Gå til hovedinnhold

1900 milliarder argumenter for høyere aksjekurser

Ekstreme stimulanser fra Biden-administrasjonen kan løfte veksten i amerikansk økonomi opp mot åtte prosent i år og over fem prosent neste år.

Målt i norske kroner har hovedindeksen på Oslo Børs steget 66 prosent gjennom de siste tolv månedene. Det er faktisk den beste tolvmånedersperioden siden 2010. Globale aksjer er opp 72 prosent målt i dollar, og 44 prosent målt i kroner som følge av en sterkere norsk valuta i perioden. Som nevnt i tidligere skriblerier har sterkere utvikling i aksjekursene enn for forventet selskapsinntjening bidratt til at verdsettelsen av de fleste regionale aksjemarkeder har blitt høy.

Dette har vært en bidragsyter til at vekstaksjer som teknologi og fornybar energi har absorbert høyere lange markedsrenter dårligere enn verdiaksjer innen energi, finans, industri og materialer – som i tillegg har vært lavere priset og som kan dra mest nytte av en kommende akselerasjon i verdensøkonomien. At vi kan få en sterk postpandemisk vekstrekyl er ikke ensbetydende med at vi vil få et fantastisk år i aksjemarkedet.

Mye av det positive er priset inn allerede. Likevel, lykkes vi med å få kontroll på viruset gjennom andre kvartal og økonomiene åpnes opp igjen, er det vanskelig å se for seg en økonomisk oppblomstring uten at aksjemarkedet i det minste trekker i riktig retning. Ekstreme stimulanser fra Biden-administrasjonen kan løfte veksten i amerikansk økonomi opp mot åtte prosent i år og over fem prosent neste år. Dette vil gi positive impulser ikke bare til andre lands økonomiske vekstrater, men også understøtte medvinden for selskapsinntjening og aksjekurser. 





Christian Lie
Sjefstrateg i Danske Bank Norge

 

Ukesoppsummering:

  • Børsutvikling: Oslo Børs -1 | Europa +0,1 | USA -0,6 | Emerging Markets -0,7
  • Globale sektorer: (2 beste/svakeste) Eiendom +1,6 |Telekom +1,5 |Energi –5 |Fornybar -6
  • Smitteveksten akselererer i deler av Europa, med nye nedstengninger i Frankrike og Italia.
  • Den amerikanske tiårige statsrenten nådde 1,75 prosent – høyeste nivå siden januar 2020
  • Den amerikanske sentralbanken varslet ingen rentehevinger før i 2024, men fire medlemmer i rentekomiteen ser første heving allerede i 2022 og syv medlemmer i 2023. 
  • Norges Bank holdt styringsrenten uendret, men åpner opp for renteheving før årsskiftet.
  • Bank of America sin Global Fund Manager Survey viste den høyeste allokeringen til aksjer på tjue år. I mars overtok inflasjon for COVID som største risikofaktor blant forvalterne.
  • Rekordhøy tegning foregående uke i aksjefond globalt med 68,3 milliarder dollar og over siste fire uker rekordhøy tegning i aksjefond mot finanssektoren på 11,2 milliarder dollar.

Historisk vekstrekyl i vente

Den ferske stimulansepakken i USA er så omfattende at den alene ventes å løfte BNP-veksten i USA med 3-4 prosentpoeng i år. I tillegg vet vi at husholdninger og bedrifter har store pengereserver plassert på bankinnskudd eller pengemarkedsfond. En gjenåpning av økonomien, som allerede er i gang i mange delstater, kan derfor utløse en betydelig økning i privat forbruk og kapitalinvesteringer.

Vår frykt for at første kvartal ville bli et veldig svakt kvartal i økonomisk forstand har i retrospekt vist seg å være overdrevet, og vi er allerede nå på vei inn i akselerasjonsfasen i amerikansk økonomi. Særlig servicesektoren med reiseliv, uteliv, kulturarrangementer etc. vil kunne få en særdeles sterk rekyl og dette er en sektor som samlet sett utgjør nær åtti prosent av amerikansk BNP. 

Det største umiddelbare rentesjokket bak oss?

Lange markedsrenter har steget kraftig siden årsskiftet, med ringvirkninger til både obligasjons- og aksjemarkedene. Selv om vi forventer at amerikanske, tyske og norske tiårige statsrenter skal stige videre over de neste tolv månedene, tror vi likevel at økningen fremover vil skje gradvis og ha mindre sjokk-effekt enn gjennom de siste 2-3 månedene.

Det er likevel ingen tvil om at kraftige og uventede rykk i nominelle renter og i realrenter utgjør en betydelig risikofaktor for finansmarkedene og for risikoviljen på kort sikt. Det er en hårfin balanse mellom å ha tiltro til den amerikanske sentralbankens signaler om uendret rente og pengetrykking i overskuelig fremtid, og investorenes evne til å prise inn en snarligere innstramming i pengepolitikken. Enn så lenge stiger markedsrentene av de riktige årsakene; nemlig høyere vekst- og inflasjonsforventninger, mens realrentene fortsatt er negative. Får vi 7-8 prosent BNP-vekst i USA og 5-6 prosent globalt, vil det jo være rimelig med et høyere generelt rentenivå enn vi har i dag. Vi tror aksjeinvestorene gradvis vil akseptere dette. 

Høy verdsettelse av aksjer og overoptimistisk sentiment en utfordring, men ikke et hinder

Ettersom markedsrentene har steget mer enn inntjeningsforventningene, har aksjer blitt dyrere også relativt til rentenivået. Dette er isolert sett en potensiell motvindfaktor for aksjer og kan øke følsomheten og nedsiderisikoen ved nye negative overraskelser relatert til viruset, vaksineeffektivitet- eller bivirkninger og ikke minst inflasjon- og renteutvikling.

Vi tror likevel en forestående gjenåpning av mange økonomier utover i andre kvartal vil by på så sterke makrotall at dette vil virke lokkende for nye og eksisterende aktører i aksjemarkedet. Høy prising vil ikke utløse en kraftig korreksjon alene, men kan forsterke nedturen ved en annen negativt utløsende faktor. Balansen mellom positive og potensielt negative drivere er likevel såpass jevnt fordelt at vi ikke ønsker å ta mer risiko i våre porteføljer enn den moderate overvekten vi har for øyeblikket. 

Privatinvestorer kan gjøre en allerede luftig ballong enda mer boblete

Spørreundersøkelser blant institusjonelle investorer viser en rekordhøy allokering til aksjer og andre risikable investeringskategorier. I tillegg øker privatinvestorenes andel av daglige handelsvolumer på børsene kraftig, noe som er en større bekymring. Årsaken er viljen til å ta stadig større risiko, blant annet via belåning av posisjoner, noe som øker ikke bare avkastningspotensialet dersom ting går bra, men også størrelsen på tap dersom kursene faller.

Privatinvestorer er trolig mindre tålmodige i sine investeringsbeslutninger dersom stemningen surner, blant annet fordi det ikke har de samme kravene om risikospredning som de fleste profesjonelle investorer har. Det er også mye som tyder på at privatinvestorenes økende etterspørsel etter aksjer, spesielt i USA, har blitt forsterket av flere runder med store direkteutbetalinger fra myndighetene til privatpersoner. Når effektene av den tredje runden av finanspolitiske stimulanser avtar, er det dermed fare for at den positive kurseffekten fra disse markedsaktørene dempes. Vi skal heller ikke utelukke at en gjenåpning av økonomien vil utløse en relativt sett større tilbøyelighet til å bruke sparepenger, fremfor å spare.


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest: