Tirsdag 15. januar følger et nytt viktig avsnitt i den langtekkelige føljetongen om Storbritannias utmeldelse av EU – populært kalt Brexit. Her skal underhuset i det britiske parlamentet stemme om brexit-avtalen som statsminister Theresa May har blitt enig med EU om.

Egentlig skulle avstemmingen funnet sted allerede i desember, men den gang trakk May seg i siste øyeblikk før avstemmingen fordi det var åpenlyst at hun ikke hadde flertallet bak seg. Nå prøver hun igjen.

Vi har spurt Danske Banks sjefstrateg Christian Lie hva som står på spill sett med investorøyne

Hva er det egentlig politikerne i underhuset skal stemme om den 15. januar?

De stemmer om Theresa Mays brexit-avtale med EU, som primært omhandler en overgangsperiode fra når Storbritannia forlater EU den 29. mars i år og frem til slutten av 2020. Dette er en overgangsperiode hvor de endelige avtaler for fremtiden skal på plass.

I følge Mays brexit-avtale skal Storbritannia i overgangsperioden fortsatt overholde sine økonomiske betalingsforpliktelser overfor EU, forbli i tollunionen og det indre marked og dermed også unngå en grense mellom Nord-Irland og Irland. For britene og britiske virksomheter gir det tid til tilvenning til en fremtid utenfor EU. 

Avtalen betegnes som et ordentlig Brexit, men selv om avtalen skulle bli vedtatt venter fortsatt tøffe forhandlinger med EU om de fremtidige handelsforholdene.

Hvilket utfall forventet dere av avstemmingen?

Vi vurderer at det er meget liten sannsynlighet for at avtalen blir godkjent på tirsdag, fordi parlamentsmedlemmene fortsatt er splittede – også i Mays eget konservative parti. Noen grupperinger ønsker et mer hardt brudd med EU, mens andre mener at man skal enda tettere inn på EU.

Hva skjer dersom Theresa Mays brexit-avtale ikke blir godkjent på tirsdag?

I så fall ser vi for oss 5 ulike scenario:
1. En ny avstemming nærmere deadlinen den 29. mars hvor en avtale tilsvarende Theresa Mays brexit-avtale blir vedtatt. Altså et såkalt ordentlig Brexit.
Sannsynlighet: 40 %

2. Et superbløtt Brexit tilsvarende en norsk modell hvor britene melder seg ut av EU men inn i EFTA og EEU, og dermed, som Norge, betaler EU for å være en del av det indre marked uten å ha noen bestemmelsesgrad over lovgivningen. Dette ser vi dog som usannsynlig da det svarer til de nåværende forhold i EU bare uten noen bestemmelsesgrad.
Sannsynlighet: 10%

 3. En helt ny folkeavstemming om hvorvidt Brexit i det hele tatt skal gjennomføres. EU har gitt grønt lys for at Storbritannia kan gå bort fra Brexit, så lenge det skjer før 29. mars. Vi ser dette som det nest mest sannsynlige utfallet og ved en ny avstemming peker meningsmålingene på at britene vil bli i EU.
Sannsynlighet: 30 %

 4. Et nyvalg for å styrke Theresa Mays posisjon, men hun kan ikke skrive ut det selv. Det er også uvisst hvor mye det reelt vil endre sammensetningen av underhuset. Så ikke umiddelbart en sannsynlig løsning.
Sannsynlighet: 5 %

 5. Til slutt er naturligvis muligheten for et såkalt hardt Brexit, hvor britene ikke får på plass en avtale og handelen mellom EU og Storbritannia etter 29. mars foregår på vilkår fra verdensorganisasjonen WTO. Ingen har interesse av dette utfallet av Brexit, men lykkes det ikke for Theresa May å få samlet troppene og styrt britene mot en form for avtale, kan vi altså ende opp med et slikt scenario.
Sannsynlighet 15%

Lider Theresa May et stort nederlag ved avstemmingen på tirsdag, øker det sannsynligheten for en ny folkeavstemming om Brexit men også sannsynligheten for et hardt Brexit.

Hva skal jeg som investor gjøre?

Har du den rette sammensetningen av investeringer sett i forhold til din økonomi, risikovillighet og tidshorisont, bør avstemmingen etter vår mening ikke føre til endringer i porteføljen din.

Blir det som forventet et nei på tirsdag, bør det ikke være en større overraskelse for de finansielle markedene. Likevel kan det godt fortsette å svinge i aksjemarkedene og det britiske pundet, noe som gjør at dine eventuelle direkte investeringer i engelske aksjer kan bli påvirket på kort sikt. Engelske eksportaksjer vil kunne nyte godt av et svekket pund, men for en europeisk investor skal aksjekursenes stigning overstige fallet i pundet før det blir positiv avkastning.

Et nei tirsdag vil også kunne påvirke de europeiske aksjemarkedene på kort sikt, dels da engelske aksjer inngår i den europeiske aksjeindeksen Stoxx 600, og dels da en rekke europeiske selskaper enten har produksjon i Storbritannia, selger eller er underleverandør til britiske selskaper og forbrukere.

Et uventet ja på tirsdag vil fjerne den kortsiktige usikkerheten, og med et italiensk budsjett på plass bør dette redusere amerikanske investorers mistro til EU-prosjektet, slik at de begynner å allokere penger mot Europa igjen. Dersom det skjer forventer vi å se finanssektoren som en av vinnerne, da sektoren historisk sett har gjort det godt når det flyter midler inn i Europa.

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.