Teknologiaksjer er årets vinner
Norske aksjer har steget 8 % hittil i år. Globale aksjer har steget betydelig mer enn dette. I hovedsak er det drevet av det brede amerikanske aksjemarkedet som har steget 16 % hittil i år, og amerikanske teknologiaksjer som har steget 32 % (Nasdaq). Europeiske aksjer begynte året veldig bra, men har vært mer eller mindre uendret siden mars.
Svak norsk kroner har gitt ekstra avkastning for utenlandske aksjer
Investeringer utenfor Norge har steget ekstra i år som følge av kronesvekkelsen. Investorer som ikke har vært valutasikret har dratt nytte av dette og for eksempel fått 11 % ekstra avkastning på amerikanske aksjer på grunn av den effekten.
Styringsrentene nærmer seg toppen
Sentralbankene har fortsatt å sette opp renten så langt i år, men det er mange tegn på at de nå nærmer seg toppen ettersom økonomiene nå bremser opp. I USA er det fortsatt gode grunner til å at sentralbanken kan lykkes med en myk landing der økonomien unngår en periode med fallende verdiskapning i landet, mens Europa nok står ovenfor en periode med svak negativ vekst.
Teknologi og kommunikasjonsaksjer har steget mest
De sektorene som har gitt høyest avkastning har vært kommunikasjonstjenester og informasjonsteknologi. Dette er delvis drevet at de sektorene falt mye i 2022, men også at en del store amerikanske selskaper har fått ekstra drahjelp av gjennombruddet for kunstig intelligens som er gjort i år. At datamaskiner stadig blir mer «intelligente» er en prosess som har pågått i mange år. Gjennombruddet i år har spesielt vært drevet av store språk modeller (LLM) som gjør vår kommunikasjon med dem mye enklere. Det mest kjente eksempelet på dette er Chat GPT som er delvis eid av Microsoft.
Norske vekstaksjer har skuffet med det underliggende har vært bedre
Norske vekstaksjer har ikke holdt følge med de store amerikanske vekstaksjene. Det skyldes dels stigende renter og at små og mellomstore aksjer generelt har gjort det svakere enn store og mer likvide aksjer. Dette gjelder ikke bare i Norge. I USA handles nå små og mellomstore aksjer til den største rabatten til store på over 20 år.
Risikoaversjon rammer småaksjer mest
Små aksjer (selskaper med lav markedsverdi) rammes av både stigende renter og at økonomiene bremser. På lengre sikt forventer vi fortsatt at man skal bli kompensert for å ta større risiko i denne typen selskaper, men denne effekten svinger mye fra år til år. Dersom verden skulle gå inn i en periode med spesielt svak vekst, er det naturlig at disse aksjene vil rammes ekstra hardt, mens de trolig vil dra ekstra god nytte av en bedring i den underliggende økonomien.
En del norske shipping selskaper har gitt veldig bra avkastning i år. Det skyldes høyt etterspørsel og lavt tilbud, og utsikter for at det heller ikke bygges så mye nytt. Mange av disse aksjene er små, men likevel kan de ikke sees på som vekstselskaper og er dermed ikke en del av vekstuniverset.
Oslo Børs domineres av sektorer innen råvarer
Oslo børs har mange råvareeksponerte aksjer med både energisektoren, materialselskaper som Norsk Hydro, Yara og Elkem og sjømatsektoren. I starten av året ble spesielt olje og gassprodusentene rammet på grunn av fallende priser, men de siste månedene er mye av dette hentet inn ettersom energiprisene bunnet ut og har steget den siste tiden. Oljeetterspørselen i verden er nå på de høyeste nivåene noensinne samtidig som OPEC gjør sitt for å holde oljeprisen over 75-80 dollar. Det har medført at oljemarkedet er spesielt stramt i andre halvår i år.
Kronen vil følge utvikling i norsk økonomi relativt til andre land
Utsikter for lavere etterspørsel etter olje og gass, smitter over til forventninger om lavere vekst i norsk økonomi og dermed lavere vekst på sikt. Det ligger bak mye av kronesvekkelsen hittil i år. På mellomlang sikt er nok kursen på norske kroner avhengig av hva som skjer med energiprisene. Høye energipriser vil være positivt for norsk økonomi og dermed norske kroner.
Stigende renter har vært ekstra hardt for eiendomsbransjen
Eiendomssektoren globalt er hardt rammet av stigende renter. Det skyldes spesielt at det er realrentene (nominell rente minus inflasjon) som har dratt rentenivået oppover, og ikke en forventning om høy inflasjon de neste 5-10 årene. Inflasjonsforventningene er faktisk så godt som uendret de neste 10 årene. Dermed rammes sektorer som både har høy gjeld og normalt kan justere prisene med høy inflasjon hardt. De siste 10 årene har det også vært stor vekst i sektoren samtidig som man er blitt vant til lave renter. Dermed blir omslaget til høyere renter ekstra hardt.
