Forventet avkastning fra globale aksjer de
kommende 12 månedene, regnet i euro:

3-8%

Overvekt i aksjer

Undervekt i obligasjoner

Forventet vekst i 2021

Danske Bank forventer et økonomisk oppsving neste år. Tallene er riktignok beheftet med betydelig usikkerhet og avhenger blant annet av hvordan coronasituasjonen fortsetter å utvikle seg.

 Brexit spøker fortsatt – men skremmer oss ikke

EU og Storbritannia har ennå ikke kommet til enighet om framtidige samarbeidsvilkår når britene etter planen skal forlate EU ved årsskiftet. Dermed er en hard brexit fortsatt en reell risiko, og dette kan skape en negativ reaksjon på de europeiske aksjemarkedene. Vi forventer imidlertid at reaksjonen vil bli relativt kortvarig, ettersom risikoen for en hard brexit i stor grad må forventes å være innregnet i aksjekursene i Europa. Samtidig kan bare det å få en avklaring vise seg å bli en lettelse etter flere års vedvarende usikkerhet for både investorer og selskaper. Da vil berørte selskaper endelig få noe konkret å forholde seg til og planlegge etter. Umiddelbart ser vi større oppside for europeiske aksjer ved en fornuftig brexitavtale enn nedsiden er ved en hard brexit. For finansmarkedene kan en hard brexit være som å rive av et plaster – det gjør litt vondt akkurat når det skjer, men verden går raskt videre.

De beste og dårligste aksjesektorene

Årets vinnere i aksjemarkedene har hovedsakelig vært sektorer og selskaper med god strukturell vekst – dvs. en underliggende vekst som er uavhengig av de økonomiske konjunkturene. I en periode med stor usikkerhet rundt den økonomiske veksten har det vært naturlig for investorene å søke mot selskaper som kan levere vekst og god inntjening selv i utfordrende tider. Dette gjelder spesielt IT-sektoren, men også selskaper innenfor helse, kommunikasjonstjenester og e-handel, og det har blant annet løftet amerikanske og danske aksjer i år.

Blant årets dårligste sektorer i aksjemarkedene finner vi sykliske sektorer som energi og finans, som vanligvis klarer seg best i økonomiske oppgangstider. I den siste tiden har vi imidlertid sett en sektorrotasjon, der investorene i økende grad har vendt oppmerksomheten mot sykliske aksjer og begynner å posisjonere seg for bedre tider i 2021, med høyere vekst og mindre usikkerhet. Med vedvarende usikkerhet rundt den globale veksten og varigheten av restriksjoner og nedstengninger, mener vi imidlertid at det er for tidlig å fokusere altfor ensidig på sykliske aksjer. For øyeblikket foretrekker vi det beste fra begge verdener.

Valget i USA er ikke over

5. januar 2021 skal velgerne i Georgia stemme over hvilke to senatorer som skal representere delstaten i kongressen i Washington.

Republikanerne forventes å vinne setene i Georgia, men hvis demokratene vinner begge setene, vil de kontrollere begge kongresskamrene – både senatet og representantenes hus. Det vil gjøre det mulig for Joe Biden og demokratene å vedta en omfattende finanspolitisk hjelpepakke for å løfte den amerikanske økonomien, noe som umiddelbart vil være positivt for aksjemarkedene. På den negative siden vil det øke sannsynligheten for høyere skatter og økt regulering.

Antagelig vil finansmarkedene foretrekke en splittet kongress, der demokratene og republikanerne kontrollerer hvert sitt kammer, ettersom det begrenser hvor mange endringer demokratene kan gjennomføre på det økonomiske området. Det er imidlertid ikke utelukket at partene kan bli enige om en mer begrenset finanspolitisk hjelpepakke – ikke minst hvis den amerikanske økonomien utvikler seg i feil retning.

Regional allokering: Her ser vi størst avkastningspotensial

OVERVEKT I USA:

Vi har redusert vår overvekt, men ser fortsatt potensial

Siden våren har USA hatt solid framgang når det gjelder arbeidsmarked, privat forbruksvekst og bedriftenes kapitalinvesteringer. Imidlertid er økonomien fortsatt ikke fullstendig normalisert, noe som gir forventninger om en kraftig rekyl når etterhvert som vaksinene rulles ut og flere sektorer får medvind. Selskapenes inntjening har ikke blitt rammet like hardt av coronakrisen som i Europa, og vi forventer at den en sterkere økonomi gjennom 2021 også vil gi et betydelig løft i selskapenes inntjening. Samtidig gir den svært ekspansive pengepolitikken til den amerikanske sentralbanken fortsatt støtte til amerikanske aksjer.

Med den nåværende oppblomstringen av viruset i USA ser vi imidlertid en risiko for skjerpede restriksjoner og nedstengninger som kan påvirke økonomien og amerikanske aksjer, og samtidig har det amerikanske aksjemarkedet en høy andel vekstselskaper– dvs. med underliggende høy vekst uavhengig av de økonomiske forholdene. Disse har bidratt til å løfte det amerikanske aksjemarkedet i år, men kan potensielt hemme utviklingen i 2021 dersom investorene får større appetitt på mer sykliske aksjer, som trives best i økonomiske oppgangstider. Derfor har vi nylig redusert overvekten vår i amerikanske aksjer fra 10 til 5 prosentpoeng. Samtidig har vi økt andelen av amerikanske small cap-aksjer, som forventes å dra mer fordel av en økonomisk opptur enn de store teknologiselskapene.

 

UNDERVEKT I EUROPA:

Sykliske aksjer gjør regionen likevel mer interessant

Europeisk økonomi og europeiske aksjer har blitt hardt rammet av coronakrisen. Selv om vi forventer framgang i selskapenes inntjening i takt med økonomiske innhenting i 2021, har Europa fortsatt et lavere langsiktig vekstpotensial enn USA. Samtidig vil den nye bølgen av restriksjoner og nedstengninger på kort sikt legge en demper for økonomisk aktivitet og selskapenes inntjening.

Man kan argumentere for at Europa har ekstra mye å vinne på en vaksine. Dessuten er europeiske aksjer billigere enn amerikanske aksjer og har en større andel sykliske sektorer som f.eks. industri og finans, samt av de delene av syklisk forbruk som ikke er basert på e-handel. I takt med en forventet økonomisk bedring i 2021, forventer vi at investorer i økende grad vil få appetitt på de billigere og mer sykliske delene av aksjemarkedene, noe som kan støtte opp om europeiske aksjer. På kortere sikt er imidlertid en hard brexit en risiko, og de lavere vekstutsiktene i Europa bidrar også til at vi opprettholder undervekt i europeiske aksjer. Imidlertid har vi nylig redusert undervekten fra 10 til 5 prosentpoeng.

 

OVERVEKT I VEKSTMARKEDER:

Forventer høyest avkastning fra asiatiske aksjer

Kina har opplevd et sterkt comeback i den økonomiske aktiviteten siden i vår, og det har virket støttende for vekstmarkedsaksjer generelt – og kinesiske aksjer spesielt. Selv om vekstmomentet ser ut til å ha nådd toppen for denne gangen, målt etter PMI-indikatorer, samt at de kinesiske myndighetene vil begrense stimulansene via finans- og pengepolitikken, forventer vi ikke at vekstraten vil avta så mye at det går ut over interessen for vekstmarkedsaksjer. Den nye handelsavtalen mellom 15 land i Asia og stillehavsregionen vil bidra til å støtte opp om den økonomiske aktiviteten i mange asiatiske land, og valget av Joe Biden som ny amerikansk president demper risikoen for eskalering av handelskrigen mellom USA og Kina. Vi forventer fortsatt svært ekspansiv pengepolitikk fra den amerikanske sentralbanken, noe som reduserer sannsynligheten for en større dollarstyrking enn så lenge, og en svakere dollar og fortsatt lave amerikanske renter gjør det billigere for selskaper i vekstmarkedene å betjene gjelden de har i dollar.

Vi mener fortsatt at vekstmarkedsaksjer er attraktivt verdsatt, og samtidig inneholder vekstmarkedene en betydelig andel sykliske aksjer, som også kan gi støtte til disse aksjene hvis vi som forventet får stigende etterspørsel etter de mer sykliske delene av aksjemarkedene. Derfor opprettholder vi overvekt i vekstmarkedsaksjer, med hovedfokus på asiatiske aksjer, der vi for øyeblikket ser det mest attraktive avkastningspotensialet.

 

UNDERVEKT I JAPAN:

Begrenset potensial på lengre sikt

Japan var etter vårt syn et mindre attraktivt aksjemarked også før coronakrisen, og selv om vi forventer en rekyl i selskapenes inntjening i takt med bedringen av global økonomi, ser vi begrenset potensial på lengre sikt. Verdsettelsen av japanske aksjer ser attraktiv ut, men dette har vært tilfelle i lang tid, og hvis vi får en rotasjon mot sykliske aksjer i løpet av det kommende året – dvs. aksjer som er billig verdsatt ut fra nøkkeltall som P/E og P/B – foretrekker vi vekstmarkedsaksjer og amerikanske small cap-aksjer. Samtidig utgjør den japanske yenen en risikofaktor, fordi yen i perioder med styrket risikoappetitt vanligvis vil være en sikker havn-valuta som svekkes, noe som vil utvanne avkastningen fra japanske aksjer for oss nordmenn. Vi opprettholder undervekt i japanske aksjer.

Obligasjoner: Her ser vi størst avkastningspotensial

OVERVEKT I INVESTMENT GRADE-OBLIGASJONER:

Et bedre alternativ til statsobligasjoner

Investment grade er selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet, og i takt med økt risikoappetitt har vi sett en innsnevring av kredittpremiene på investment grade-obligasjoner – dvs. en reduksjon i den kompensasjonen investorer krever for å låne penger til selskapene, utover rentenivået på statspapirer. Vi anser likevel investment grade som et fornuftig valg for å oppnå en viss grad av sikkerhet i porteføljen i forhold til mer risikable obligasjonstyper. Sentralbankenes direkte obligasjonskjøp vil støtte investment grade hvis økonomien utvikler seg til det verre, og sentralbankenes ekstremt ekspansive pengepolitikk vil ytterligere bidra til å gjøre investment grade til et alternativ til de svært lave eller negative rentene på statsobligasjoner. Vi mener fortsatt at avkastningspotensialet på investment grade er verdt den økte kredittrisikoen sammenlignet med statsobligasjoner, og vi opprettholder derfor vår overvekt.

 

NØYTRAL VEKT I HIGH YIELD-OBLIGASJONER:

Vil være sårbare ved økt volatilitet

High yield er bedriftsobligasjoner med lav kredittkvalitet, og selv om vi har sett en innsnevring av risikopremiene i takt med bedringen av verdensøkonomien, ligger de fortsatt over nivået før coronakrisen. Det er dermed potensial for ytterligere inngang, med kursgevinster som resultat for investorene. Samtidig virker de svært lave eller negative rentene på statsobligasjoner støttende for high yield, fordi investorene søker mot mer risikable deler av obligasjonsmarkedet i jakten på avkastning. Vi kan imidlertid få en utvidelse av risikopremiene i perioder med markedsvolatilitet, eller hvis den økonomiske veksten skuffer. Ettersom vi fortsatt ser noe usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen i 2021, opprettholder vi nøytralvekt i high yield.

 

OVERVEKT I VEKSTMARKEDSOBLIGASJONER:

Det beste valget blant mer risikable obligasjoner

Vekstmarkedsobligasjoner har hatt en sterk utvikling siden våren i takt med økonomisk gjenoppretting og økt risikoappetitt blant investorene. Risikopremiene er redusert, og fortsatt økonomisk framgang kan i samspill med jakten på meravkastning i lavrentemiljøet føre til ytterligere fall i risikopremiene og kursgevinster for investorene. Samtidig støttes vekstmarkedsobligasjoner av solid vekstimpuls fra Kina og en rekke andre vekstmarkeder, og vi forventer ikke at denne impulsen vil synke til et nivå der den utgjør et problem for vekstmarkedsobligasjonene. En ekspansiv pengepolitikk og en svak amerikansk dollar kan ytterligere øke kapitaltilstrømmingen til aktivaklassen, og god økonomisk vekst kan løfte kredittkvaliteten til en rekke vekstmarkedsøkonomier. En styrket dollar – f.eks. i tilfelle økt global usikkerhet – vil være en risiko for vekstmarkedsobligasjoner, ettersom det i så fall vil bli dyrere for vekstmarkedslandene å betjene gjelden de har i dollar. Alt i alt opprettholder vi overvekt i obligasjoner fra vekstmarkedene, som vi anser som det mest attraktive valget innenfor den mer risikable delen av obligasjonsmarkedet.

 

UNDERVEKT I GLOBALE STATSOBLIGASJONER/ INDEKSOBLIGASJONER:

Forventer beskjeden eller negativ avkastning

Rentenivået på globale statsobligasjoner balanserer fortsatt nær historiske bunnivåer og gir beskjeden eller negativ forventet avkastning fra de sikreste utstederlandene. I tillegg kan økt risikoappetitt drevet av økonomisk framgang føre til stigende markedsrenter, som er ensbetydende med fallende obligasjonskurser og ytterligere reduksjon i avkastningen. Vi opprettholder derfor undervekt i statsobligasjoner. Innenfor statsobligasjoner foretrekker vi for øyeblikket indeksobligasjoner framfor tradisjonelle obligasjoner, ettersom et økonomisk oppsving i 2021 kan føre til moderat høyere inflasjonsforventninger, noe som vil støtte opp om indeksobligasjoner. Vi har dermed en mindre undervekt i indeksobligasjoner enn i tradisjonelle statsobligasjoner.