ARENDAL: Gründer Hege Tokerud i teknologiselskapet AiBA hadde en idé mange investorer likte. Pengene fulgte ikke etter.

– En tilsvarende første runde i USA er gjerne ti ganger større. Her hjemme rekker den knapt til første fly ut av Norge for å møte kunder, sa Tokerud under kapitaldebatten i Arendal onsdag.

I andre runde krever investorene inntekter. De lar ofte vente på seg i et ungt teknologiselskap. Tokerud har valgt å bygge fra Norge, og får høre at hun er uambisiøs fordi hun ikke flytter til USA.

En tredjedel av Danmark

Tallene ga henne rett. Grete Rød i Bain & Company innledet debatten med ferske beregninger av norsk kapitaltilgang.

I perioden 2022 til 2024 utgjorde risikokapitalinvesteringer i Norge en tredjedel av nivået i Danmark og Finland målt som andel av BNP. Mot Sverige er tallet en fjerdedel. Norge ligger på halvparten av EU-snittet.

Norske gründere er også mer avhengige av utenlandsk kapital enn naboene. I Sverige kommer tre av fire tidligfasekroner fra svenske investorer. I Norge er andelen under halvparten. Rød viste til et fall på 40 prosent i norske risikokapitalinvesteringer fra 2023 til 2025.

– Det er vanskelig å være fornøyd med tingenes tilstand, oppsummerte hun. Konsekvensen kjenner bransjen godt: Utenlandske eiere plukker opp norske vekstselskaper, og kunnskapen flytter ut.

– Collateral damage

Investor Trond Riiber Knudsen har investert i om lag ett selskap i måneden i elleve år, etter at han sluttet i McKinsey. Han mener Norge mangler en grunnleggende forståelse av hva risikokapital er, og brukte Aker-eide Cognite som eksempel.

– Cognite tapte tre milliarder kroner fra start. Nå er selskapet solgt for tretti. Du kan ikke aktivere det på balansen, sa Riiber Knudsen.

Formuesskatten fikk gjennomgå.

– Du kan ikke beskatte en stakkars ny gründer fra start. Gründere er collateral damage for å ta noen andre. Det er totalt unødvendig, sa han, og etterlyste en grundig analyse av hvordan beskatningen påvirker selskapsbygging.

Ambisjonen må ifølge Riiber Knudsen være at norske oppstartsselskaper blir globale kategoriledere.

– Vi skal i olympiaden. Bare to av hundre kommer dit. Man må ha mage til å være med på det.

Bankene vil forlenge runwayen

Christine Spiten startet selv opp som gründer i 2015. Da var det enklere å få oppmerksomhet fra investorer, fortalte hun. I dag sitter hun i et nordisk team i Danske Bank som finansierer vekstselskaper.

– Lånefinansiering skal være et supplement til egenkapitalen. Den forlenger runwayen og øker hastigheten i en kritisk fase, sa Spiten.

Teamet jobber tett med venturefond og investorer om kapitalstrategier. Målet er å holde selskaper og eierskap i Norden lenger.

Bjørn Erik Reinseth, daglig leder i Forskningsparken, advarte mot svartmaling.
På offentlig tidligfasestøtte er resten av Europa misunnelig på Norge. Problemet er egenkapitalen, og gapet mot nabolandene er etter hans syn større enn Røds tall viser. – Staten er en stor kapitalist. Dette må ses som en investering under streken. Den konkurrerer ikke med sykehjemsplasser, sa Reinseth

Uenige om formuesskatten

I det politiske panelet sto skatten mellom partiene. Nikolai Astrup (H) mener rammevilkårene må ligge i bunn før virkemiddelapparatet reformeres.

– Har du kapital, tiltrekker du deg gründere. I dag flokker venture- og PE-miljøene seg til Stockholm, sa Astrup.

Han viste til at det er enkelt å starte selskap i Norge, men vanskelig å vokse.

– For mange gründere bruker tiden på å finne ut hvilken ordning de kan få støtte fra, og for lite tid på å bygge selskap. 

Tellef Inge Mørland (Ap) holdt igjen.

– Vi mener det ikke er en farbar vei å fjerne formuesskatten. Samtidig skal vi erkjenne at det finnes eksempler på at skatten kan være utfordrende, sa Mørland.

Han pekte på grep regjeringen har tatt: mer fleksibilitet til Investinor, lavere kausjonskrav i Innovasjon Norge og satsing på nye markedsområder som havvind.

– Ikke nok å peke på én investor

Tine Fossland i Folketrygdfondet forvalter statens penger på Oslo Børs. Fondet eier 11 prosent av hovedindeksen. Så langt i år er 8 selskaper notert på børsen i Norge, langt bak svensk tempo. 

– Det handler om et velfungerende økosystem. Rett kapital til rett tid, med børsen som en del av veien. Det holder ikke å peke på én investor som folketrygdfondet, sa Fossland. Rådet hennes til vekstselskapene var likevel klart: Alle bør ha børs på ønskelisten.