Danske Bank har identifisert og snakket med rekordmange 1081 impact startups i Norden. Av oppstartsbedriftene som gjennomførte undersøkelsen var 16 % norske, 21 % finske, 27 % svenske og 35 % danske.
Kvinner tar ledelsen
En av mytene i rapporten påstår at det er flere kvinnelige gründere innenfor impact start-ups enn generelt i økosystemet. Denne myten viser seg å stemme.
Bare siden 2019, da en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført, har andelen kvinnelige gründere økt. I år er tallet 24 % sammenlignet med 14 % i fjor.
– Det er fremdeles færre kvinnelige enn mannlige gründere av de bærekraftige oppstartsbedriftene, men det er helt klart flere enn på generell basis. Trenden går absolutt i riktig retning, sier Growth & Impact Lead i Norge Johanna Herbst.
Andelen kvinner varierer innenfor de ulike områdene, men vi ser at områder som online-innhold, event, programmering og konsument-løsninger preges av flere kvinnelige gründere enn det andre områder gjør.
– Kvinner er mer aktive innen low-tech og no-tech enn i typiske tyngre teknologiselskaper, forklarer Herbst.
Er bærekraftige oppstartsbedrifter lønnsomme?
Blant mytene som er blitt avkreftet, er oppfatningen om at oppstartsbedriftene setter bærekraft foran økonomiske resultater.
– Vi har sett på lønnsomhet kontra forretningsidé, og funnet at lønnsomheten ikke går på bekostning av selskapenes visjon. Oppstartsbedriftene tjener penger på produkter og løsninger som er bærekraftige. Dette er blant annet fordi konsumentene er villige til å betale for dette, sier Herbst.
Hun trekker frem at mange av oppstartsbedriftene er kostnadseffektive, som igjen har en positiv effekt på lønnsomheten.
– Noen forbinder automatisk bærekraftige investeringer med veldedighet. Undersøkelsen viser imidlertid at bedriftene ikke bare jobber for å nå FNs bærekraftsmål, men også for å få avkastning. Slike investeringer er hverken mer risikable enn investeringer i start-ups generelt eller veldedighet, påpeker Herbst og legger til:
–Det er viktig å få både investorer og etablerte selskaper til å åpne øynene. Vi ser nå at mange oppstartsbedrifter utfordrer eksisterende selskaper til å tenke mer bærekraftig, og at de tidvis kan samarbeide og bistå for å gjøre etablerte bedrifter mer bærekraftige gjennom ny teknologi, forteller hun.
Satser lokalt istedenfor globalt
En annen myte er at nordiske impact start-ups kun fokuserer på å løse globale utfordringer, men denne myten kan i stor grad avkreftes. Rapporten avdekker nemlig at majoriteten av bedriftene har et lokalt fokus fremfor globalt.
– Et klart flertall av selskapene jobber med å løse lokale problemer og utfordringer som forbedrer hverdagen og nærmiljøet. Dette kan henge sammen med at de vekstselskapene som har evnen til å skalere raskt og smidig som regel har flere tekniske komponenter i løsningene sine, forteller Herbst og legger til:
- Det kan gjøre det mer attraktivt å fokusere på lokale utfordringer som helse, energi og ansvarlig produksjon hvor det ofte er enklere å utnytte teknologien. Muligheten til å skalere raskt gjør disse selskapene mer attraktive for investorer fordi de ser muligheten for raskere og bedre avkastning, som gjør at mange nordiske gründere trekkes mot disse områdene, avslutter Johanna Herbst.
Kvinner tar ledelsen
En av mytene i rapporten påstår at det er flere kvinnelige gründere innenfor impact start-ups enn generelt i økosystemet. Denne myten viser seg å stemme. Bare siden 2019, da en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført, har andelen kvinnelige gründere økt. I år er tallet 24 % sammenlignet med 14 % i fjor.
- Oppstartsbedriftene tjener penger på produkter og løsninger som er bærekraftige.
Johanna Herbst
Growth & Impact Lead
Andelen kvinner varierer innenfor de ulike områdene, men vi ser at områder som online-innhold, event, programmering og konsument-løsninger preges av flere kvinnelige gründere enn det andre områder gjør.
– Kvinner er mer aktive innen low-tech og no-tech enn i typiske tyngre teknologiselskaper, forklarer Herbst.
Er bærekraftige oppstartsbedrifter lønnsomme?
Blant mytene som er blitt avkreftet, er oppfatningen om at oppstartsbedriftene setter bærekraft foran økonomiske resultater.– Vi har sett på lønnsomhet kontra forretningsidé, og funnet at lønnsomheten ikke går på bekostning av selskapenes visjon. Oppstartsbedriftene tjener penger på produkter og løsninger som er bærekraftige. Dette er blant annet fordi konsumentene er villige til å betale for dette, sier Herbst.
Hun trekker frem at mange av oppstartsbedriftene er kostnadseffektive, som igjen har en positiv effekt på lønnsomheten.
– Noen forbinder automatisk bærekraftige investeringer med veldedighet. Undersøkelsen viser imidlertid at bedriftene ikke bare jobber for å nå FNs bærekraftsmål, men også for å få avkastning. Slike investeringer er hverken mer risikable enn investeringer i start-ups generelt eller veldedighet, påpeker Herbst og legger til:
–Det er viktig å få både investorer og etablerte selskaper til å åpne øynene. Vi ser nå at mange oppstartsbedrifter utfordrer eksisterende selskaper til å tenke mer bærekraftig, og at de tidvis kan samarbeide og bistå for å gjøre etablerte bedrifter mer bærekraftige gjennom ny teknologi, forteller hun.
Satser lokalt istedenfor globalt
En annen myte er at nordiske impact start-ups kun fokuserer på å løse globale utfordringer, men denne myten kan i stor grad avkreftes. Rapporten avdekker nemlig at majoriteten av bedriftene har et lokalt fokus fremfor globalt. – Et klart flertall av selskapene jobber med å løse lokale problemer og utfordringer som forbedrer hverdagen og nærmiljøet. Dette kan henge sammen med at de vekstselskapene som har evnen til å skalere raskt og smidig som regel har flere tekniske komponenter i løsningene sine, forteller Herbst og legger til:
- Det kan gjøre det mer attraktivt å fokusere på lokale utfordringer som helse, energi og ansvarlig produksjon hvor det ofte er enklere å utnytte teknologien. Muligheten til å skalere raskt gjør disse selskapene mer attraktive for investorer fordi de ser muligheten for raskere og bedre avkastning, som gjør at mange nordiske gründere trekkes mot disse områdene, avslutter Johanna Herbst.
