Del

Statsbudsjettet 2019 - Dette bør du få med deg

Regjeringen la 8. oktober frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2019, og våre skatteadvokater oppsummerer her de viktigste forslagene på skatteområdet.

Særlig for de næringsdrivende er det gode nyheter at den alminnelige skattesatsen foreslås redusert fra 23 % til 22%. Reduksjonen gjelder også for privatpersoner, men den motvirkes av økt trinnskatt og høyere sats på aksjeinntekter. Det foreslås derimot lempelser i formuesskatten ved blant annet økt rabatt på aksjer.

Satsendringer

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen for alminnelig inntekt for personer og selskap fra 23 % til 22 % fra 2019.

Dette er absolutt positivt for næringslivet, men vil nok kun ha marginale effekter på skatt som betales av privatpersoner.

For personer blir skattereduksjonen motvirket av to satsøkninger: For det første foreslås det at skatt på utbytte økes fra 30,59 % til 31,68 %. Dette skjer ved at oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte økes fra 1,33 til 1,44. Den samlede marginalskatten på utbytte opprettholdes med dette på 2015-nivå, dvs. at sum selskapsskatt og utbytteskatt utgjør ca. 46,6 %.

For det andre foreslås det at satsene i trinnskatten økes med 0,5 % poeng – 0,9 % poeng, avhengig av hvilket av de fire trinnene som gjelder for den enkelte. Marginalskatt for lønn er etter dette 46,4 %, sett bort fra arbeidsgiveravgiften.

Formuesskatt – økt verdsettelsesrabatt på aksjer m.m.

Regjeringen foreslår en ytterligere økning i verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler. Rabatten foreslås økt fra 20 % til 25 % fra 2019. Dette medfører også en tilsvarende reduksjon i gjeldsfradrag for de som eier slike rabatterte eiendeler. Endringen er dermed mest gunstig for de med liten gjeld og store investeringer i aksjer og aksjefond.

Verdsettelsesrabatten for sekundærboliger (10 %) og bolig og fritidseiendom (75 %), samt sats for formuesskatt (0,85 %), videreføres som for 2018. Bunnfradraget for formuesskatt økes til 1,5 MNOK per person.

Aksjesparekonto

Det foreslås å utvide reglene for aksjesparekonto slik at ordningen også gir utsatt beskatning for utbytte, ikke bare gevinster.

Regjeringen foreslår også at skattytere som har flere kontoer, skal kunne overføre verdipapirer mellom egne kontoer uten beskatning. Dette skal gjelde uavhengig av om overføringene skjer mellom kontoer hos samme tilbyder eller mellom kontoer hos forskjellige tilbydere. Det foreslås også at verdipapirer på aksjesparekonto skal kunne overføres til den andre ektefelles aksjesparekonto ved skilsmisse, og til arvinger aksjesparekonto i forbindelse ved arveoppgjør. Dette er positive forslag som gjør bruk av aksjesparekontoer enda mer fleksibelt.

Endringer i rentebegrensningsregelen

I 2014 ble det innført en særskilt regel som på nærmere vilkår begrenser fradrag for selskapers renter på lån til nærstående. For ytterligere å motvirke overskuddsflytting av inntekter til land med lav skatt, foreslås regelen nå å utvides til å omfatte eksterne renter for selskaper i konsern, typisk renter til en bank.

Det er et teknisk regelverk som foreslås med en todelt unntaksregel, og det foreslås derfor et relativt høyt terskelbeløp på 25 MNOK. Terskelbeløpet gjelder samlet netto rentekostnad i de norske enhetene i konsernet, og er en klar forbedring av det opprinnelige høringsnotatet hvor terskelbeløpet ble foreslått til 10 MNOK. Det er viktig å merke seg at unntaksreglene innebærer at rene norske konsern uansett ikke rammes av forslaget om rentebegrensning.

Hjemmehørende begrepet

Finansdepartementet har tidligere sendt på høring forslag som styrker regelverket om når selskaper skal anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Formålet er å motvirke skattetilpasning og hindre at selskaper blir bostedsløse. Kort oppsummert innebærer forslaget at selskap stiftet iht norsk selskapsrett skal anses hjemmehørende i Norge. Forslaget medfører videre at utenlandske selskap skal anses skattemessig hjemmehørende i Norge dersom den reelle ledelsen er her.

Andre foreslåtte endringer

  • Eiendomsskatt: Maksimal sats for eiendomsskatt reduseres fra 7 til 5 ‰. Videre skal eiendomsskattegrunnlaget ikke kunne overstige 70 % av markedsverdien. 
  • Pensjon for de næringsdrivende: Grensen for skattefavorisert sparing til pensjon for selvstendig næringsdrivende øker fra 6 % til 7 % for personinntekt mellom 1 G og 12 G.
  • Naturalytelser i arbeidsforhold: Nye regler for beskatning av naturalytelser som vil gjelde fra 2019 ble lansert tidligere i år. I forbindelse med de nye reglene skal de skattefrie grensene for personalrabatter settes til 7 000 kroner og overtidsmat til 200 kroner.
  • Sukkeravgiften: Avgiften på sjokolade- og sukkervarer reverseres og reduseres til nivået for 2017, samtidig som et utvalg settes ned for å gjennomgå avgiften.  
  • Finansskatt: En ny modell for finansskatt skal utredes av Finansdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. 

Avslutning

Vi forventer at de overnevnte forslagene i hovedsak vil bli vedtatt, selv om det politiske bildet er uklart i skrivende stund. Det har tidligere vært varslet flere endringer som ikke er omtalt i budsjettet. Dette gjelder blant annet forslag om lovfesting av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen, kildeskatt på renter og royalty samt ytterligere lettelser i beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. Dette er imidlertid områder hvor det kan fremmes egne forslag uavhengig av budsjettarbeidet. Kommer det endringer vil vi selvfølgelig ta det opp på et av våre skatteseminarer som vi jevnlig avholder.

 

Med vennlig hilsen

Skatteadvokatene i Danske Bank

Andre har også lest: