Ukesoppsummering:
- Børsutvikling (%): Oslo Børs +1,6 | Europa +1,2 | USA +2,1 | Emerging Markets +0,4
- Brexit-uke med nei til May sin Brexit-avtale, nei til no-deal Brexit og ja til potensiell utsettelse av Artikkel 50 datoen 29. mars. EU må enstemmig akseptere en forlengelse.
- Toppmøtet mellom Trump og Xi Jinping utsatt til tidligst i april. Kinesiske myndigheter innfører ny lov som skal gi bedre beskyttelse for utenlandske selskaper.
- Flere gode økonomiske nøkkeltall, blant annet bedre vekst i detaljhandel og ordreinngang for kapitalvarer i USA, og i industriproduksjonen i Eurosonen og kinesiske investeringer.
- Til tross for høyeste lønnsvekst i USA siden finanskrisen har prisveksten dabbet av og var svakere enn ventet i februar, noe som har bidratt til lavere markedsrenter.
- Forventningene til selskapenes inntjeningsvekst i 2019 har falt kraftig siden oktober, men viser tegn til stabilisering. Estimatene for norske og EM-aksjer har blitt oppjustert i mars.
- Norges Bank sin regionale nettverksindikator signaliserer fortsatt sterk vekst i norsk økonomi, noe som sammen med høyere prisvekst taler for renteheving neste uke.
Handelskrig er tema nr. 1 i Kina
Konflikten mellom USA og Kina er på alles lepper i verdens nest største økonomi, men forventningene har steget om at en avtale mellom partene nærmer seg. Det er likevel delte meninger om hva avtalen vil innebære. Skeptikere tror avtalen vil bli for mangelfull til at amerikanerne blir fornøyd, og at dette kan føre til at handelskrigen og tariffene etter hvert blusser opp igjen. Vi mener likevel Donald Trump, som snart skal påbegynne sin kampanje inn mot presidentvalget i 2020, har betydelige insentiver til å lande en løsning som skaper godvilje hos sine potensielle velgere, løfter aksjemarkedene og styrker amerikansk økonomi.
Teknologi-krigen vil fortsette
Selv med en handelsavtale på plass vil den økende konkurransen mellom USA og Kina innenfor spesielt teknologisektoren fortsette. Dette vil innebære fortsatt strenge restriksjoner på kinesiske investeringer i USA, restriksjoner på eksport av teknologi til Kina, målrettede tiltak og sanksjoner mot kinesiske teknologiselskaper (som Huawei) og forsøk på alliansebygging med andre land for å begrense kinesernes tilgang til vestlig teknologi.
Økt mistro mot Kina blant amerikanske politikere
Både amerikanske husholdninger og politikere deler i stor grad oppfatningen om at kineserne har drevet en urettferdig handelspraksis og at det har forekommet tyveri og spionasje som har rammet amerikanske interesser i privat og offentlig sektor. Oppfatningen er gjengs blant demokrater og republikanere, media og akademikere. Faktisk er tillitsforholdet mellom USA, verdens definitive supermakt siden slutten av den kalde krigen i 1991, og Kina, på et historisk lavmål. Også de fleste kinesere forventer at friksjonen mellom landene vil øke i takt med at Kina vokser seg større og mer betydningsfull i en global sammenheng, samtidig som USA forsøker å begrense kinesisk innflytelse.
Stemningsskiftet har mange årsaker
De siste fem årene, under Xi Jinpings styre, har det blitt tydelig at Kina ikke går i retning av demokrati i vestlig forstand, men snarere at ett-parti systemet med en sterk stat, vil vedvare. Inntrykket ble forsterket av at begrensningen om maksimalt to president-perioder ble fjernet i 2018. I tillegg har kinesiske ambisjoner om global innflytelse blitt tydeligere gjennom det såkalte «road and belt»-initiativet (infrastruktur- og investeringsprosjekter i til sammen 152 land), internasjonale samarbeidsprosjekter i finanssektoren og militær tilstedeværelse i Sør-Kinahavet. Økt fokus på kontroll og overvåkning, kombinert med flere påståtte brudd på menneskerettigheter, har også bidratt til økt mistillit hos mange amerikanere.
Ingen kald krig, men vedvarende geopolitiske spenninger
Verdensøkonomien er i dag for integrert og avhengig av gjensidig handel til at vi får en kald krig med et tilsvarende fiende-bilde som under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. Den økonomiske kostnaden ved handelsisolering mellom USA og Kina, ville dessuten blitt langt mer alvorlig nå enn tidligere. For begge vil situasjonen derfor blir mer av en balansegang, der forholdet forblir utfordrende på noen områder, som tematikken rundt Sør-Kinahavet og forholdet til Taiwan, men mer velfungerende og konfliktfritt på andre. Fordi USA sin relative betydning i en global målestokk er fallende, ser vi likevel at flere land velger å innrette seg mot Kina fremfor USA, særlig andre fremvoksende økonomier som kan kapitalisere på gode relasjoner og handelsforbindelser.
Hvor står Kina i teknologi-kappløpet?
Kineserne er allerede et hestehode foran USA innenfor mobilteknologi, 5G-nettverk, ekstremt kraftige datamaskiner, e-handel, mobilbetaling, høyhastighetstog, droneteknologi og til dels kunstig intelligens. USA leder fortsatt an innen områder som halvlederteknologi, roboter, industriell teknologi og luftfart. Kina er svært avhengig av amerikanske halvledere og det vil trolig ta fem til ti år før de har tatt igjen forspranget. Handelskrigen har synliggjort hvor avhengige Kina er av USA på området og har samtidig bidratt til en dobling av investeringene på kinesisk side. Innenfor kunstig intelligens har Kina en stor fordel, nemlig en befolkning på rundt 1,4 milliarder mennesker, som betyr et potensielt enormt stort datagrunnlag. Kombinasjonen av at det utdannes flere millioner nye ingeniører hvert år og en svært høy arbeidsmoral blant nye virksomheter («996»-begrepet beskriver en arbeidstid fra 09-21 seks dager per uke), borger for at innovasjonstakten vil akselerere.
Konklusjon: Handelskrig mot slutten, teknologikrig og kinesisk frammarsj fortsetter
Rivaliseringen mellom verdens to supermakter er kommet for å bli, og vi må forberede oss på at friksjon i relasjonen kan blusse opp og skape ringvirkninger også til finansmarkedene. Innenfor teknologi har vi nok kun sett begynnelsen, og med den utviklingsfarten og investeringsviljen kineserne har, vil amerikanerne i stadig større grad føle at noen tråkker i deres eget blomsterbed. Kinesisk økonomi er ikke uten utfordringer, og myndighetene balanserer en knivsegg mellom å sørge for god tilgang til finansiering for næringslivet og unngå finansielle bobler og ubalanser.
Selv om vekstraten i kinesisk økonomi bremser opp, noe som er naturlig etter 9,5 prosent gjennomsnittlig BNP-vekst siden 1990, er størrelsen på kinesisk økonomi nå fem ganger så stor som i år 2000. En vekstrate på seks prosent i dag, ville dermed tilsvart tretti prosent vekst for 19 år siden. Kina overtar tronen som verdens største økonomi rundt år 2030.
Innholdet er utarbeidet av Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Informasjonen regnes som markedsføring og er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Informasjonen er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Ønsker du personlige investeringsråd anbefaler vi å ta kontakt med banken. For en fullverdig beskrivelse av de ulike produktene og tjenestene, henvises det til prisliste, produktark, prospekt og nøkkelinformasjon til de aktuelle verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.