Vil vi kunne legge pandemien bak oss?

• Vi forventer at man i Europa og USA vil slite med virus-problematikk gjennom vinteren, men at vaksinering av risikogrupper og helsepersonell gradvis reduserer presset på sykehuskapasiteten og dermed behovet for restriksjoner. Sammen med varmere vær til våren og bredere utrulling av vaksiner i befolkningen, tror vi tilnærmet fullstendig gjenåpning av økonomiene mot slutten av sommeren og oppnåelse av masseimmunitet i løpet av tredje kvartal er realistisk.
  
  
• Ettersom en stadig større andel av befolkningen vil ha blitt vaksinert ser vi ikke for oss behov for nye tiltak og restriksjoner gjennom høsten. Utrullingen av vaksiner vil kunne akselerere ytterligere etter hvert som flere vaksiner godkjennes. Det finnes i dag hele 173 nye vaksinekandidater, hvorav 18 nå er i fase 2 eller 3 av studier/kliniske forsøk.
  
  
• Gjenstående spørsmål rundt vaksinene er likevel hvor lenge immunitetseffekten varer, om vaksinene vil virke mot fremtidige mutasjoner, om det finnes uoppdagede bivirkninger, om vaksinene forhindrer videreføring av smitte og hvorvidt produksjonen vil økes raskt nok. Vesentlige negative overraskelser risikerer å utsette gjenåpningen og kan gi kursfall i finansmarkedene, som har priset inn en vekstrekyl fra andre kvartal. 

Vil få se en fullstendig økonomisk normalisering?

• Ettersom forbrukere og bedrifter har økt varekjøpene, men redusert forbruket av tjenester gjennom pandemien, har industrisektoren hatt sterk fremgang de siste månedene. Industriproduksjonen er enda ikke tilbake til førkrise-nivå i USA eller Europa. Servicesektoren vil dra mest nytte av opphevelsen av restriksjoner, særlig reiseliv, turisme, uteliv, kultur og idrett.
  
  Økt pengebruk på sistnevnte vil kunne gå på bekostning av vareforbruket og dermed utløse en avtagende positiv impuls til industrien. I vårt optimistiske scenario (25% sannsynlighet) tror vi norsk og amerikansk økonomi vil hente inn det tapte, målt ved brutto nasjonalprodukt, i første kvartal 2021, og i andre kvartal i Europa og Japan. I hovedscenarioet (60% sannsynlighet) vil førkrise-BNP nås i andre kvartal i Norge, tredje kvartal i USA og første kvartal 2022 i Eurosonen. I vårt pessimistiske alternativ (15% sannsynlighet) vil normaliseringsprosessen ta slenger tid, og skyldes problemer med vaksineutrulling og/eller effektivitet/bivirkninger, samt muterte varianter som fører til forlengelse av smittebegrensende tiltak.
  
  
• Kina og de nordiske landene har kommet lengst i normaliseringsprosessen. Kina fordi de først fikk kontroll på viruset og var tidligst ute med å åpne opp, og Norge og Norden som følge av relativt god kontroll på viruset og støtteordninger til husholdninger og bedrifter.
  
  
• Potensialet for en sterk rekyl i servicesektoren skyldes også høye sparerater hos privatpersoner og virksomheter, og såfremt frykten for viruset reduseres tilstrekkelig vil forbruksveksten løftes av at en andel av sparingen finner vei inn i økonomien. Vi tror service-forbruksbølgen vil nå sitt toppunkt i løpet av sommeren.

Kan vi få et inflasjonsproblem?

• Stigende oljepriser, svakere dollar og forventninger om særdeles ekspansiv finanspolitikk i USA har løftet amerikanske inflasjonsforventninger til godt over førkrise-nivå. Ettersom inflasjon måles som endring fra år til år, vil vi kunne se markant høyere prisvekst i perioden mars til mai i år. Vi tror likevel et svakere vekstmoment i kinesisk økonomi fremover vil tynge prisene på industriråvarer, samt at det fortsatt er en vei å gå å oppnå full kapasitetsutnyttelse i økonomiene.
  
  Det er et usikkerhetsmoment hvordan kombinasjonen av ekstreme penge- og finanspolitiske stimulanser og sterk vekstrekyl vil slå ut (vi er tross alt vitne til et historisk høyt samlet stimulansenivå), men vi tror ikke kjerneinflasjonen vil stige urovekkende mye gjennom året. Kjerneinflasjon er prisvekst justert for prisene på mat- og energivarer. I Norge uten avgiftsendringer og energivarer. Vi tror det er langt større sannsynlighet for inflasjonsoverraskelser i USA enn i Europa. 

Vil stimulansene reverseres?

• Sentralbankene vil være på den forsiktige siden med å redusere pengetrykkingen eller ved å heve rentene inntil de er trygge på et mer solid økonomisk fundament. I tillegg ventes store finanspolitiske stimulanser i USA via Biden-regjeringen og i EU via den nye støtteordningen for medlemslandene.
  
  Vi tror likevel den amerikanske sentralbanken vil begynne å snakke om nedtrapping av sine obligasjonskjøp medio fjerde kvartal, og med implementering i første kvartal 2022. Vi tror tilsvarende diskusjon hos den europeiske sentralbanken vil dukke opp i andre halvår så fremt økonomien styrkes markant. Den ekspansive pengebruken over budsjettene tror vi vil fortsette minst til 2023, og deretter trappes svært gradvis ned. Det er ikke utenkelig at rekordhøye gjeldsbyrder og offentlige underskudd (USA) vil bli et tema blant investorer når den umiddelbare rekylen etter pandemien går mot slutten.
  
  
• Kina er et unntak ettersom kinesisk økonomi allerede er normalisert og myndighetene viser tegn til å bremse kredittveksten. Politisk fokus vil dreies mot nedbygging av finansielle ubalanser/gjeld, styrke innenlandsk etterspørsel og forbruk, samt gjennomføring av reformer i statlig eide selskaper. Mens pengepolitikken allerede er strammet inn gjennom sterkere valuta og høyere markedsrenter, tror vi også finanspolitikken vil bli mindre stimulerende fremover. Samlet sett borger dette for svakere vekstmoment i kinesisk økonomi og dermed en svakere global industri-impuls gjennom 2021. 

Et roligere politisk år?

• Vi tror 2021 ligger an til å bli mindre konfliktfylt enn de foregående, med mer konstruktiv og alliansebyggende retorikk fra Biden og med Brexit i stor grad bak oss. I Tyskland tror vi at landet, selv etter Merkel-æraen er forbi, vil forbli en avgjørende grunnpilar i EU-prosjektet. Konflikten mellom USA og Kina vil vedvare, men bli mindre betent enn under Trump-administrasjonen, og dermed utgjøre en mindre risiko for verdensøkonomien og finansmarkedene. Gjenstående konfliktområder mellom USA og Kina på teknologiområdet er eksempelvis produksjon av halvledere, utbygging av 5G-nettverk, forskning og utbredelse av kunstig intelligens og utvikling og anvendelse av kvantedatamaskiner.

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.