Sjefsstrateg Anders Johansen Anders Johansen | Sjefstrateg Danske Bank Norge

Men svingninger i aksjemarkedet er normalt. Dette er den 8. gangen siden 1970 at globale aksjer har falt mer enn 20 % og man befinner seg nå i et såkalt "bearmarked". Kursfall i denne størrelsesorden inntreffer med andre ord hvert sjette til syvende år, og bør dermed være en del av planen når man investerer i aksjer. Et fall på 10 % er enda mer vanlig, og har skjedd 15 ganger i samme periode. I denne sammenhengen er det viktig å huske at 3 av 4 år ender med positiv avkastning i det globale aksjemarkedet, og at vi med lang tidshorisont får høyest avkastning i aksjer.  

En vegg av bekymringer

Strateger pleier å si at aksjer klatrer oppover en vegg av bekymringer. Med det mener vi at det så og si alltid er noe å bekymre seg for. Akkurat nå er det mer bekymringer enn det pleier, noe som står i sterk kontrast til 2021 da det var svært få skyer på himmelen.

Aktørene i sksjemarkedet liker ikke usikkerhet. Da reduseres risikoappetitten, prosjekter settes på vent, banker låner ut mindre penger, investorene kreve større kompensasjon for å ta risiko, for å nevne noe. Som oftest når derfor aksjemarkedet en bunn når usikkerheten er som størst.

Oversikt over verdensindeksen siden 1970 og noen av de største bekymringene

(skraverte områder er perioder med resesjon)

verdensindeksen siden 1970 og noen av de største bekymringene

Kilde: Macrobond og Danske Bank, Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning

Hva er forventet avkastning?

Historisk har aksjer gitt en avkastning på 6-8 % pr år over lenge perioder. Fundamentalt drives avkastningen av utbytte fra selskapene og vekst i resultatene. Avkastningen på aksjer er 4-5 % høyere enn det man kan få ved å låne penger til staten, og enda litt høyere enn det du får dersom du sparer i bank. Samtidig svinger avkastningen fra år til år betydelig. Som illustrasjonen under viser, sier teorien at avkastningen på globale aksjer i to av tre år ligger mellom -10 og + 24 %. For Oslo Børs er disse svingningene større.

Graf som viser forventet avkastning

Kilde: Danske Bank

Bildet under viser faktisk avkastning på MSCIs globale aksjeindeks siden 1970. I snitt er avkastningen 7 %. 12 av de 53 årene, eller 22 %, ligger utenfor kanalen skissert over. 2022 ligger også an til å bli et slikt år.

Faktisk avkastning på MSCIs globale aksjeindeks siden 1970

Hvor mye risiko bør du ta?

Vi strateger sier ofte at man skal sitte stille i båten når det blir store svingninger på børsen. Et mer konkret, og sånn sett bedre råd, er å holde seg til planen! I første instans krever det at man har lagt en plan. Dersom du har en rådgiver, vil rådgiveren bidra med å avdekke din risikoappetitt. Hvis du investerer direkte på internett blir du stilt en rekke spørsmål for å avdekke det samme. Uansett vet en investor sjelden hvor mye risiko han eller hun tåler før man har vært investert gjennom et slikt "bearmarket".

Det er ingen andre enn du som kan si hvor stor risikoappetitt som er ok for deg, men det vi vet er at det historisk har straffet seg å ta mer risiko enn man tåler. Da vil man typisk bli tvunget til å redusere risiko når den blir stor med den konsekvens at man selger lavt og potensielt kjøper seg inn igjen på et høyere nivå. En rekke studier viser at gjennomsnittsinvestoren taper over 2 % pr år ved å gå inn og ut av markedet. Det er bakgrunnen for at ekspertenes faste råd er å holde seg til planen.

Er banksparing risikofritt?

Aksjer svinger mye i verdi på kort sikt, men jo lenger horisonten er jo mindre svinger de i verdi på sluttidspunktet. Samtidig finnes det også andre former for risiko. Likviditet er en av dem, en annen er inflasjon. I år er inflasjonen i en rekke land den høyeste på 40 år. Fordi inflasjonen har vært så lav lenge, hadde mange glemt at tap av kjøpekraft er en negativ kraft som ligger og tærer på sparepengene. Den er lite synlig på kort sikt, men over tid blir den betydelig. Mange med meg hadde nok vært overrasket over at sparerenten i norske banker har vært lavere enn inflasjonen siden 2014.

Svaret på spørsmålet om banksparing er risikofritt er derfor avhengig av horisonten. Trenger du pengene i morgen er definitivt svaret ja, men om du skal spare i 10 år er svaret nei ettersom man da også med regne med tap av kjøpekraft.

Hold deg til planen og fortsette spareavtaler

Årets fall i markedet er med andre ord ikke unormalt selv om det alltid føles ubehagelig når det svinger. Det vil trolig fortsette å svinge mye den nærmeste tiden fremover. Derfor kan det være fornuftig å bruke denne perioden til å gå gjennom planen, eller eventuelt legge en plan dersom man ikke har en. Skal man ha mer penger i markedet enn man har i dag vil jeg også anbefale å fase penger inn i markedet fremover. Så det bør også være en del av planen. Og avslutningsvis har du en spareavtale som setter penger inn i markedet hver morgen er det kun en endring av planen som er «gyldig» grunn til å endre den avtalen nå.

Hold deg oppdatert innen investeringsområdet

Vil du bli en smartere investor og lære mer om hva som rører seg i markedet?
Få med deg forvalter og makroekspert Anders Johansen også i andre kanaler:

Podcast | Danske Bænkers

Med Aleksander Dahl som samtale- og sparringspartner tar Anders Johansen deg gjennom hva som rører seg i det globale finansmarkedet fra uke til uke.

Hør podcasten Danske Bænkers her

Anders Johansen 
Forvalter og makroekspert
Danske Bank Norge