1. Resesjonsfrykten kan stikke frem hodet igjen

En myk landing for verdensøkonomien er fortsatt hovedscenariet vårt, men de økonomiske nøkkeltallene har begynt å overraske mer i negativ enn positiv retning. Derfor er det en økt risiko for at den myke landingen snarere ender opp med å bli en hard landing i form av en resesjon, og at resesjonsfrykten vil gjøre seg merkbar i perioder og skape bølger i finansmarkedene.

Frykten for resesjon får blant annet bensin på bålet av det faktum at produksjonssektoren har større problemer med momentumet enn forventet, og at arbeidsmarkedet i USA viser tegn på svakhet. Samtidig er forbrukerne i ferd med å ha brukt opp alle pengene de sparte under pandemien.

Det er imidlertid forventet at tallene er litt svakere i denne perioden. En myk landing er ikke det samme som rasende vekst. Det er et scenario med lavere inflasjon og vekst – men ikke så lav vekst at det fører til en stor økning i arbeidsledigheten. I tillegg er det fortsatt god vekst i servicesektoren, og selv om arbeidsledigheten i USA har økt, har sysselsettingen faktisk også økt, noe som skyldes den betydelige innvandringen. Samtidig har amerikanske forbrukere fortsatt et høyt forbruk, og i Europa blir forbrukerne godt hjulpet av reallønnsveksten. Etter vår mening stemmer dette godt overens med en myk landing

Aktuell allokering

Nøytral vekt i aksjer

 

Nøytral vekt i obligasjoner

2. Det er på tide med litt lavere risiko

God risikospredning er alltid viktig, og det ble ekstra tydelig da de globale aksjene hadde et betydelig fall i begynnelsen av august. Mens aksjene falt på grunn av resesjonsfrykt, førte rentefall til høyere obligasjonskurser, noe som bidro til å redusere tapet i godt diversifiserte porteføljer. Obligasjoner kan dermed bidra til å stabilisere porteføljen i perioder med markedsuro, og med dagens renter bidrar de samtidig med gode løpende rentebetalinger.

I den kommende perioden ser vi en rekke potensielle utfordringer for aksjer, som gjør at vi justerer den anbefalte fordelingen mellom aksjer og obligasjoner:

VI SENKER AKSJER TIL NØYTRALVEKT:

Etter å lenge ha anbefalt å ha en overvekt i aksjer, anbefaler vi nå investorene å gå over til nøytralvekt. Det betyr at vi anbefaler investorer å ha den samme fordelingen mellom aksjer og obligasjoner i porteføljen som de forventer å ha på lang sikt, der vi før har anbefalt en litt høyere andel aksjer.

VI LØFTER OBLIGASJONER TIL NØYTRALVEKT:

På samme måte anbefaler vi nå også nøytralvekt i obligasjoner etter at vi i lengre tid har anbefalt investorer å ha obligasjoner på undervekt.

Som beskrevet i punkt 1 ser vi en risiko for at vi går inn i en periode med økt usikkerhet i aksjemarkedene. Svakere makro- økonomiske data kan føre til motvind og flere andre potensielle utfordringer:

• Særlig amerikanske selskaper har hatt høy inntjeningsvekst over lang tid, og forventningene til fremtidig inntjening er høye – men med utsikter til lavere økonomisk vekst venter vi at det blir vanskeligere for bedrifter å overraske positivt fremover.
• I tillegg er globale aksjer ikke billige, og i en periode med litt svakere makrodata og en risiko for økende resesjonsfrykt kan det ikke forventes at økte verdiansettelser vil danne grunnlaget for ytterligere økninger i aksjekursene.

3. Sentralbankene er på vei mot rentekutt

Det er fortsatt områder i økonomien som har litt for høyt prispress, men den samlede inflasjonen er på vei ned mot sentralbankenes inflasjonsmål på rundt 2 prosent. Det forventes at den amerikanske sentralbanken senker renten i september, og Den europeiske sentralbanken leverte sitt første rentekutt i juni.

Dermed er vi ikke lenger i en fase der investorene spør seg selv om sentralbankene skal senke renten, eller når. Derimot er vi i en periode der investorene i økende grad spør seg selv om sentralbankene faktisk har kommet for sent i gang med å senke rentene. Bekymringen er om de høye rentene har dempet den økonomiske aktiviteten så mye at det vil utløse en resesjon – og dette er en bekymring som kan føre til økt usikkerhet og volatilitet i finansmarkedene. Historisk sett har lavere pengepolitiske renter imidlertid vært positivt for aksjer, så lenge man bare unngår resesjon.

Samtidig som vi forventer lavere styringsrenter, tror vi også at den langsiktige renten vil stige litt på 6–12 måneders sikt. Derfor anbefaler vi en mer forsiktig tilnærming til obligasjoner med lang løpetid, som vil falle i pris dersom den langsiktige renten øker. I stedet anbefaler vi korte og mellomlange obligasjoner.

4. Europeiske aksjer kan overraske positivt

Dessverre har den europeiske produksjonssektoren ennå ikke fått momentumet vi hadde forventet, og de økonomiske nøkkeltallene fra Europa har overrasket negativt. Som hovedregel er dette negativt for det europeiske aksjemarkedet, som har en betydelig andel av sykliske aksjer – dvs. aksjer i selskaper som er relativt avhengige av de økonomiske konjunkturene.

På den annen side har forventningene til den europeiske økonomien blitt presset så langt ned at selv små positive overraskelser kan bli en drivkraft for europeiske aksjer. De lave forventningene understrekes også av at europeiske aksjer for tiden er historisk billige sammenlignet med amerikanske aksjer (målt etter P/E).

Samtidig er det fortsatt et forbedringspotensial i produksjonssektoren, og den europeiske økonomien vil bli hjulpet godt på vei av rentekutt fra Den europeiske sentralbanken og det faktum at arbeidsledigheten er lav, og reallønnsveksten positiv. Inntektsveksten for europeiske selskaper er også bedre, men forventningene om fremtidig inntjening er fortsatt så moderate at det er mulighet for at man kan bli positivt overrasket.

Til slutt betaler europeiske selskaper i snitt betydelig høyere utbytte til aksjonærer enn det som er tilfellet for amerikanske selskaper. Utbytte kan anses som et alternativ til rentebetalingene på obligasjoner, og lavere renter kan relativt sett gjøre utbytteaksjer mer attraktive.

5. Vi har et delt syn på emerging markets

Tallene fra Kina tegner et ganske svakt bilde av økonomien, med få tegn til forbedring i privatforbruket og den kinesiske eiendomssektoren. I tillegg kommer de geopolitiske risikoene og den vedvarende handelskrigen med USA til å eskalere hvis Donald Trump vinner presidentvalget i november.

Emerging markets-segmentet består av mange andre land enn Kina, og for eksempel kan land som Mexico og India dra nytte av det faktum at flere vestlige selskaper trekker produksjonen nærmere hjemmemarkedene sine, eller sprer produksjonen over flere land for å få mer robuste forsyningskjeder. Men innenfor emerging markets-aksjer veier Kina fortsatt tungt, og derfor er emerging markets for tiden det segmentet der vi ser det dårligste avkastningspotensialet fra aksjer.

Omvendt er emerging markets-obligasjoner den obligasjonstypen vi for tiden ser det beste avkastningspotensialet for. En investering i emerging markets-obligasjoner gir en mye lavere eksponering mot Kina og har en attraktiv rente. En styrking av dollaren er imidlertid en risiko for emerging markets. Mye gjeld i emerging markets er utstedt i dollar, og ved en styrking av dollaren blir det derfor dyrere for emerging markets-landene å betale renter og avdrag på gjelden.

6. Dyre amerikanske aksjer har en interessant egenskap

Amerikanske aksjer er høyt priset for øyeblikket, og den amerikanske økonomien har vist tegn på svakhet de siste månedene. Vi forventer ikke at positive makrooverraskelser blir en like stor drivkraft bak amerikanske aksjer som de har vært tidligere – og hvis tallene viser seg å bli svakere enn forventet, kan amerikanske aksjer stå overfor en ustabil periode. Dette er blant grunnene til at vi ikke ser det beste avkastningspotensialet fra amerikanske aksjer for øyeblikket, men er mer positive når det gjelder Europa (se punkt 4).

Men vi er ikke bare negative. Det forventes at den amerikanske sentralbanken kommer til å senke renten denne måneden, og en myk landing ser ut til å være innenfor rekkevidde for den amerikanske økonomien, noe som i sin tur vil støtte aksjemarkedet.

I tillegg har amerikanske aksjer en annen egenskap man ikke bør ta lett på: Historisk sett har amerikanske aksjer ofte klart seg bedre enn for andre regioner ved global resesjon. Dette er en attraktiv egenskap hvis økonomien utvikler seg i verre retning enn forventet, selv om det selvsagt ikke er noen garanti for at dette mønsteret vil gjenta seg i fremtiden.

7. Det amerikanske valget vil ta stor plass

I november går amerikanerne til stemmeurnene for å velge mellom Donald Trump og Kamala Harris. De to kandidatene er svært forskjellige på mange områder, men det er trolig også visse tendenser som vil fortsette, uavhengig av hvem som vinner. Blant fellestrekkene mellom dem ser det ut til å være et betydelig fokus på å bringe selskapenes produksjon hjem til USA og ha en tøff tilnærming til Kina. Dette er noe som bidrar til vårt negative syn på emerging markets-aksjer, der Kina veier tungt. I tillegg kan helsesektoren også komme i negativt fokus i valgkampen på grunn av de høye helsekostnadene i det amerikanske samfunnet.

En seier for Trump vil trolig føre til en hardere handelskrig med Kina, noe som kan føre til høyere inflasjon. Trump kan også begrense innvandringen i en slik grad at det kan føre til både lavere økonomisk vekst og høyere lønnspress i det amerikanske arbeidsmarkedet, som hittil har dratt nytte av den økte innvandringen. Motsatt kan en seier for Harris føre til økte selskapsskatter og sterkere reguleringer.

Aksjemarkedet kan godt respondere mer positivt på en valgseier for Trump enn for Harris, ettersom Trump vanligvis bryr seg mye om hvordan næringslivet og aksjemarkedet utvikler seg.

Alternative investeringer kan løfte den risikojusterte avkastningen

Alternative investeringer som hedgefond, private equity og private credit utgjør en stadig viktigere del av investeringsuniverset vårt.

Alternative investeringer er et bredt begrep for aktiva utover tradisjonelle børsnoterte aksjer og obligasjoner. Dette gjelder blant annet hedgefond, private equity og private credit, som kan utgjøre et godt supplement til aksjer og obligasjoner i investeringsporteføljen. Her kan de bidra til å spre risikoen ytterligere og øke den risikojusterte avkastningen – dvs. avkastningen du får i forhold til risikoen. Alternative investeringer utgjør derfor også en stadig viktigere aktivatype i flere av investeringsløsningene våre i Danske Bank.

Alternative investeringer kan ha et attraktivt avkastningspotensial, og verdien følger ikke nødvendigvis kursutviklingen for aksjer eller obligasjoner. Det sistnevnte er nettopp det som er nøkkelen til god risikodiversifisering – at man investerer i forskjellige aktiva som ikke svinger i takt med hverandre. Selvfølgelig er det, akkurat som for alle andre investeringer, også en risiko for tap på alternative investeringer. Samtidig har de ofte mindre likviditet, noe som betyr at det kan ta lengre tid for investorer å realisere investeringene.

Historisk sett har alternative investeringer først og fremst vært forbeholdt institusjonelle investorer, men de siste årene har private investorer i økende grad også fått tilgang til å investere i aktivaklassen. Dette er også et område vi har rustet opp i betydelig grad i Danske Bank, og i dag kan vi tilby et bredt spekter av attraktive investeringsmuligheter. Vær oppmerksom på at alternative investeringer ikke passer for alle investorer.