Det vi investorer frykter mest er at pengene skal falle mye i verdi – og at de aldri skal stige igjen. Et lite sannsynlig scenario såfremt vi tror verden vil bestå og vi har en bred fondsportefølje. Aksjemarkedet domineres av bedrifter som leverer varer og tjenester det er såpass stor etterspørsel etter, at de kan tjene penger på virksomheten. Fordi de fleste i tillegg klarer å øke fortjenesten over tid, heves verdien av selskapene og dermed også aksjekursene.

Men, tilbake til skrekkbesettelsen. Vi er redd for kriser og krakk, og skremmes av blodrøde overskrifter i avisene (eller i bankenes markedskommentarer), der hver tenkelig risikofaktor dissekeres. Denne støyen bryr de børsnoterte selskapene seg som regel lite om.

Det de bryr seg mer om er når neste økonomiske nedtur eller resesjon (periode med veldig svak eller negativ økonomisk vekst) inntreffer, for da vil etterspørsel, behov for arbeidskraft og fortjeneste dempes. Aksjekursene vil ofte falle i forkant av den økonomiske nedturen, fordi investorene aner hva som er i ferd med å skje.

Èn indikator har spådd samtlige 9 resesjoner i USA siden 1955. Det er ikke handlekurven, men derimot rentekurven, målt som renteforskjellen mellom statsobligasjoner med kort løpetid (3 måneder eller 2 år) og de med lang løpetid (10 år). Mens de korte rentene påvirkes av hva sentralbanken gjør med styringsrenten, har vekst- og inflasjonsforventninger innflytelse på de lange.

De røde lampene begynner å blinke når de korte rentene blir høyere enn de lange, fordi dette tolkes som at styringsrenten har blitt så høy at vekstutsiktene frem i tid blir lidende.

I dag har rentekurven blitt negativ i blant annet USA, Tyskland og Storbritannia, noe som skaper frykt for at en resesjon står for døren. Selv om historien tilsier at det fra tidspunktet hvor «alarmen utløses» i USA har gått alt fra 3 til 24 måneder (i gjennomsnitt 16 måneder) før resesjonen inntreffer, blir dette tall med liten bruksverdi for oss som investorer. Hvorfor?

- Fordi vi ikke får vite at økonomien er i resesjon før den snart er over (se under)

- Fordi historiske gjennomsnittstall har liten prediktiv verdi for fremtidig utfall

- Fordi det er umulig å vite hvordan aksjemarkedet vil reagere på resesjonen (se under)

- Fordi psykologien/frykten i finansmarkedene kan utløse en selvoppfyllende profeti ved at investorer, bedrifter og husholdninger reduserer sin investerings/forbruksvilje, som igjen forsterker nedturen, som igjen forsterker frykten osv.

I USA har de 14 resesjonene siden 1929 hatt en samlet varighet fra 3 år og 7 måneder på det lengste (1929-1933), til 6 måneder (1980) på det korteste – eller i gjennomsnitt 13 måneder. Aksjemarkedet har tendert til, dog med store variasjoner rundt et gjennomsnitt på 6 måneder, å falle i god tid før perioden med negativ økonomisk vekst begynner.

Fra toppen før resesjon og ned til bunnpunktet har S&P 500 i gjennomsnitt falt 31 prosent, men med et utfallsrom på mellom null og 86 prosent (1929-1933). Interessant nok har bunnen i aksjemarkedet i gjennomsnitt kommet 5 måneder før resesjonen avsluttes.

Intuitivt tenker vi at det smarteste vil være å selge før de økonomiske tallene snur, før røkla løper til døra og forsterker nedturen som er på vei? Opplysende statistikk fra det amerikanske aksjemarkedet i perioden 1929 til 2009 viser at det ikke er så enkelt. Selv om vi alltid som nevnt bør ta gjennomsnittstall med en klype salt, illustrerer de uansett utfordringen med å tidfeste kjøp og salg av aksjer;

·         12 måneder før resesjonen inntraff

• Oppgang i 11 av 14 perioder
• Gjennomsnittlig avkastning +11,5%

·         Mens resesjonen pågår

• Oppgang i 6 av 14 perioder
• Gjennomsnittlig avkastning 1929-2009: -4,3%
• Gjennomsnittlig avkastning 1957-2009: -1,5%

·         1, 3 & 5 år etter resesjonen avsluttes

• 1 år: oppgang alle perioder unntatt 2001 og før/under WWII.
• 1 år: gjennomsnittlig avkastning +21%
• 3 år: oppgang i samtlige perioder – gjennomsnitt avkastning +53%
• 5 år: oppgang i samtlige perioder – gjennomsnitt avkastning +86%

Tallene viser at de fleste siste tolv månedene frem til resesjon har gitt positiv avkastning. Men også at utviklingen inn mot og i resesjonsperioden ofte har vært negativ. Likevel også overraskende mange tilfeller av stigende aksjekurser gjennom selve resesjonen, samt at årene etter resesjonen har vært de klart beste. Aksjemarkedet i USA har steget i 3 av 4 kalenderår siden 1928 og gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på nesten ti prosent.

Lærdommen av denne fortellingen må være at vi ikke nødvendigvis skal frykte kriser og nedturer, da det vi taper på å forsøke å tidfeste en nedtur vil kunne overstige det vi tjener på å være ute av markedet i turbulente perioder. Fremfor å la engstelse ta investeringsbeslutninger for oss, bør vi kanskje se på urolige perioder som en pris vi må betale for å ta del av oppturen over tid.

Dessuten, å tidfeste når krisen eller resesjonen kommer er i praksis så vanskelig at selv offisielle statistikkbyråer ikke vet at den har inntruffet før i ettertid*.

Ha en fin og nesten bekymringsfri helg;   

* Den forrige resesjonen i USA begynte i desember 2007, men ble først stadfestet av National Bureau of Economic Research i desember 2008 – ett år senere.

* Resesjonen som begynte etter at IT-boblen sprakk startet i mars 2001, men ble stadfestet først i november samme år – tilfeldigvis en måned før resesjonen ble avsluttet.

Innholdet er utarbeidet av Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Informasjonen regnes som markedsføring og er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Informasjonen er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Ønsker du personlige investeringsråd anbefaler vi å ta kontakt med banken. For en fullverdig beskrivelse av de ulike produktene og tjenestene, henvises det til prisliste, produktark, prospekt og nøkkelinformasjon til de aktuelle verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.