Mens aksjemarkedet, målt gjennom MSCI World All-Countries, har steget historisk sterke 18 prosent siden første juledag i fjor, har ikke den samme optimismen blitt reflektert i obligasjonsmarkedet. På godt norsk reflekterer førstnevnte en stigende optimisme rundt de økonomiske utsiktene, mens sistnevnte i langt større grad preges av pessimisme. Som kjent kan ikke begge markeder ha rett samtidig og vi tror derfor trenden vil brytes ved at rakettfarten i aksjemarkedet avtar samtidig som markedsrentene etter hvert løftes.

Fallende renter og stigende aksjer

I USA har tiårig statsrente falt fra 2,75 til 2,67 prosent siden jul, mens tilsvarende tyske har falt tilbake til nivåer sist sett i 2016. Låner man pengene sine til den tyske stat i ti år, får man nå en årlig rente på 0,16 prosent. Fordi lange statsrenter reflekterer investorenes forventninger til vekst og inflasjon frem i tid, virker utviklingen motstridende til den voldsomme kursoppgangen i aksjemarkedene.  

Aksjemarkedene har steget i hovedsak av fire årsaker; oversolgte markeder i desember, mer forsiktig retorikk fra sentralbankene, særlig den uventede U-svingen fra FED, forventninger om en slutt på handelskrigen mellom USA og Kina samt troen på at kinesiske myndigheters stimulanser vil bidra til å løfte ikke bare egen økonomi, men også den europeiske. Kursoppgangen har skjedd til tross for svake makrotall og fallende inntjeningsforventninger. 

Mer forsiktige signaler fra sentralbankene har hatt en innvirkning også på markedsrentene, men for lange renter har nok rekken med skuffende økonomiske nøkkeltall hatt vel så stor betydning. Til tross for at makroøkonomene har hatt god tid på seg til å nedjustere sine estimater, er vi fortsatt inne i den lengste sammenhengende perioden med negativ utvikling i Citi Global Economic Surprise Index siden finanskrisen – en indeks som viser i hvilken grad publiserte økonomiske nøkkeltall kommer inn over eller under konsensus forventning. 

Resesjonsfrykten er ikke borte

Den amerikanske rentekurven, målt som renteforskjellen mellom tiårig og tre måneders statsrente, har historisk vært en god resesjonsindikator etter at renteforskjellen blir negativ. Renteforskjellen har falt fra 2,7 prosent i 2013 til 0,2 prosent i dag og dette har sammen med enkelte svakhetstegn i amerikansk økonomi ført til økt fokus på resesjonsfare. En fersk spørreundersøkelse blant amerikanske makroøkonomer viser at 52 prosent forventer en resesjon innen utgangen av neste år, og 77 prosent innen utgangen av 2021. New York FED sin resesjonsindikator har steget til høyeste nivå siden 2008. 

Asymmetrisk risiko i aksjemarkedet

Vår forventning er at likevel vi unngår en økonomisk krise i 2019, og at sannsynligheten har økt for en handelsavtale mellom USA og Kina, som etter hvert vil forsterke det vi mener er stabiliseringstegn i kinesisk økonomi. Kombinert med økende aktivitet i tysk bilindustri og mer stimulerende finanspolitikk, vil bedring i Kina bli en etterlengtet positiv impuls til en skadeskutt europeisk økonomi. Selv om vi tror disse faktorene vil fortsette å støtte aksjemarkedet gjennom 2019, er utfordringen at mye positivt synes å være priset inn allerede. På kort sikt er derfor aksjemarkedet kjennetegnet av asymmetrisk risiko, hvor skuffende nyheter kan få større negativ påvirkning enn tilsvarende positive nyheter kan gi videre kursoppgang, ikke minst knyttet til handelsforhandlingene mellom USA og Kina. 

Renteoppgang kan skape aksjeuro

Vår forventning om gradvis makroøkonomisk stabilisering vil ha konsekvenser også for utviklingen i rentenivået. Selv om markedet i øyeblikket priser inn null prosent sannsynlighet for at FED skal heve renten i 2019, tror vi robust vekst vil fortsette å stramme til det amerikanske arbeidsmarkedet og sørge for fremgang i lønninger og forbruk, som etter hvert vil bidra til at sentralbanken tvinges til å heve styringsrenten en gang. Vi tror den amerikanske tiårige statsrenten vil stige til 2,9 prosent innen seks måneder og at den tyske vil nå 0,35 prosent i samme periode. Hvor raskt og hvor mye rentene stiger vet vi av erfaring kan ryste aksjemarkedene, noe vi så flere ganger gjennom 2018. 

Oppsummert mener vi makrostabilisering vil gi støtte til positiv avkastning (5-7% i lokal valuta) i aksjemarkedet de neste tolv månedene, men ser samtidig at positive utfall både fra økonomisk og politisk risiko allerede synes å til dels være priset inn i aksjekursene, noe som kan begrense potensialet frem til vekst og inntjeningsutsikter faktisk bedres. Analytikerne fortsetter å nedjustere flere inntjeningsestimater enn de oppjusterer og forventet EPS-vekst for globale aksjer i 2019 har falt fra 10 prosent i oktober 2018 til fem prosent i dag. Vi tror inntjeningsveksten vil ende opp mellom en og tre prosent for 2019. Vårt markedssyn medfører at markedsrentene skal opp, noe som normalt vil absorberes greit av aksjemarkedet dersom dette skjer pent og pyntelig, men som også utgjør en risikofaktor dersom det skjer brått og uventet. 


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.