Verdensøkonomien i ferd med å miste toppformen

USA

 Den årlige vekstraten i amerikansk økonomi har akselerert 8 kvartaler på rad – den lengste sammenhengende oppturen siden 1991. Trumps skattereform, stadig flere som får jobb og dermed økt forbrukskapasitet, samt økt investeringsvilje har vært viktigste drivere. Fremgangen har skjedd samtidig som aktiviteten i europeisk og kinesisk økonomi har bremset opp, noe som har bidratt til stadig høyere renteforskjell mot Europa og dermed en sterkere dollar.

Utsikter: Både effekten fra skattereformen og eksportveksten i andre kvartal vil avta. Samtidig vil Trumps ekspansive budsjettpolitikk og et stadig strammere arbeidsmarked med påfølgende lønnsvekst gi en positiv impuls inn mot 2019. Den største risikofaktoren er at vi får en «ketchup-effekt» i inflasjonen og at FED må heve styringsrenten så mye at stimulansen fra finanspolitikken overdøves. For at veksten skal opprettholdes på nåværende nivå forutsettes økt tilgang på arbeidskraft og høyere vekst i arbeidsstyrkens produktivitet. Fordi det nå er flere utlyste stillinger enn arbeidssøkere, og produktivitetsveksten er lav, vil resultatet enten måtte bli tiltagende inflasjon (og flere rentehevinger) eller svakere vekst. Selv om de fleste økonomer ikke forventer en resesjon i USA før i 2020/2021, har selv ikke FED spådd en eneste av resesjonene i landet de siste 60 årene.

Europa og Kina

Utsikter: Europeisk økonomi er svært handelsorientert og er derfor følsom for en eventuell videre eskalering av handelskonflikten. I tillegg skaper både italiensk politikk og økt sannsynlighet for en uryddig Brexit usikkerhet. Arbeidsmarkedet er i bedring og grunnlaget for vekst i det private forbruket er dermed til stede, noe vi tror vil holde vekstratene i regionen på positive nivåer. ECB vil trolig holde styringsrenten uendret til slutten av 2019 og underbygge billig finansiering for husholdninger og bedrifter. I Kina har myndighetene fortsatt mange virkemidler for å opprettholde stabilitet i økonomien. Kombinert med en svakere valuta, som styrker kinesiske eksportselskapers konkurransedyktighet, ser vi ikke for oss en oppbremsing utenfor politikernes komfortsone.

Likevel grunnlag for høyere aksjekurser

Så langt i år har amerikanske aksjer steget over 8 prosent, mens røkla (globale aksjer uten USA) er ned 2 prosent. Her hjemme har riktignok høyere oljepris vært en bidragsyter til 11 prosent oppgang for Oslo Børs. Dersom vi får rett i at veksten i verdensøkonomien ikke svekkes mer enn at aktiviteten fortsetter å være høyere enn gjennom de foregående årene, vil dette sammenfalle med robust selskapsinntjening. Med mindre noe uforutsett forstyrrer bildet gir det grunnlag for videre oppgang i aksjemarkedet de neste månedene. Mens USA har vært i teten lenge på grunn av høyest inntjeningsvekst, sterkest økonomi og valuta, er det en retningsendring på gang. Amerikanske økonomiske nøkkeltall er i sum ikke lenger bedre enn analytikernes forventninger, samtidig som de positive økonomiske overraskelsene (relativt til forventning) stiger fra lave nivåer i Europa og Emerging Markets. Også i analytikernes justeringer av ventet selskapsinntjening har det skjedd et skifte hvor retningen – dog ikke nivået – er bedre for Europa og EM enn for USA.

Potensielle fartsdempere:

1. Handelskrigen vil fortsette: Trump har få insentiver til å moderere sin handelskonflikt med Kina. Økonomien er sterk, amerikanske aksjer er nær toppnivåer og ikke minst har hans oppslutning i meningsmålinger økt de siste månedene. En meningsmåling fra juni viser at 62 prosent av amerikanere mener Kina har en urettferdig handelspolitikk mot USA, noe som gir Trump grunnlag for å tro hans politikk vil føre til et godt resultat i mellomvalget 6. november. En videre eskalering av omfanget av tariffer og tiltak risikerer å svekke veksten i verdensøkonomien og gi negative ringvirkninger til finansmarkedene. 
2. Inflasjonsoverraskelse i USA: det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere og stadig flere bedrifter melder om at største utfordring er å skaffe kompetent arbeidskraft. Gradvis vil dette føre til at lønnsveksten akselererer, noe som sammen med tariffer og en ekspansiv finanspolitikk vil presse inflasjonen og rentene oppover. Historisk har kraftig pengepolitisk innstramming vært den vanligste utløsende årsaken til resesjon i USA.
3. Kombinasjon av svakere vekst og innstrammende pengepolitikk: vi forventer svakere vekst globalt i 2019 enn i 2018, samtidig som sentralbankene gradvis normaliserer renter og oppkjøpsprogrammer. For finansmarkedene betyr dette at likviditetstilførselen fra de fire store sentralbankene (USA, Eurosonen, Japan og UK) blir negativ i første kvartal neste år. Isolert sett innebærer dette høyere renter og dermed større konkurranse mellom attraktiviteten av renteplasseringer og aksjer. Allerede nå tilbyr enkelte amerikanske banker fastrenteinnskudd i 5 år med 3 prosent rente. Avtar veksten i økonomien mer enn forventet er risikoen for pengepolitiske feilgrep større. 

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.