Sikkerhetssituasjonen i Europa ser annerledes ut enn for fem
år siden, og endringen treffer norsk næringsliv direkte. Risikoen øker,
verdikjedene er mer sårbare, og geopolitikk slår inn på bunnlinjen. Forsyningssikkerhet
har gått fra fagbegrep til styreansvar.
Forsvarsløftet krever investeringer langt utover Forsvaret
selv. Det berører industri, teknologi, energi og transport på tvers av norsk
næringsliv. Under Arendalsuka inviterte Danske Bank derfor til debatt om
hvordan norske selskaper skal innovere, skalere og finansiere løftet.
Kommunikasjonsdirektør Silje Linnerud Næss ledet samtalen i
DN-teltet.
Analysen: Verdikjedene er den svake leddet
Industrianalytiker Eirik Melle i Danske Bank satte premisset,
og mente forsvarsdebatten blir for smal. Avskrekking krever mer enn droner og
AI. Den krever at Europa kan produsere volumene som trengs gjennom en lang
krig.
Melle pekte på to grunnpilarer: teknologi og energi. Under
begge ligger komponenter Europa ikke kontrollerer selv. Taiwan produserer over
90 prosent av de mest avanserte databrikkene, mens Sør-Korea står for en stor
del av resten. En effektiv blokade ville sette hele tilførselen under press.
Uten brikker stopper moderne teknologi, og ingen militær komponent lages i dag
uten dem.
Det samme gjelder for sjeldne jordarter. Europa importerer
98 prosent fra Kina, og materialene inngår i all moderne elektronikk. Kina har
bygget denne posisjonen gjennom tiår med bevisst samarbeid mellom staten og
private aktører.
– Vi må flytte flere strategiske verdikjeder hjem, og den
forsyningssikkerheten kommer til å koste, sa Melle.
Hans svar på om Norge har industrien og teknologiselskapene
som trengs for forsvarsløftet p.t., var nei. Utfordringen ligger ikke i mangel
på innovasjon eller kapital, men i overgangen fra innovasjon til
kommersialisering.
Fra olje og gass til forsvar
Kjetel Digre, konsernsjef i Aker Solutions, beskrev et selskap som allerede leverer komponenter til forsvarsindustrien, uten å være hovedleverandør. Potensialet er større, mener han, men krever at oppdragsgiverne tenker bredere om hvem som kan bidra med hva.
Digre etterlyste forutsigbarhet. Skal selskapet gire om,
trenger det en pipeline å investere mot. Beredskap handler om kompetanse, folk
og anlegg som holdes varme gjennom faktiske oppdrag, ikke om en knapp som
trykkes når krisen kommer. Han pekte også på samarbeid over landegrensene og
standardisering som et nøkkelpunkt, og på at hovedleverandørene i Europa ser
etter partnere med et helt løp av muligheter foran seg.
Sikkerhet inn i kredittvurderingen
Hedvig Moe, partner i Thommessen med bakgrunn fra Økokrim og
PST, mener mange norske styrer fortsatt undervurderer sin egen plass i
trusselbildet. Det gjelder leverandører som har blitt strategisk viktige, og
teknologiselskaper med produkter som kan brukes både sivilt og militært.
Erfaringene fra Ukraina viser at totalforsvaret er totalt.
Samfunnet trenger at også kaffebarer og butikker holder hjulene i gang. Moe
mener norske selskaper har blitt bedre på beredskapsplaner, men at sikkerhet må
inn i investeringsbeslutninger og daglig drift.
På spørsmål om hva hun ville undersøkt i et kredittutvalg,
svarte Moe at nasjonal sikkerhet må inn i det samlede risikobildet, ikke ligge
som et vedlegg på utsiden. Ledelse og styre må ha det med seg. Hun trakk også
frem sektorprinsippet som en hindring: Forsvaret er én motpart, mens sivil side
har mange ansvarshavende som selskapene må forholde seg til.
Politikk og prosesser
Generalmajor og Sjef Hæren Lars Lervik pekte på penger som
nøkkelen til høyere innovasjonstakt og raskere anskaffelser. Han trakk frem
luftvernsystemet Nomads, utviklet med Kongsberg, som eksempel på et samarbeid
som både dekket et militært behov og åpnet et eksportmarked.
Tilsvarende utvikling innen droner og AI må gå fra uke til
uke, ikke år til år.
Lervik ønsket seg mindre berøringsangst mellom Forsvaret,
industrien og forskningen, og aksept for at noen prosjekter feiler og må
stoppes tidlig.
Venstre-leder Guri Melby fremhevet forsvarsforliket på
Stortinget som svaret på næringslivets behov for forutsigbarhet. Hun mener
forsvarsindustrien allerede er i ferd med å passere oppdrettsnæringen i vekst,
og argumenterte for at satsingen må favne bredere enn det åpenbart
forsvarsrelaterte. Mikrobrikker, batterier og energitilførsel hører med. Melby
advarte også mot at norsk industri faller utenfor EUs støtteordninger og anbud
etter hvert som europeisk forsvarssamarbeid vokser.
