At industrisektoren har møtt kraftig motvind i år er ikke noe nytt. Handelskrigen mellom USA og Kina har bidratt til at mange bedrifter avventer investeringer i ting som maskiner, utstyr, teknologi og/eller eiendom. Dette fordi det er vrient å regne på lønnsomheten av disse når det økonomiske og politiske klimaet er mer uforutsigbart enn på lenge. Lavere kapitalinvesteringer gir mindre å gjøre for industribedriftene, som igjen må skru ned aktiviteten og til slutt antall ansatte.

Men, både under den europeiske gjeldskrisen og vekstbremsen i 2015/2016 så vi at det var industrien som slet, mens servicesektoren, som i langt større grad er avhengig av forbrukerne, klarte seg bra. Spørsmålet denne gangen er om husholdningenes økonomiske situasjon vil opprettholdes og at arbeidsmarkedene vil forbli sterke og sunne.

Enn så lenge er ledighetsraten nær laveste nivå siden slutten av 60-tallet i USA, siden før finanskrisen i Europa og nær rekordlavt nivå i Tyskland og i Storbritannia. Har folk jobber og de ikke frykter for oppsigelser fremover vil husholdningene fortsette å bruke penger, som tross alt er avgjørende for økonomisk fremgang. Privat forbruk utgjør 67 prosent av amerikansk økonomi og rundt 55 prosent i Europa.

Noe av forklaringen på børsuroen foregående uke har vært signaler om at denne bærebjelken står i fare for å briste. Basert på spørreundersøkelser blant innkjøpssjefer i industrien og servicesektoren i USA har sysselsettingsintensjonene falt til finanskrise-nivå.

Dette indikerer at jobbveksten vil avta, kanskje til nivåer som gjør at ledighetsraten begynner å stige. Skjer dette og husholdningene ikke lenger føler den samme tryggheten, vil mer av inntekten kunne gå til sparing fremfor forbruk. Da vil økonomien få ytterligere en negativ impuls. Enn så lenge er omfanget av oppsigelser i det amerikanske arbeidsmarkedet likevel på laveste nivå siden 70-tallet. Så so far, so good!

Våre antagelser om at kinesisk økonomi er i ferd med å stabiliseres, vår forventning om flere rentekutt og stimulanser fra sentralbankene, stigende pengemengdevekst i Kina og solid utlånsaktivitet i Eurosonen, danner grunnlag for anslaget om litt høyere vekst i verdensøkonomien i 2020. Dette vil dog forutsette at konflikten mellom USA og Kina ikke eskalerer.

At demokratene har igangsatt riksrettsprosess mot Donald Trump er i seg selv ikke en trussel mot økonomien eller aksjemarkedene. Hans oppslutning er dog fallende på meningsmålinger (ned fra 43 til 41 prosent på en uke) og skulle hans muligheter for gjenvalg i 2020 svekkes, risikerer investorene en demokratisk president som kanskje ikke vil føre en tilsvarende (uansvarlig) finanspolitikk som Trump.

Skattekutt og økt pengebruk over budsjettet har gitt et løft til amerikansk økonomi, men har samtidig også ført til det høyeste budsjettunderskuddet i USA i fredstid, noe flere politikere misliker.

At USA fra og med 18. oktober vil innføre import-tariffer på en rekke europeiske eksportvarer, som fly, whisky, vin, ost, herredresser og oliven, fører handelskrigen inn i en ny fase. EU har på sin side varslet om tariffer på import fra USA. En beslutning fra Trump om potensielle tariffer på europeiske biler ventes medio oktober og risikerer å gjøre situasjonen verre, ikke minst for en skadeskutt tysk bilindustri.

Vi tror likevel Trump vil være lite villig til å føre en tofrontskrig, og at dette øker muligheten for en midlertidig avtale med Kina inneværende måned. Vi ser 60 prosent sannsynlighet for at en mini-avtale kommer på plass, med eksempelvis økt kinesisk jordbruksimport i bytte mot lovnader fra Trump om ikke å heve tariffnivået som planlagt i oktober og desember. Fremgang i forhandlingene vil kunne gi en positiv impuls til stemningen i finansmarkedene, men vil alene ikke utløse et positivt vendepunkt i verdensøkonomien.

 I Brexit-sagaen har Boris Johnson levert et revidert avtaleforslag til EU, hvor en av de avgjørende endringene er opprettelsen av to grenser; en mellom EU og Storbritannia og en annen mellom Irland og Storbritannia. EU er tvilende, men har ikke avslått forslaget direkte og forhandlinger vil pågå de neste dagene. Johnson har beholdt sitt ultimatum om at britene skal forlate EU den 31. oktober – enten det er med eller uten en avtale.

Risikoen for en avtaleløs Brexit bør likevel være betraktelig redusert ettersom et flertall i parlamentet står bak den nye lovgivningen som skal forhindre dette. Vi tror en ny utsettelse derfor er mest sannsynlig og at det utlyses nyvalg. Ferske tall viser at usikkerheten rundt Brexit har bidratt til overhengende fare for resesjon i britisk økonomi, med utsikter også til fallende sysselsettingsvekst. However, please stay cool, calm & collected!

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.