reagere negativt først når det er en reell fare for at politikk gir konkrete negative ringvirkninger til økonomien. Selv om muligheten for en global og økonomisk destruktiv handelskrig har økt, mener vi sannsynligheten fortsatt er begrenset. Verdensøkonomien er fortsatt sterk, selskapsinntjeningen solid og stigende renter har historisk sammenfalt med høyere aksjekurser i 90% av tiden. Vi anbefaler ingen å gjøre endringer i sin portefølje som følge av kortsiktige markedsbekymringer.


Andre har også lest