Forventningsskifte hos amerikanske husholdninger
Denne uken fikk vi en oppdatering på stemningen blant amerikanske husholdninger, en såkalt forbrukertillitsundersøkelse, fra Conference Board. Den viste at betraktningene rundt nåværende økonomiske situasjon fortsatt er nær høyeste nivå siden 2001. Husholdningenes forventninger til egen økonomiske situasjon frem tid falt derimot til laveste nivå siden 2016. Man skal være forsiktig med å tolke sistnevnte som et faretruende signal, da forventningene kan være påvirket av midlertidige forhold som nedstengningen av offentlige etater i USA, handelskrigen med Kina og turbulensen i finansmarkedene i desember. Likevel, når forskjellen mellom husholdningenes vurdering av nåværende og fremtidig økonomisk situasjon har toppet ut historisk, har dette vært en pålitelig resesjonsindikator. Med unntak av i 2001 er nåværende differanse mellom delindeksene for nåværende og forventet økonomisk situasjon på høyeste nivå minst 50 år. Historikken viser samtidig at det er når forskjellen blir mindre igjen, fordi husholdningene oppfatter en større svekkelse i sin nåværende økonomiske situasjon enn i den forventede, at resesjonen tidligere har blitt en realitet. Med andre ord er det når forskjellen blir mindre igjen at det virkelig har vært fare på ferde for den økonomiske utviklingen. Før de tre foregående nedturene i amerikansk økonomi tok det riktignok lang tid fra differansen begynte å falle, til resesjonen inntraff.
Fortsatt positiv rentekurve
Rentekurven er nok den resesjonsindikatoren flest følger med på. Renteforskjellen mellom amerikanske statsobligasjoner med ti og to års løpetid har falt betydelig de siste årene, og er nå på kun 0,17 prosent. En negativ renteforskjell er det som normalt blir ansett som et resesjonsvarsel, men i realiteten har den økonomiske nedturen begynt når renteforskjellen har beveget seg fra negativ til positiv igjen. I gjennomsnitt har det gått om lag 16 måneder fra rentekurven har invertert, til resesjonen har vært et faktum. Interessant nok har S&P 500 likevel i gjennomsnitt gitt 16 prosent avkastning i de tre foregående periodene hvor rentekurven har vært invertert. Vi tror ikke rentekurven blir negativ i 2019, men skulle vi ta feil og det likevel skjer i løpet av året vil dette, basert på historikken, tilsi økt resesjonsfare først i år 2020 eller 2021.
Uten boom, ingen bust?
Bank of America Merrill-Lynch har benyttet såkalt Big Data til å analysere hvor amerikansk økonomi er i konjunkturfasen. Basert på månedlige data for 120 ulike økonomiske og finansielle variabler over de siste 55 årene, forsøker de å definere hvorvidt vi er inne i en 1) sterk ekspansjon, 2) svak ekspansjon, eller i 3) resesjon. Analysen indikerer at en periode med svak ekspansjon begynte etter finanskrisen i 2009 og har fortsatt til og med 2018. Fordi toppen på denne konjunkturoppgangen ser ut til å være bak oss, påpekes det at vi trolig ikke får noen sterk ekspanskjon i denne omgang, også fordi handelskrigen mellom USA og Kina, svakere global etterspørsel og politisk uro i Washington utgjør risikofaktorer. Basert på dataene fra fjerde kvartal 2018, var økonomien heldigvis langt fra det analysen definerer som resesjon.
Gjennom de siste 55 årene er det seks amerikanske resesjoner i datagrunnlaget (de to på begynnelsen av 80-tallet regnes som èn) og bankens analytikere har sett på hvor lang tid det historisk tok fra tilsvarende økonomiske situasjon som i dag, og frem til resesjonen startet. Kortest tid tok det fra juni 1973 til resesjonen i desember samme år (6mnd), mens lengst tid tok det fra april 2006 til resesjonen som startet i januar 2008 (21mnd). I gjennomsnitt tok det 13,3 måneder fra nåværende situasjon til resesjon basert på disse seks historiske periodene, men med en tendens til at nylige resesjoner hadde lengre «ventetid» enn de første i dataserien.
«Duete» FED forlenger oppturen?
Viktig argument mot alvorlig oppbremsing i amerikansk økonomi er også det faktum at sentralbankens innstramminger har vært hyppigst utløsende årsak til resesjoner etter andre verdenskrig. Normalt i en oppgangskonjunktur vil optimismen løftes og økonomien gradvis opphetes med stigende inflasjon, som igjen utløser en kraftig renteoppgang. I dagens situasjon er det ingen tegn til overoppheting, med inflasjon under sentralbankens målsetning og med få tegn til overdreven optimisme i finansmarkedene. FED har som nevnt varslet at de vil se an om det blir flere renteøkninger (noe som kalles en «duete» tilnærming) og dette har bidratt til å dempe resesjonsfrykten. Derfor virker hypotesen om at en svak ekspansjon, som vi har vært igjennom i USA de siste årene, også kan vare lenger enn normalt og ikke nødvendigvis avbrytes av en tung økonomisk krise med det første, troverdig.
Vi mener 2019 vil bli et godt år for amerikansk økonomi og at resesjon er et mer aktuelt tema mot slutten av 2020 eller i 2021. Vi forventer 2,7 prosent BNP-vekst i år og 2 prosent i 2020.
